– Vi slo jo Liverpool så ofte…

MED BILDER: Gary Neville is a Red. Fredag snakket han om karrieren sin da han møtte fans i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

I to omganger fredag kveld møtte Gary Neville fans på utestedet Scotsman i Oslo.

Der holdt han først en spørsmål og svar-seanse med Supporterklubbens Lars Morten Olsen. Deretter svarte han også på spørsmål fra tilhørerne, i tillegg til at alle fikk autografer og bilder sammen med én av Uniteds aller største legender.

Her er noen bilder og en kort gjennomgang av noen av tingene som ble sagt?

– Hva savner du mest?

– Jeg savner kampdagene, men det var på tide å gi seg for meg. Det så dere sikkert, sa han til høylytt latter fra de fremmøtte.

– United er imidlertid en fantastisk klubb, og jeg savner vennene mine. Jeg savner å kunne se dem hver dag. Jeg savner også øyeblikkene da vi feiret seirer.

– Jeg ble aldri den samme spilleren etter den siste skaden min, men jeg er glad jeg holdt det gående til jeg var 35 år gammel.

– Måtte du ofre noe for å bli fotballspiller?

– Nei, det var jo jeg som ville spille fotball. Det var det jeg hadde lyst til, så jeg slapp å ofre noe som helst. Jeg så United-kamper allerede fra jeg var 4-5 år gammel – dermed var det en drøm å spille for klubben.

– Jeg drømte om en karriere som Bruce, Irwin og Pallister. Pappa derimot, han pleide å jobbe fra tidlig om morgenen til sent om kvelden. Det var tøffere for han enn for meg, som spilte fotball i noen timer og tjente penger på det.

– Om Class of 92

– Ingen kan gå inn i huset mitt og tippe at jeg var fotballspiller. Jeg samlet aldri på drakter, medaljer eller hang opp bilder. Men, drakten og medaljen fra da Class of 92 gikk til topps i FA Youth Cup? Det har jeg. Grunnen til at jeg har spart på disse, er fordi jeg ser på dette som starten på karrieren min. Dette var det viktigste øyeblikket i karrieren min.

– Stemmer det at du ikke hadde en agent?

– Ja, det å forhandle om kontrakter var enkelt. Jeg tok det jeg fikk og takket ja. Enkelt og greit. Jeg så aldri behovet for å ha agent, for det handler om å si ja eller nei. Og jeg hadde alltid lyst til å spille for Manchester United. Jeg hang meg aldri opp i hvor mange nuller det var på lønnslippen. Det var en drøm å spille for United, og jeg sa hele tiden at jeg ble i klubben så lenge jeg var ønsket.

– Om sangen han fikk av fansen:

– Jeg setter pris på sangen og supporterne. Supporterne har aldri snudd ryggen til klubben eller spillere selv om ting har gått trått. De stolte på manageren og stilte seg bak alle. Det finnes eksempler på spillere som har vært på Old Trafford i en årrekke, men uten å få en egen sang. Å høre sangen om meg gjør meg stolt.

– Når vil SAF gi seg?

– Ingen anelse. Overhodet ingen anelse. Han kommer til å si det til David Gill (adm.dir) den dagen han finner en dato, men ingen andre kommer til å få vite det. Jeg husker godt da han kunngjorde sin avgang sist, og jeg tror han har lært av den feilen. Det ble voldsomme spekulasjoner.

– Står du foran en trenerkarriere?

– Jeg har tatt trenerkurs sammen med Roy Keane, Ryan Giggs, Ole Gunnar Solskjær, Nicky Butt og Phil Neville, men har aldri tenkt noe særlig over tanken.

– Det er imidlertid godt å se at Ole Gunnar Solskjær lykkes. Han har så stor interesse for fotball og et klokt fotballhode. Det la jeg veldig godt merke til mens vi delte garderobe i Manchester United.

– Dine tre beste øyeblikk?

– Det å slå Liverpool? Nei, det skjedde jo så ofte!

1. Debuten

2. Barcelona 99

3. Da jeg løftet ligacuptrofeet som kaptein.

– Tre beste medspillere?

– Jeg vil bare rangere mellom de spillerne jeg selv har spilt med. Da blir det Scholes, Scholes og Scholes. Neida. Men Scholes kommer øverst. Så kommer Giggs og Roy Keane.

– Jeg har sett Scholes siden han var tolv år gammel. Han har alltid vært lav, hatt astma og vært dårlig til å takle. Han var heller aldri særlig rask. Men når folk spør meg om tips til hvordan de skal bli gode i fotball, ber jeg dem om å se til Scholes. Følg med på ham i en hel kamp, så lærer du mer enn noen trenere eller lærebøker kan lære deg.

– De tre spillerne velger jeg for alt det de de har prestert og for alt de har vunnet med Manchester United.

– Men Cristiano Ronaldos prestasjoner i perioden 2006-2008 er det råeste jeg noensinne har sett. Jeg har aldri sett noe liknende. Han var verdens desidert beste spiller på den tiden. Det var helt utrolig.

– Din verste motstander?

Marc Overmars. Det er den vanskeligste motstanderen min. Det var ikke slik at han herjet med meg hver gang – jeg hadde noen gode forestillinger mot ham. Men sjelden har jeg hatt så store vansker med å stoppe en spiller.

Powered by Labrador CMS