Fem ting vi lærte av Tranmere-kampen

Det var mye positivt å ta med seg fra Tranmere-kampen. Her er fem ting vi kan ta lærdom av.

Publisert Sist oppdatert

1. Det var deilig å kunne senke skuldrene

Etter en svært turbulent måned med varierende resultater, skader, negativitet rundt klubben, frustrasjon på overgangsmarkedet og økende skepsis til manager og spillere, var det siste vi trengte en slitekamp borte mot et League One-lag.

Det sørget heldigvis et tent og profesjonelt United-lag for at vi ikke fikk.

Harry Maguire klinket inn den forløsende 1–0-scoringen etter ti minutter, og seks minutter senere hadde Diogo Dalot og Jesse Lingard sørget for at United ledet 3–0 allerede etter 16 minutter.

Det gjorde at både Ole Gunnar Solskjær, spillerne og fansen kunne senke skuldrene i 75 minutter.

Solskjær fikk byttet ut sine største stjerner og unngikk nye skader og en ny nedtur. Den roen og positiviteten kan være gull verdt inn i de to siste kampene nå før vinterpausen.

2. FA-cupen er høyt på prioriteringslista

Harry Maguire, Viktor Lindelöf, Nemanja Matic, Anthony Martial.

Alle har spilt mange fotballkamper den siste perioden. Det hadde også Marcus Rashford og Scott McTominay før de ble skadet.

FORNØYD: Ole Gunnar Solskjær var nok både fornøyd og lettet med avansement og at han slapp skader på flere spillere mot Tranmere.

Med slike erfaringer ville man kanskje trodd at Solskjær ikke ville sendt ut på de fire overnevnte i det hele tatt i en bortekamp mot bunnlaget i League One – på en bane som så ut som en potetåker.

Men nei. Solskjær tok sjansen. Det viser at han ikke tar lett på noe, og at det å komme til en FA-cupfinale er noe som står høyt på lista til nordmannen.

Sammenlikner man med Liverpool, så byttet Jürgen Klopp ut hele laget som slo Wolverhampton noen dager tidligere.

Det endte med 2–2 mot et annet League One-lag, Shrewsbury og en unødvendig omkamp i vinterpausen.

3. Ja, Mason Greenwood er ekstremt tobeint

Hæ? Hvorfor skyter Mason Greenwood straffen med høyrebeinet?

Kanskje mange stilte seg det spørsmålet da unggutten gikk fram for å ta straffesparket som ga oss 6–0 i går. Hittil denne sesongen er det jo først og fremst venstrebeinet som vi har blitt introdusert for.

Men mange vet sikkert også at Greenwood er ekstremt tobeint, noe vi skrev om i denne saken etter forrige sesong.

HØYRE: Mason Greenwood scorer mål med begge føtter. I går tok han straffen med høyrebeinet.

Spissen scoret nemlig 30 mål totalt forrige sesong, fordelt på tre aldersklasser. Da var faktisk 15 scoret med høyrefoten, 14 med venstre og ett med hodet.

Han tar også frispark og – som vi så i går – straffer med begge føtter, utifra hva som passer seg eller han føler for der og da.

Så selv om det nok egentlig er venstrefoten som i utgangspunktet er hans beste, er han altså så å si like god med begge.

4. Harry Maguire må tørre enda mer i Premier League

Vi så det uke etter uke da han spilte for Leicester. En Harry Maguire som forserte fremover med sine lange bein, og skapte ubalanse hos motstanderen.

Så vi vet han kan.

Så langt har vi bare sett små glimt av dette i United-trøya fra vår nye kaptein, men i går så vi det kanskje flere ganger enn vi har sett til sammen i hele sesongen.

Det førte også til at han var direkte involvert i to mål. Først hans egen scoring, og så den lekre assisten til Jesse Lingard på 3–0-målet.

SITT FØRSTE: Harry Maguire scoret sitt første United-mål mot Tranmere. La oss håpe det blir det første av mange.

Og ja, så var motstanderen svakere, og risikoen for at han skulle bli hardt straffet var mindre nå enn i Premier League.

Men igjen, Maguire har vist tidligere at han kan skape ubalanse i et hvert lag på den måten. Kanskje har usikkerheten rundt hva som skjer hvis han mister den vært for stor hittil?

Kanskje må Ole Gunnar Solskjær legge enda mer til rette for at Maguire kan ta med seg ballen fremover?

Vi håper hvert fall at Tranmere-kampen ga Maguire selvtilliten til å prøve enda mer i Premier League.

5. Luke Shaw kan ha godt av konkurransen fra Williams

Opp og ned på venstresiden. Kontroll defensivt. Gode innlegg og pasninger som ble slått fremover. Og til slutt en fortjent assist til Anthony Martial.

Igjen: Vi vet at motstanderen var Tranmere.

Men for Luke Shaw var kampen uansett svært viktig.

Hadde vi fått sett en umotivert og svak Shaw søndag, hadde veien tilbake som vår faste venstreback vært uhyre lang, nå som Brandon Williams har imponert ved flere anledninger.

GOD: Luke Shaw var god på venstrebacken mot Tranmere.

Men heldigvis fikk vi altså se det motsatte. Og det er godt å se at Shaw (som fortsatt bare er 24) ser ut til å ha brettet opp ermene og ikke er klar for å gi fra seg venstrebacken gratis.

Så isteden for at det virket gitt at Williams skulle rett inn på laget mot City og Wolverhampton nå, blir det nå spennende å se hvem Solskjær velger.

Oddsen er kanskje ikke så høy på at de får én kamp hver, eller at Solskjær gjør som mot Liverpool, og kjører Shaw ned i en trebackslinje.

Powered by Labrador CMS