– Kagawa kan bli eksepsjonell

TAKTISK ANALYSE: I sitt første innlegg for united.no ser Mathias Haugaasen på endringer i Uniteds stil så langt i sesongen.

Publisert Sist oppdatert

Mathias Haugaasen

«Mathias Haugaasen (34) er en norsk fotballtrener og har jobbet i norsk toppfotball siden 2004. Han har tidligere drevet med analyse både for Vålerenga og aldersbestemte norske landslag. Til daglig er han å finne på Norges idrettshøgskole hvor han jobber som stipendiat på spillerutvikling i fotball, samtidig som han er med og trener 2. divisjonslaget Grorud. Han er en livslang United-fan og har besøkt noen av de fremste akademiene i verden gjennom sine studier – deriblant Uniteds treningsanlegg på Carrington ved flere anledninger.»

 

Det er alltid vanskelig å se etter endringer når bare noen få tellende kamper er spilt, fordi man aldri vet om dette er varige endringer eller tilpasninger som er gjort spesielt inn mot de ulike motstanderne United har møtt. Det kan imidlertid se ut til at Moyes allerede nå har gjort noen små justeringer som har vært synlige både i den offensive og den defensive fasen av spillet.

La oss begynne med den offensive fasen.

Den store forskjellen er at United har begynt å bruke kant-innganger i større grad når de angriper, dvs. at kantene beveger seg mer inn sentralt i det oppbyggende spillet. Det er lenge siden jeg har sett akkurat denne type bevegelse hos United.

Når United tidligere ble satt under press så har det gjerne blitt løst ved at de enten løftet frem mot en spiss som enten stakk bredt i bakrom eller møtte, med bredere kanter. Alternativet var at en av spissene, ofte Wayne Rooney senket seg lavt, som en tredje midtbanespiller, for å skape overtall sentralt i banen.

Ikke noe nytt

I kampene frem til nå har de beholdt både spiss og hengende spiss mer sentralt og høyere i banen i oppspillsfasen. I stedet sender United kantene inn sentralt i banen for å bygge overtall. Man har for eksempel sett at Antonio Valencia trekke inn sentralt for å skape overtallet sammen med Michael Carrick og Tom Cleverley.

INN SENTRALT: Antonio Valencia og Uniteds kantspillere trekker oftere inn sentralt i banen enn før.
INN SENTRALT: Antonio Valencia og Uniteds kantspillere trekker oftere inn sentralt i banen enn før.

Denne type bevegelse er ikke revolusjonerende eller nytt. City bruker dette mye, da særlig høyere i banen, og Chelsea under Mourinho har også dette som et ofte brukt virkemiddel. Likevel er det en type bevegelse jeg ikke har sett United benytte veldig systematisk på lenge, da de som oftest har vært mer tilhenger av det tradisjonelle, brede vingspillet.

Gevinsten er selvsagt at man har en Wayne Rooney og Robin van Persie høyere i banen sentralt, hvis man klarer å spille av motstandernes press. Med denne tilpasningen i det oppbyggende spillet, mener jeg at en Shinji Kagawa kan bli helt eksepsjonell i den hengende spissrollen. Hans evne til å bryte ned en motstander med og uten ball fra mellomrom og fremover er noe United har savnet litt i kampene mot Chelsea og Liverpool.

Samtidig har det vært betryggende å se Uniteds defensive spill så langt. På tre seriekamper så kan vi telle på én hånd de antall sjanser United har sluppet til imot. Spesielt synlig har prioriteringene og posisjonering i og rundt egen boks vært. Vidic og Ferdinand opererer nå mye mer sentralt og har blitt mindre dratt ut og vekk fra egen boks sammenlignet med en del kamper i fjor. Samtidig har Carrick og Cleverley vært mye mer tydelige i sin posisjonering, som har gitt et inntrykk av et mye mer solid og trygt defensivt kollektiv.

Utfordringen til nå har vært at Carrick og Cleverley også har hatt en mer defensiv rolle også i det offensive spillet, dvs. at begge de sentrale midtbanespillerne har balansert laget fremfor å jage bevegelser fremover i banen. Jeg opplever at Carrick og Cleverley har slitt litt med å finne den optimale posisjoneringshøyden i det etablerte angrepsspillet. Spesielt synlig var dette i andre omgang mot Liverpool, hvor de ikke var høyt nok til å bidra godt nok med ball og ikke lavt nok til å hindre enkelte av kontringene imot.

Dette er en fase av spillet hvor United tradisjonelt har vært veldig gode, dvs. hvor de spiller en motstander gradvis lavere og lavere og hele tiden har spillvendingsmuligheter gjennom sentrale posisjoner. Det er derfor litt skuffende å se at dette ikke fungerer mot Liverpool, men samtidig så er det små detaljer som må endres for at dette bildet snur betydelig i favør United.

Lurt på sikt

Jeg opplever at de defensive prioriteringene som nå gjøres har gått litt på bekostning av den offensive dynamikken. De defensive justeringene var imidlertid en absolutt nødvendighet hvis vi sammenligner med en del kamper fra i fjor. Jeg ser det kun som et tidsspørsmål før United tar med seg disse justeringene og implementerer det i den offensive kvaliteten som vi alle kjenner fra tidligere. På sikt er jeg ganske overbevist om at både de defensive og offensive justeringene vi har sett antydninger til så langt i sesongen vil betale seg på lengre sikt. United vil ofte møte lag som har mye dårligere kontroll på sentrale rom enn hva er tilfellet med Chelsea og Liverpool. Men selv mot to så godt organiserte lag så har United klart å skape en del situasjoner med rettvendt ballfører i mellomrom, noe som er fryktelig vanskelig å få tilgang til i internasjonal toppfotball. Det er rimelig å anta at denne stilendringen vil betale seg mot svakere motstand.

Så hvorfor bare fire poeng?

Man går ikke bare utpå Anfield og henter med seg tre poeng, og man kan ikke forvente å spille ut et Chelsea-lag med Mourinho-disiplin i sekken. Jeg tror imidlertid at United, med de små justeringene jeg har beskrevet over, ville ha vunnet begge disse kampene om en måned.

Swansea-kampen var solid på alle mulige måter. Chelsea-kampen det samme. Den største utfordringen mot Chelsea var nettopp utnyttelsen fra mellomrom og fremover, og jeg er en av de som savnet en Kagawa som kunne være med å løse opp et slikt kampbilde. Med Kagawa inne som hengende spiss, ville United også kunne frigjøre en Rooney bredere og til en mer friere rolle innover i banen.

Mot Liverpool så fungerte ikke utnyttelsen av byggingen sentralt i like stor grad. Liverpool presser på en annen måte en Chelsea og lå med mye mer kontroll sentralt i banen. Welbeck, som spilte i den hengende spissrollen, ble spist opp av Gerrard og Leiva flere ganger. Dette gjorde at Carrick og Cleverley i mindre grad søkte fremover i banen med ball, og United ble stort sett spillende mot et godt, etablert Liverpool-lag som var fornøyd med å lede kampen.

Paradokset med endringene jeg har beskrevet over, er at United fungerte mye bedre i 2. omgang mot Liverpool hvor de faktisk gikk vekk fra disse kantinngangene men heller holdt kantene mye bredere. Som sagt tidligere så er dette en fase hvor United tradisjonelt er veldig gode, men mot Liverpool så ble innleggene slått så snart man kom rundt på kant uten at det var spesielt gode forutsetninger for United inne i boksen. Tidligere ville United vendt spillet tilbake og motsatt og lett etter de gode mulighetene for gjennombrudd, samtidig som det ville gitt mer tid til å fylle opp i boks. Som også nevnt, så tror jeg det er små justeringer av høyden til Carrick/Cleverley som skal til før United igjen er like gode i denne delen av spillet.

Hva så fremover?

Dersom United ønsker å spille på denne måten, så tror jeg de har bedre utbytte av en Anderson eller faktisk en Kagawa sammen med Carrick. I større grad enn Cleverley er de i stand til å skape ubalanse hos motstanderen gjennom pasninger eller ved å gå forbi én mot én. Utfordringen med å slippe frem en sentral midt til høyere i banen, er den defensive arbeidsradiusen og -frekvensen til Carrick alene. Frem til nå har United omgått dette ved å balansere med to sentrale, men dette har igjen forplantet seg i litt manglende dynamikk i det offensive spillet.

Vi må uansett ikke glemme at dette er tilpasninger som har vært gjort mot to veldig gode lag, og det gjenstår og se om de endrer prioriteringene noe mot svakere motstand – som eksempelvis allerede mot Crystal Palace på lørdag.

SPENT: - Det blir interessant å se hvordan Moyes vil bruke Fellaini på midtbanen, skriver artikkelforfatteren.
SPENT: – Det blir interessant å se hvordan Moyes vil bruke Fellaini på midtbanen, skriver artikkelforfatteren.

 

Det blir spennende og se hvilken rolle Fellaini er tiltenkt i tiden fremover. Moyes uttalte at han trengte en mer fysisk midtbanespiller, og det skal være sikkert og visst at United har fått. Fellaini’s åpenbare styrker er i og rundt begge boksene. Ikke bare for sin egen del, men også ift. å binde opp motstandere og frigjøre rom til andre spillere rundt. Hvilken posisjon han blir benyttet i blir interessant å følge. Hvis han spiller i den hengende spissrollen, går jo dette på bekostning av en Rooney, Kagawa eller Wellbeck i samme rolle. Hvis han spiller sentralt så er kanskje ikke Fellaini den drivende midtbanespilleren som skaper ubalanse ved å dra forbi én mot én. Kanskje vil Fellaini få en friere rolle til å gå fremover i banen enn vi har sett til nå med Cleverley, nettopp fordi gevinsten ved å ha ham i boksen er såpass stor?

Uansett blir det spennende å se United mot Palace.

Jeg kommer tilbake med en ny vurdering etter den kampen.

Mathias Haugaasen snakket med ansvarlig redaktør Dag Langerød

 

Powered by Labrador CMS