Uforstående til kritikken

Dønningene har ennå ikke lagt seg etter sommerens overgangsvindu.

For å si det pent og forsiktig: Sommerens overgangsvindu klarte ikke helt å leve opp til forventningene. I alle fall ikke for de mange United-fans som på forhånd hadde regnet med et rush av dyre verdensstjerner til Old Trafford.

Guillermo Varela, en ukjent 20-åring fra Uruguay, og Saidy Janko, en 17 år gammel sveitser, var ikke akkurat spillerne fansen drømte om eller på noen måte hadde i tankene da vinduet åpnet den 1. juli.  Ikke en gang kjøpet av langtidsmålet Marouane Fellaini, som ble klar helt på tampen, har vært nok til å dempe kritikken mot det som fra mange hold ble – og fortsatt blir – oppfattet som en handlingslammet og ydmyket klubb.

Klønete håndtering

Uansett hva som egentlig skjedde, eller snarere ikke skjedde, er det ingen tvil om at klubben må ta på seg en god del av ansvaret for den frustrasjonen som råder hos mange supportere. Det er forståelig når utålmodige fans reagerer på meldinger som at Ed Woodward, klubbens administrerende direktør og hovedansvarlige for klubbens spillerkjøp/-salg, dro hjem fra Australia for å ta seg av en spillerovergang. Dette skjedde den 18. juli. Deretter? Tyst som i graven.

Nå skal det i rettferdighetens navn tillegges at det ikke var Manchester United selv som meldte at Woodwards overraskende hjemtur hadde noe som helst å gjøre med en spillerovergang. Det var det det engelske presseforbundet som gjorde. Men slike detaljer drukner gjerne fort i kaoset. Skaden var skjedd, og meldingen ble heller aldri dementert fra United-hold.

Skapte forventninger

Likeså, og dette er viktig fordi det bryter så sterkt med det som var det normale hendelsesforløpet da klubbens forrige regime, med Sir Alex Ferguson og David Gill i spissen, gikk til forhandlingsbordet. Som regel var det ingen som visste noe før alt var i boks.
David Moyes derimot, gikk tidlig ut og røpet blant annet hvordan klubben var nære ved å sikre seg Cesc Fabregas. Dermed skapte han naturligvis grobunn for skyhøye forventninger. Og så gikk i steden hele handelen i vasken.

Til en viss grad kan det samme hevdes om Ander Herrera-saken. Den store forskjellen her er at mye tyder på at forventningene om kjøp av Athletic-spilleren ble skapt av helt andre  enn United selv. Likevel; det var den siste lille dråpen som fikk det hele til å flyte over.

– Vi har en stor og sterk tropp

I torsdagsutgaven av The Telegraph, skriver avisens svært respekterte fotballkorrespondent, Henry Winter, om hvordan United-ledelsen har latt seg forundre over de negative reaksjonene som har tilflytt klubben i forbindelse med aktivitetene i overgangsvinduet.

Winter siterer en anonym kilde innad i United-systemet som forklarer følgende om det som skjedde:

– For det første visste vi at dette kom til å bli et vanskelig vindu under en ny manager. Likevel ville ikke klubben ha endret på noe av det vi foretok oss i løpet av overgangsvinduet.

– Wayne (Rooney) var vår største bekymring. Han har vi beholdt. Vi fikk inn massevis av talent med Fellaini og Guillermo Varela. (Wilfried) Zaha er kommet inn i troppen, mens Adnan (Januzaj) har blitt forfremmet. Ingen har forlatt oss, så vi har en stor spillertropp.

Så langt, alt vel. Men, som Winter påpeker ved å henvise til supporternes argumenter: Ingen tungvektere.

– Prisen var for høy

Med hensyn til Herrera-saken, der alt bygget seg opp på vinduets siste dag, for så å sprekke som en ballong, føler United-ledelsen seg tatt fullstendig på sengen. Ikke av Athletic, ikke av Herrera selv, men av ukjente luringer – og måten hele saken ble fremstilt i mediene.
Fra United-hold fremholdes det at jakten på Herrera startet med diskusjoner på Old Trafford, med blant andre David Moyes og Ed Woodward tilstede. Samtalene førte til at klubben bestemte seg for et budsjett den anså forsvarlig for en 24-åring som ennå ikke har representert Spania.

Det ble deretter sendt en forespørsel til Athletic med tilbud om £26 millioner i overgangspenger. Baskerne svarte da ved å henvise til utkjøpsklausulen i spillerens kontrakt (£30.5 millioner), og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt med en overgang dersom denne ikke ble innfridd.

– Summen var for høy, forklarer United-kilden, og legger til:

– Han er en god spiller, men ingen topp, toppspiller.

– Vi driver forretning

Det påstås fortsatt at United har store ressurser tilgjengelig til spillerinvesteringer, både når det gjelder overgangsbeløp og lønnsutbetalinger. Klubben står imidlertid fast på at den skal drives forretningsmessig, og at man derfor ikke skal overbetale. Med beskjeden om at Herrera ville koste dem £30.5 millioner, et beløp som var høyere enn Uniteds verdifastsettelse, endte også forsøket på å overtale Athletic-ledelsen. Dette skjedde ifølge kilden allerede på søndag – altså dagen før ryktene om en overgang begynte å løpe for alvor. Men, på det tidspunktet hadde saken altså ligget død i et helt døgn.

Meldingen om de «tre mystiske mennene» som dukket opp hos det spanske fotballforbundet, angivelig for å fullføre handelen, ble derfor tatt imot med en viss grad av bestyrtelse på Old Trafford.

– De opptrådte som tre falske sjeiker, sier United-kilden forundret. – De hadde ingenting med oss å gjøre.

Disse såkalte «svindlerne» var ansatt i et advokatfirma som gjerne tar seg av Bilbao-klubbens papirarbeide.

Samme dag, altså mandag 2. september, ble United oppringt av mellommenn som hevdet at de kunne ordne en overgang for Herrera.

– De forsøkte å få en finger med i spillet. Mange mennesker involverte seg i saken. De prøvde sågar å skaffe seg et «introduksjonshonorar», sier kilden. 

Her kan du lese hele Winter-artikkelen slik den fremstår i The Telegraph.