Ryan Giggs har nå vært walisisk landslagstrener i to år, og han lyktes med å ta dem til EM-sluttspillet på første forsøk.
Det er bare Gary Speed som har en bedre seiersprosent som Wales-trener enn Giggs, og i et langt intervju med Wales Online går han gjennom sine to år så langt.
Der forteller han blant annet at han har fått råd fra Sir Alex underveis, men også at en ung spiller, som Uniteds Dylan Levitt, har bidratt, og det selv om han ikke har fått spilletid for A-landslaget så langt.
– Da jeg spilte i United så ble vi vant til at det var konkurranse om plassene, og det er det jeg også ønsket for Wales. Tro meg, det blir faktisk en forskjell, hvis alle leverer også på trening. Nivået forbedres og det er noe som tas med inn i kampene.
Annonse
– Se på en spiller som Dylan Levitt, han er bare 19 år gammel, han har fortsatt ikke spilt for oss, men vi tok ham med og han har vært fantastisk på trening. Å se det nivået fra en som ikke har startet en eneste kamp kan bare ha en positiv innflytelse på de andre, sier Giggs – som også er klar på at det betyr mye for en spiller som Levitt selv.
EN A-KAMP FOR UNITED: Dylan Levitt spilte 90 minutter borte mot Astana, men det er foreløpig alt han har spilt for Uniteds førstelag. Han er imidlertid med i den walisiske A-landslagstroppen.
– Jeg så jo begge sider av dette da vi slo gjennom på 90-tallet.
– Ja, som ung spiller man gjerne uten frykt, men man blir også bedre siden du plutselig får trene sammen med de største stjernene, som både kan se deg og finne deg med en bra pasning. De kan også guide deg i riktig retning. Det miljøet er viktig for alle.
– En ung spiller gir energi til hele spillergruppa. De kommer inn, og plutselig må de andre kikke seg over skulderen. De må tenke: «Jeg er nødt til å levere her».
– Jeg så det selv som en av de eldste i United-garderoben etter hvert. Jeg forteller gjerne en historie derfra, hvor jeg ti år på rad møtte Gary Neville på trening. Jeg sier ikke at vi ble late av det, men vi ble i alle fall godt kjent med hverandre.
– Så hentet Sir Alex plutselig Rafael, en ung brasiliansk back. Han løp mot meg uten stans, gjorde masse.
– Da måtte jeg endre både holdningene mine og fokus. Han fikk meg til å heve mitt spill igjen, sier Giggs.
