Får en tøff jobb med å tiltrekke seg fansen

Av Andy Mitten

Oversatt av Bjarte Valen

Jeg tror aldri jeg kommer til å bli vant til synet av Manchester United i rosa drakter.

Uniteds skal være rød, hvit og svart, ikke sant?

Blå, fargen United hadde på draktene da de vant serievinnercupen i 1968 og Europa League-finalen i 2017, har mange ganger vært benyttet på Uniteds reserve- og tredjedrakter. Og hvem husker ikke de gule og grønne Newton Heath-inspirerte draktene som senere ble symbolfargene for fansen som gjorde opprør mot Glazer-familien.

Men rosa?!

For meg er ikke det noe bedre enn den for­hatte grå drakten fra 1995/96-sesongen som United aldri vant en kamp med.

AGGRESJON, LIDENSKAP og stolthet er synonymt med rødt. Rosa derimot, er fargen som Norwich City valgte da klubben malte borte­garderoben fordi fargen visstnok senker testosteronnivået og har en beroligende effekt.

Jeg ønsker definitivt ikke å se noen United-spillere bli beroliget og avslappet før de går på banen, men United har faktisk fått en god start med de rosa draktene. Dersom Mourinhos menn fortsetter seiersrekken, og kanskje løfter Champions League-troféet iført rosa, vil jeg muligens endre synspunkt. Men kombinasjonen av rosa drakt og hvite shorts som United benyttet mot Watford minnet mer om en drakt som ved et uhell hadde blitt farget i vaskemaskinen.

Den rosa bortedrakten er imidlertid ikke tilfeldig. Timingen passet perfekt med lanseringen av Uniteds kvinnelag, og fans, av alle lag, har forlengst blitt vant til at klubbene deres presenterer tre nye drakter hver sesong. Adidas ønsker selvsagt å få noe igjen for de enorme summene de hvert år investerer i United som klubbens utstyrsleverandør, og den rosa drakten er allerede meget populær blant kvinnelige supportere.

Ikke la det være noen tvil om at United satser på kvinnelaget. Alle ansatte i ledende stillinger i United ble oppfordret til å ta med seg familien for å overvære Uniteds første hjemmekamp mot Reading. 4.835 tilskuere så kampen, et imponerende høyt tilskuerantall.

ALLE DE ULIKE AVDELINGENE i United har også blitt bedt om å bidra ekstra for at kvinnelaget skal bli en suksess. Dette gjelder blant annet programavdelingen som nå også utarbeider et eget kampprogram for kvinnelaget i tillegg til «United Review» og salgsavdelingen selger effekter på alle hjemmekampene til kvinnelaget.

United vurderer også hvordan kvinnelaget kan tiltrekke seg kommersiell interesse, men denne sesongen er det forventet at prosjektet vil gå med underskudd. Klubben gjør imidlertid sitt for at det blir vellykket. United kontaktet til og med arrangørene av bussturene i forbindelse med herrelagets bortekamper og ba dem sette opp gratis busser og dele ut gratisbilletter til kvinnelagets kamp mot Reading. Regningen tok United. Utvilsomt et positivt grep av klubben, men det viser også hvor viktig det er at kvinnelaget blir positivt mottatt blant fansen.

Manchester United og Real Madrid var lenge de to eneste av de største fotballklubbene på verdensbasis som ikke hadde eget kvinnelag.

NATURLIGVIS ER DET RIKTIG at United nå har et eget kvinnelag. Fotballens popularitet er sterkt økende blant jenter og Manchester er en by som avler frem mange gode talenter på jentesiden. Det var unektelig rart at jenter som var United-fans og ønsket å spille for klubben måtte gå til byrivalen City, eller en av de to Liverpool-klubbene fordi det ikke fantes et alternativ på seniornivå i United.

Manchester City har vært en foregangsklubb på jentesiden i England. For dem har ikke investeringskostnadene vært et problem, ettersom klubbens økonomi har gjort det mulig for dem å investere i mange prosjekter som ikke bærer seg selv rent økonomisk. Akkurat det er en kilde til frustrasjon blant ansatte i United. På Old Trafford renner pengene inn, men Glazer-familien ser alltid måter å kutte kostnader og effektivisere driften på. Klubben ønsket ikke at opprettelsen av et eget kvinnelag skulle fremstå som halvhjertet og ventet til tiden var riktig før kvinnelaget ble lansert. Foruten kostnadene forbundet med oppstarten av laget, er det årlige budsjettet for kvinnelaget ventet å ligge på rundt 500.000 pund og det er heller ikke noen avskrekkende sum for en klubb som Manchester United.

Jeg brukte en god del tid på å studere ulike sider ved kvinnefotballen tidligere i år og så blant annet flere kamper. En av dem var Lyon mot Barcelona i kvartfinalen i Champions League i mars. Over 11.000 tilskuere så kampen og nesten 20.000 var til stede da Lyon møtte Manchester City i Frankrikes nest største by.

Trikken fra sentrum til stadion var full av familier og atmosfæren var fantastisk. Det slo meg at dette var familier du i utgangspunktet ikke hadde forventet å se på en fotballkamp.

I Lyon er ofte herrelagets spillere på tribune når kvinnelaget spilte og de var faktisk den tidligere United-spilleren Rafael, som nå spiller for Lyon, som ba meg se kvinnelagets kamp mot Barcelona. Spillerne på Uniteds herrelag har fremdeles tilgode å se kvinnelaget i aksjon, og de to lagene trener på ulike steder, men klubbledelsen håper forbindelsene mellom de to gruppene kan bli sterkere i fremtiden.

LYON OG BARCELONA ER blant de to beste kvinnelagene i verden. Lyon har den norske stjernespissen Ada Hegerberg på laget, og klubben har vært like dominerende i kvinnenes Champions League som Real Madrid har vært i herrenes. Kvinnefotballen har imidlertid fremdeles en utfordring med å nå ut til massene i England, og det er sjelden at tilskuertallene, som ofte er lave, oppgis.

Flere respekterte og etablerte journalister fokuserer nå mer på kvinnefotballen enn tidligere, men er veldig forsiktige med å påpeke at kvinnefotballen ikke tiltrekker seg mange tilskuere. I avisen Independent slo man nylig fast at City hadde et snitt på rundt 1.200 tilskuere på sine kvinnekamper. Bruker du et begrep som rundt 1.200, er det veldig lite konkret og etterlater flere spørsmål enn svar. For hvor mange er det egentlig som ser kampene? Uniteds første kamp mot Liverpool hadde 829 tilskuere på Tranmere sin bane Prenton Park som tar 16.500. Antall tilskuere på kvinnekamper i «England’s Women’s Super League» gikk faktisk ned sist sesong og tiltrekker seg færre tilskuere enn nivå syv hos herrene.

KONKURRANSEN OM Å TILTREKKE seg fans blant klubbene i Greater Manchester er stor med 11 profesjonelle klubber og en befolkning på rundt 2,6 millioner mennesker. Salford City er et eksempel på en klubb som har lykkes. Da flere av spillerne i Uniteds berømte Class of 92 overtok klubben i 2014 var tilskuersnittet på 140.

I dag er det over 2000 som ser hjemmekampene deres. Mange av supporterne til Salford er fans du tidligere så på Old Trafford, men som av ulike grunner ikke ser Manchester Uniteds hjemmekamper lenger. Dyre billetter er trolig en av årsakene, og billetter til Salfords hjemmekamper kan du få for kun seks pund. Salford har funnet sin nisjé i en by med 245.000 mennesker og det er åpenbart et marked for en ligaklubb her, midt i hjertet av det som en gang var Uniteds nedslagsfelt blant annet med treningsfeltet The Cliff.

Salford har lyktes med å integrere lokalsamfunnet i klubben. De har bygget en egen kultur med en stabil fanbase som går på kampene.

FC United, som også jevnlig har over 2000 tilskuere på sine kamper, har lyktes med tilsvarende grep. Utfordringen for kvinnelagene blir å knekke denne koden, slik at de får til den samme utviklingen. Det blir imidlertid vanskelig. Uniteds reservelag, der de største talentene spiller, sliter med å få 2.000 tilskuere på sine hjemmekamper på Leigh Sports Village.

Folk har rett og slett mer å fylle fritiden med nå. Det hjelper selvsagt heller ikke at Leigh ligger 2,5 mil vest for sentrum av Manchester og er vanskelig å ta seg til om du ikke har bil. Leigh er også den største byen i England uten en togstasjon og en kan spørre seg hvor mange av jentene i alderen 10–25 år, som er de United ønsker å tiltrekke seg, som har egen bil. Manchester United håper at navnet i seg selv vil hjelpe, og det vil det.

Men selv om United er den desidert mest populære blant Manchester-klubbene, kommer ikke flertallet av United-fans fra Manchester. I et større perspektiv kan man si at de fleste United-fans faktisk ikke ser klubbens hjemmekamper og hvorfor skal det være annerledes med kvinnelagets kamper.

JEG HAR LENGE MENT at det ville vært riktig av United å bygge et ny stadion like ved Old Trafford som kan benyttes av de andre lagene i United, U23, kvinnelaget etc. City har gjort det på sitt treningsanlegg like ved Etihad Stadium med en bane som tar 6.000 tilskuere. Uniteds kvinnelag vil i stedet benytte The Cliff til treninger, mens kampene vil bli spilt i Leigh, noen ganger i Altrincham eller Old Trafford om laget skulle ta seg til utslagsrundene i Champions League. Det er selvsagt noe nostalgisk vakkert over at The Cliff igjen blir benyttet på skikkelig vis, men det er tilstrekkelig med plass rundt Old Trafford til å bygge en ny og mindre stadion.

En time før avspark i den første hjemmekampen denne sesongen, mot Leicester, gjorde jeg et intervju på indre bane med Gary Neville og Jamie Carragher. Rundt oss stod flere åpenbart velstående familier som på et eller annet vis hadde fått adgang til område ved spillertunnelen og ønsket å ta selfies med klubb­legendene Gary Neville og Gary Pallister. Men spillerne på Uniteds kvinnelag var der også. Noen studerte oppvarmingen for å lære av øvelsene, mens andre strålte av entusiasme mens de tok bilder av hverandre. Forståelig nok, for mange av dem hadde bare noen uker bak seg som profesjonelle spillere i United.

MEN DE VIL OGSÅ merke at livet som fotballspiller i Manchester United medfører store forventninger og Uniteds kvinnelag har som mål å rykke opp på første forsøk denne sesongen. Jeg ønsker dem og deres rosa drakter alt godt.