En mann for de store anledningene

I et intervju i 2011 snakket Juan Mata varmt om Ryan Giggs, som vi her skal sammenligne Mata litt med først.

– Han er faktisk en av de beste vingene noen gang, og som spiller nå. Jeg følger ekstra med på ham fordi han spiller i samme posisjon som meg. Han er en utrolig imponerende spiller med sine taklinger, sine driblinger og hans generelle stil, sa Mata den gang.

Posisjonsmessig har de kanskje mindre til felles enn før, siden Giggs igjen ofte blir benyttet på sentral midtbane for tiden, mens Mata har spilt i andre offensive roller enn den venstre kantrollen han vanligvis spilte i før. Men noe Mata og Giggs kan sies å ha til felles er det å være en mann for de store anledninger.

Om en ser tilbake på store United-bragder fra de siste 20 årene har stort sett Giggs vært veldig involvert på en eller annen måte. Målgivende pasning i Champions League-finalen i 1999, det samme i 2011. Han var sistemann som scoret i straffekonkurransen i Moskva. Mot Manchester City i 4-3-kampen hadde han tre strålende målgivende pasninger, og var involvert også i det målet han ikke fikk målgivende til. I 7-1-kampen mot Roma hadde han målgivende til 2-0, 3-0, 4-0 og 5-0.

Og det er bare noen kamper. Det fins utallige eksempler på at Giggs har vært kraftig involvert i de store kampene. De kampene som har vunnet oss titler. Og akkurat dette har Juan Mata hatt en egen evne til også.

Chelsea:

Den første av disse finalene var mot Liverpool i FA-cupfinalen på Wembley, en kamp der Chelsea vant 2-1. Kampens første mål ble scoret av Ramires, etter et vakkert gjennomspill av Mata. Spanjolen ble etter kampen kåret til banens beste spiller også.

Den andre var mot Bayern München i Champions League. Da Bayern tok ledelsen ved Thomas Müller i det 83. minutt så det ut som om Chelsea skulle tape nok en finale, og slik ville det nok også ha gått uten Juan Mata. I det 88. minutt slo han corneren som Drogba på strålende vis headet inn i Bayern-målet, og Chelsea hadde dermed fått seg en ny sjanse.

Den tredje var fjorårets Europa League-finale mot Benfica. Først hadde han målgivende til Torres’ 1-0-scoring, før han rett før slutt fulgte opp med målgivende til det avgjørende 2-1-målet: En godt slått corner endte på hodet til Branislav Ivanovic, som headet ballen i det lengste hjørnet.

Spania:

Mata var ikke involvert i VM-finalen i 2010, men i EM-finalen 2012 kom han innpå med få minutter igjen på klokka, og det tok ikke lang tid før han puttet ballen i målet bak Buffon, og med det fastsatte sluttresultatet til 4-0 over Italia. På bildet øverst i saken ser du han feire finalemålet.

Mata er den eneste som har vært innom United som har scoret i en EM-finale eller VM-finale. Han er ellers en av åtte som har vunnet VM. De andre sju er Nobby Stiles, Sir Bobby Charlton, John Connelly, Fabien Barthez, Laurent Blanc, Kleberson og Gerard Piqué.

Valencia:

Den eneste tittelen Mata vant i Valencia var Copa del Rey i debutsesongen 2007/08, og han var svært delaktig i den tittelen. I semifinalen mot Barcelona scoret han to mål i 3-2-seieren hjemme på Mestalla, og sendte Valencia til finalen. Der var Getafe motstander, og Mata roet eventuelle nerver med sin 1-0-scoring i det fjerde minutt. Det ble til slutt 3-1 til Valencia.

Storkamper i Chelsea 2011/12:

Hans første mål i en storkamp var i 3-5-tapet mot Arsenal på Stamford Bridge høsten 2011. Han scoret 3-3-målet, et nydelig mål du kan se etter rundt 3.35 av denne videoen. Mata hadde i tillegg målgivende til Chelseas første mål, med et fint innlegg fra høyrekanten. Senere samme sesong husker sikkert mange 3-3-kampen mot Chelsea, da United kom tilbake etter å ha vært under med tre mål. Mata scoret 2-0-målet med en strålende volley, før han hadde målgivende pasning til 3-0-målet.

I den avgjørende gruppespillskampen i Champions League hadde Mata to målgivende pasninger mot gamle lagkamerater da Chelsea avanserte etter å ha slått Valencia 3-0. I FA-cupen imponerte han ved å score i flere av rundene, og han toppet det i semifinalen mot Tottenham da han scoret et kontroversielt mål i tillegg til å ha to målgivende pasninger. At han denne sesongen imponerte stort mot lokalrivalene QPR og Fulham var også svært populært.

Storkamper i Chelsea 2012/13:

Sesongen etter var den første storkampen på bortebane mot Arsenal, en kamp Chelsea vant 2-1. Chelseas 1-0-mål kom etter en Mata-assist, mens det som ble vinnermålet ble scoret av Mata selv. Neste bortekamp var mot Tottenham på White Hart Lane, og Mata hadde to mål og én målgivende pasning i Chelseas 4-2-seier.

Så ventet en ny kamp mot United, og Ferguson skrev i selvbiografien sin om hvordan United måtte prøve å begrense rommene for å hindre Mata. Denne gangen vant United, men igjen scoret Mata, denne gangen med et lekkert frispark. I 1-1-kampen mot Liverpool kort tid etterpå hadde han målgivende pasning til Chelseas mål.

I 2-1-seieren mot Arsenal i januar 2013 scoret Mata kampens første mål. I april hadde han målgivende til det ene målet i 2-2-kampen mot Liverpool, og i mai scoret han vinnermålet på Old Trafford da Chelsea ble det siste laget som beseiret Fergusons United. Før den siste Premier League-kampen, mot David Moyes’ Everton, risikerte Chelsea å ikke klare Champions League-plass. Juan Mata scoret 1-0-målet i Chelseas 2-1-seier på Stamford Bridge.

I FA-cupen bidro Mata til å redde omkamp mot United for Chelsea da han hadde målgivende pasning til det første Chelsea-målet da de hentet opp igjen Uniteds 2-0-ledelse. I returkampen hadde han målgivende til kampens eneste mål på Stamford Bridge.

Storkamper i Chelsea 2013/14:

Mata fikk mindre tillit under Mourinho, men rakk likevel å få med seg en målgivende pasning mot Tottenham og et mål mot Arsenal før han signerte for Manchester United.

Det er glad vi slipper å møte Mata i flere storkamper. Nå er han rød.