– Han tålte overhodet ikke å tape

Dette intervjuet stod på trykk i den nyeste utgaven (nummer fire denne sesongen) av medlemsbladet United-Supporteren. Bli medlem her!

Her kan du lese mer om hva som stod i den nyeste utgaven av United-Supporteren.

Lenge før Ralf Rangnick fikk tilnavnet «professoren» prøvde han seg i vesle Reutlingen. Volker Joos minnes en ekstremt seriøs og ambisiøs trener som var nærmest besatt av å vinne.

Etter å ha vært trener for Stuttgarts U19-lag i fire år, med blant annet Bundesliga-gull for juniorlag, ønsket Ralf Rangnick å forsøke lykken som A-lagstrener igjen.

Han hadde startet trenerkarrieren allerede som 25-åring, men i begynnelsen var det som spillende trener for lokale smålag. Etter tiden med Stuttgart var det klart for første «ordentlige» trenerjobb som A-lagstrener, for SSV Reutlingen på liganivå tre.

Omtrent samtidig med at Alex Ferguson fikk høre fra en viss Alan Hansen at «du kan ikke vinne noe med guttunger», tok Ralf Rangnick fatt på oppgaven som trener for Reutlingen. I likhet med Ferguson hadde også Rangnick et ungt mannskap. 22 år gamle Volker Joos var på banen i Rangnicks første kamp som Reutlingen-trener, og forteller United-Supporteren at han har et klart minne av Rangnicks debut i Reutlingen foran 1 700 tilskuere på eget gress mot Burghausen.

– Vi vant 2-1 etter å ha ligget under 0-1. Det var ikke en spesielt god kamp, men vi vant i det minste. Seiersmålet kom på et et godt innøvd frispark.

At det ble tre poeng i første forsøk med Rangnick på trenerbenken var nok Volker Joos og hans lagkompiser glade for, men de skulle snart få føle tysk breddefotballs svar på Fergusons beryktede hårtørker. På de seks første kampene gikk Reutlingen på leie tap i tur og orden for Mannheim, Ludwigsburg og Egelsbach. Å påstå at dagens Manchester United-manager tok pent på tapene vil gå inn under blank løgn.

– Han tålte overhodet ikke å tape, sier Volker Joos lattermildt til United-Supporteren og fortsetter:

– Han kunne ikke håndtere tap enten det dreide seg om en kamp på trening, vennskapskamp eller en offisiell kamp. Etter et nederlag var det best å ikke snakke til ham engang, minnes Joos med et smil.

Samtidig er 49-åringen klar på at Rangnick også var meget inspirerende å ha som trener, ikke minst fordi Rangnick evnet å se spillerne som mennesker også utenfor fotballbanen.

– Han er en flott person som man kunne ha det moro med, og han interesserte seg også for private ting. Da jeg var lenge ute med kneskade var han god på å følge opp min situasjon og støttet meg hele veien.

Da Rangnick kom til Reutlingen var det tre og et halvt år før han fikk tilnavnet «professoren», men allerede i SSV Reutlingen var Rangnick ifølge den tidligere midtbanespilleren en mann som ikke var i tvil om hvordan han ønsket at laget skulle fremstå. Kort sagt handlet det om høyt press, intens spillestil med mange løp og hyppige spurter.

Det var en krevende spillestil som ikke passer alle fotballspillere.

– Som trener hadde han klare ideer fra begynnelsen, en konkret plan for hvordan han ville vi skulle spille. Han ville ha løpssterke spillere som alltid kunne starte aggressivt og som også oppførte seg taktisk smart. Personlig passet den måten å spille på meg veldig bra, da jeg var mer en fighter-type og kom inn i spillet gjennom å løpe og jobbe.

– Hvordan var han i garderoben, for eksempel før kamp, i pausen og etter at kampen var ferdig?

– Han ga alltid en klar idé for hvordan vi skulle oppføre oss i enhver situasjon, med taktiske justeringer. Og hvis det ikke gikk som han hadde lagt opp til, kunne han noen ganger bli høyrøstet, sier Joos og lar oss forstå at «høyrøstet» i dette tilfellet er en underdrivelse.

Den tidligere midtbanekjempen, som var i SSV Reutlingen fra 1994 til 1999, erindrer at laget under Rangnick sverget til formasjonene 4-4-2 eller 4-5-1. På treningsfeltet var Rangnick svært delaktig, og han krevde at spillerne var påskrudd hvert sekund av treningsøktene.

– Treningsøktene var veldig intense! De var også preget av ulike taktiske elementer og Ralf la stor vekt på detaljer. Uansett var treningsøktene veldig strukturerte. Av og til tok han pauser for å forklare taktikken. Han var veldig dyktig til å formidle de taktiske tingene, er skussmålet fra Rangnicks tidligere elev.

Volker Joos mener Rangnick var forut for sin tid også når det gjaldt å ta i bruk tekniske hjelpemidler for å måle spillernes yteevner. Også det var noe nytt for spillerne i «Regional Süd», som divisjonen het.

– Jeg husker vi hadde individuelle utholdenhetsøkter der alle hadde sitt eget treningsprogram for hvordan vi skulle løpe med pulsklokker.

Ralf Rangnicks første sesong i SSV Reutlingen endte med en brukbar fjerdeplass. Det ga noe å bygge videre på.

Andre sesong startet også meget lovende. Etter 13 kamper sto Reutlingen med ni seirer, tre uavgjorte og kun ett tap. De største optimistene begynte å hviske om fotball i 2. Bundesliga for første gang siden nedrykket i 1976. Mot jul stoppet imidlertid seiersrekken opp og da julepausen kom hadde Reutlingen plutselig tatt kun to poeng av tolv mulige.

En formdupp kunne alltids rettes opp igjen, men det som virkelig tok bort julefreden for byens svorne tilhengere var nyheten om at Rangnick gikk av som trener midt i sesongen. Og som om ikke det var nok gikk Rangnick av til fordel for naboklubben Ulm, 58 kilometer unna i det sydvestlige hjørnet av Tyskland. For Joos og alle andre som mente de hadde noe på gang med Rangnick som trener, kom trenerbyttet som julekvelden på kjerringa det året.

– For meg og sikkert de fleste spillerne kom det som en stor overraskelse at han skulle bytte klubb midt i sesongen, spesielt siden det var til en rival! Jeg syntes det var synd fordi jeg lærte mye under Ralf og jeg hadde også et godt forhold til ham.

I stedet for et mulig opprykk med Reutlingen, ble det to ganger opprykk med Ulm, en bragd Ralf Rangnick kopierte også i Hoffenheim. Joos fantes ikke forundret da han så hvilken fremgang disse lagene fikk under dagens Manchester United-manager.

– Nei, det overrasker meg ikke at han har hatt denne suksessen. Den veien han gikk var tydelig også i Reutlingen. Allerede i Reutlingen var det klart at han ville jobbe mot å bli en profesjonell trener, sier Joos videre, men innrømmer at han ikke drømte om at Rangnick en dag skulle bli manager for Manchester United.

– Kontrakten med Rangnick som manager i United er bare til juni. Hva er realistisk mål for United under hans ledelse?

– Denne sesongen tror jeg han kan klare å bli blant de fire beste. Hvis han skulle fortsette som manager, vil han med tiden kunne kjempe om ligamesterskapet.

Volker Joos avslutter med en morsom anekdote om Rangnick som trener i Reutlingen. Til tross for at Rangnick var en som var tett på spillerne og brydde seg om dem også om private ting, var det også en trener med autoritær utstråling som de hadde respekt for.

– Jeg må fortelle om da vi var på treningsleir. En ettermiddag vi hadde fri skulle Rangnick stå på vannski. Det gikk ikke så bra … Han falt og rev av en muskel i beinet. Etterpå klarte han nesten ikke gå. Vi spillerne måtte kjempe for å holde latteren i oss, forteller Joos til United-Supporteren med et smil.

49-åringen har ikke hatt kontakt med sin tidligere trener på en god stund, men håper at det kan være mulig med et gjensyn i løpet av året. SSV Reutlingen spiller nå på liganivå fem i Tyskland.

– Jeg ønsker min tidligere trener lykke til i Manchester United, og det ville glede meg om vi kunne treffe hverandre igjen. Vi gamle Reutlingen-spillerne møtes en gang i året for en match. I 2022 vil vi feire vårt 25-årsjubileum som tysk amatørmester og det ville væt en fin anledning for Ralf Rangnick å treffe igjen sine tidligere spillere, avslutter den tidligere Rangnick-eleven Volker Joos.

Her kan du lese mer om hva som stod i den nyeste utgaven av United-Supporteren.