– Det viktigste er å prøve få til at minst én spiller tar steget opp per sesong

Resultatene har blitt bedre, og underholdningsverdien har definitivt blitt større. Ingen av delene er uansett det viktigste i akademiet.

Kjære leser:  Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi i påsken ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak som normalt kun ville vært for medlemmer. Enjoy!


Den siste tiden har vi hatt en artikkelserie på united.no, hvor vi sammen med David Pritt/Academy Review har gått gjennom lagdel for lagdel i akademiet.

Fokuset har der vært på hvilke spillere som er de mest spennende i ulike deler av laget.

I denne saken skal vi prøve å se mer på dagens situasjon i akademiet, og ikke bare på enkeltspillerne i de ulike posisjonene.

Tidligere saker i artikkelserien: 

Nedturen under Sbragia

U23/reserveligaen, Premier League 2, er delt opp i to divisjoner.

Det har United fått merke på den vonde måten.

2017/18-sesongen til U23-laget var nemlig fryktelig svak. Den endte med et skuffende nedrykk i U23-ligaen etter å ha tatt 20 poeng på 22 kamper, i det som var Ricky Sbragias første sesong som U23-trener etter å ha returnert til United etter 12 år borte fra klubben.

Sesongen etter, altså 2018/19-sesongen, endte United på sjetteplass på nivå to, akkurat ikke nok til å sikre kvalifiseringsspill om opprykk.

Med andre ord: nok en sesong hvor en sportslig sett kan sies å ha feilet.

Det hele endte med at Sbragia og United skilte lag – offisielt var det en gjensidig oppsigelse, men fra journalister tett på United ble det meldt at Sbragia ble bedt om å gå.

Ifølge lokalavisa skal spillerne under Sbragia ha blitt frustrerte over dårlig kommunikasjon, uinspirerende spillestil og mangelen på individuell veiledning.

FORLOT UNITED ETTER FJORÅRSSESONGEN: Ricky Sbragia.

Bedre denne sesongen

Ricky Sbragia ble erstattet av Neil Wood, som fikk med seg United-kulthelt Quinton Fortune som assistent.

– Jeg synes Wood og Fortune gjør det veldig godt, sier David Pritt, og det er vanskelig å være uenig med hans rosende ord.

Denne sesongen har vi nemlig fått se et helt annet reservelag.

United ligger i skrivende stund på andreplass, tre poeng bak West Ham på den direkte opprykksplassen – med én kamp mindre spilt enn West Ham (Hammers har dessverre bedre målforskjell). United og West Ham er helt suverene, og det er ni poeng ned til tredjeplassen, og 16 poeng til fjerdeplassen.

Forskjellen i resultater er altså betydelig, men vel så stor er forskjellen i underholdningsverdi. 

Det har rett og slett vært mye mer underholdende å se på Uniteds nest beste denne sesongen enn i de to Sbragia-sesongene. Det virker å være en tydeligere offensiv plan, rett og slett.

Dette blir også tydelig om en ser på noe så enkelt som målforskjellen. United-reservene scoret i fjorårssesongen 22 mål på 22 ligakamper, mens de i 2019/20-sesongen har scoret 45 på (hittil) 17 ligakamper.

En har altså gått fra gjennomsnittlig én scoring per kamp til 2,65 scoringer per kamp. Det er en ganske stor forskjell.

GOD TRENERDUO: Neil Wood og Quinton Fortune.

Mye handler om spillermateriell

Så skal det jo selvsagt nevnes at disse endringene ikke bare har med trenerskiftet å gjøre.

Hvem som egentlig styrer lagene er jo én ting, men det er også helt avgjørende hva slags spillermateriell en har tilgjengelig – og da er en prisgitt hva som kommer opp fra U18-laget.

– Dette går i sykluser. Jeg tror det handler mye om hvilke spillere som har kommet opp fra U18-laget. Spillerne kommer fra det fantastiske U18-laget som vant den nordlige U18-avdelingen (i 2017/18), påpeker Pritt.

Han er helt enig i at United har endret seg betydelig spillemessig under Wood, som selvsagt skal ha en del av æren, men det er ikke vanskelig å være uenig med Pritt om spillermateriell heller når en ser tilbake på spesielt laget fra 2017/18.

Undertegnede tok en tur til Aldershot i september 2017 for å se United-reservene borte mot Chelsea, og United stilte der slik:

Manchester United: Kieran O’Hara – Joe Riley, Tyrell Warren, Matt Olosunde, Demetri Mitchell – Callum Whelan, Ethan Hamilton – Zak Dearnley, DJ Buffonge (Indy Boonen, 79.), Tosin Kehinde (Jake Kenyon, 84.) – James Wilson (Josh Bohui, 79.).
Ubenyttede innbyttere: Theo Richardson, Tom Sang.

SLET: James Wilson var regnet som et kjempetalent noen år tidligere, men skader (bl.a.) gjorde at utviklingen gikk feil vei.

 

Få av disse spillerne var det noe særlig grunn til å ha enorm tro på den gang (Mitchell var vel spilleren undertegnede hadde mest håp om at kunne bli skikkelig god), og det er også få av disse som har imponert veldig etter å ha forlatt klubben. Bare tre av disse 16 spillerne er fortsatt i United – Kieran O’Hara, Ethan Hamilton og nevnte Mitchell, og ingen av dem er ventet å være her fortsatt om to-tre år.

Det er ikke så rart at laget fremstår annerledes, men vi skal selvsagt ikke frikjenne Sbragia – for selv med gode spillere periodevis i 2018/19-sesongen så var fotballen av det heller lite spektakulære slaget.

Hvilken divisjon de spiller i betyr lite

Det er også verdt å huske at resultater ikke er alt. Faktisk betyr det veldig lite, selv om en naturligvis ønsker at spillerne skal bli vant til å være opptatt av å vinne.

Men hvor mye har det egentlig å si hvilken divisjon reservelaget er i? Forskjellen i nivå mellom ulike lag skifter fra år til år, og plutselig kan det være mange lag på nivå to som har en god årgang.

– Jeg tror ikke opprykk er noe som prioriteres siden jeg ikke ser særlig med forskjell mellom de to divisjonene. Det handler om spillerutvikling, så hvis vi  produserer spillere for førstelaget, så bryr jeg meg ikke om at en ikke er i toppdivisjonen, sier David Pritt.

– Jeg er ganske sikker på at både Brandon og Mason aldri spilte i toppdivisjonen, men de er nå førstelagsspillere, så det betyr ikke noe.

Pritt har rett – begge debuterte på reservelagsnivå i 2018/19-sesongen, og har altså ikke spilt i reserveligaens toppdivisjon.

– Det viktigste er å prøve få til at minst én spiller tar steget opp per sesong.

HAR BLITT A-LAGSSPILLERE: Mason Greenwood og Brandon Williams.

U18: Defensive utfordringer

Uniteds U18-lag, som ledes av Neil Ryan (sønn av Jim Ryan) gjør det litt dårligere enn de to foregående sesongene. Det er kanskje ikke noen stor overraskelse heller, når en ser på de spillerne som har tatt steget opp.

Uniteds U18-lag er ganske ungt for tida, og spillere som for eksempel 17-åringen Teden Mengi har i utgangspunktet tatt steget opp til reservene allerede, og spiller U18-fotball mest i forbindelse med FA Youth Cup, som er den eneste turneringen der det virkelig er fokus på resultater heller enn bare utvikling.

Det blir altså feil å være for opptatt av ligaresultatene, hvor en uansett ligger på øvre halvdel – så vidt med en sjetteplass.

I FA Youth Cup har United imponert på veien til semifinalen, hvor en skulle møte favoritt Chelsea.

– Det ville blitt en tøff test borte mot Chelsea, men hvem vet, sier Pritt om sjansene i turneringen.

I ligaen slipper Uniteds U18-lag inn i gjennomsnitt to baklengsmål per kamp. I FA Youth Cup er dette gjennomsnittet redusert til 0,25 baklengsmål per kamp (ett baklengsmål på fire kamper).

MENGI: Forsvaret har vært ganske tett når han har spilt U18-fotball denne sesongen.

Det har altså vært lett å bli imponert over forsvarsspillet i FA Youth Cup – mens det i ligaspillet har vært ungguttas største problem. En kommer her altså tilbake til utfordringene knyttet til at trenerne er prisgitt de spillerne de har tilgjengelig i ulike turneringer.

Uansett fremstår Uniteds akademi på en langt bedre måte enn for bare noen få år siden – og så blir det spennende å se om det bare handler om at det går i sykluser, eller om det er tatt noen grep som vil kunne sørge for god leveranse av spillere til førstelaget i årene som kommer også.

Det er jo tross alt det viktigste.