«De som går på kamp hater å bli fortalt hva de skal gjøre av de som ikke går på kamp»

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

4. juni fikk omsider representanter for Manchester United-fansen møte Glazer-familien. Det var den første gangen dette skjedde siden familien overtok United på kontroversielt vis for 16 år siden, og det skjedde etter omfattende supporterprotester som startet da klubben offentliggjorde at de hadde planer om å bli med i den nye europeiske Superligaen.

Jeg fikk være tilhører til hele møtet, alle de 130 minuttene.

LES OGSÅ: Dette sa Joel Glazer ja og nei til

Det var sterkt og følelsesladet både fra supporterne og Joel Glazer, som lyttet, beklaget og kom med det han tror vil være store uttalelser om det å samarbeide med supporterne.

Den viktigste er at United-fans vil få tilgang til å kjøpe aksjer i klubben, med samme stemmerettigheter som de aksjene Glazer-familien eier.

Det andre er at det vil bli satt opp et rådgivende supporterstyre, slik at avgjørelser som den om Superligaen aldri blir tatt igjen uten at man har sjekket det av med supporterne.

Glazer lovet regelmessig kommunikasjon, og hørtes optimistisk ut da han snakket om sommerens overganger. Han ønsker å hente inn spillere tidlig, men er på vakt mot at United skal utnyttes (i overgangsmarkedet). Han la til at planene om å hente inn enkeltspillere allerede var et stykke på vei.

Han sa ingenting om det – men jeg vet at det er sant – at Jadon Sancho er på lista deres.

Jeg vet også at Kingsley Coman (Bayern München), som United snakket med for ett år siden som et alternativ til Sancho – er blitt fortalt at Uniteds hovedmål denne sesongen er Sancho.

Derfor forventer ikke han å høre noe fra United.

Målet er også enda flere forsterkninger enn det, men det er noe vi alle vet allerede. Ole Gunnar Solskjær snakket jo selv om han følte at han trengte tre spillere for at laget skulle utvikle seg videre.

Men tilbake til Glazer-familien.

Kontakten med dem og dette møtet vil bli møtt med skepsis av supportere, men hvilke supportere snakker vi da om? Uniteds fanbase er så stor at det er mange ulike fraksjoner. Det går nesten ikke an å snakke om United-supportere som én gruppe.

Når jeg selv snakker med pressen så forsøker jeg å reflektere humøret til supporterne som går på kamper og de jeg snakker med hver eneste dag, men jeg kan selvsagt ikke snakke for alle.

Hver av oss har sine egne meninger.

Alle mener de har rett.

Det er ulike grupperinger, men det er også supportere som har en fot i én leir og den andre i en annen leir. Noen er kanskje det som kan karakteriseres som fotballpøbler, mens andre er tidligere fotballpøbler.

Noen ser på sin egen supporterklubb, og føler et fellesskap med dem.

Det er supportere som går på alle kamper, og det er United-supportere som aldri har vært på kamp.

Det er United-supportere som har mange følgere online, men som ingen egentlig vet hvem er i virkeligheten.

Det er supportere som tar på seg hettegensere og uten forvarsel dukker opp foran huset til Ed Woodward eller tar seg inn på Carrington.

Det er fanziner som United We Stand og Red News som selges på gatene og digitalt, og tidligere fanziner som Red Issue er aktive på Twitter.

Det finnes fangrupperinger som The Red Army, fankanaler på sosiale medier og podcaster, youtubere og tiktokere.

Til bortekampene er det supportere som assosierer seg med the Monkey Bus eller the Betty Bus eller the Mostonian Bus.

Kredibiliteten til alle disse – eller mangelen på kredibilitet – får du selv avgjøre.

Når det kommer til kommunikasjonen med Glazers er kanskje MUST, Manchester United’s Supporters Trust, den viktigste gruppa. De har vært der i lang tid, vokste frem fra IMUSA (the Independent Man Utd Supporters Association som startet i 1995), og har en fast plass i fanforumene.

MUSTs store mål er at det er supporterne som skal eie klubben, og de har i lang tid vært i diskusjoner med klubben om at supportere bør få kjøpe aksjer som faktisk har en mening.

LES OGSÅ: MUST og Supporterklubben inngår samarbeid

Det er mange som klager på MUST, men så fort noe skjer så henvender de seg likevel til dem – for eksempel hvis de blir arrestert på en bortekamp.

MUST er også synlige.

De har et kontor på Sir Matt Busby Way, det er ansatte på jobb på kampdager og de representerer medlemmene sine. Ian Stirling, som etter min mening representerer United-supporterne bra, snakket på vegne av dem i møtet med Glazer.

LES OGSÅ: Nå trenger MUST din hjelp

Samtidig har du også noen supportere som mener at United-supportere har solgt sjelen sin bare ved å sette seg ned for å snakke med Joel Glazer.

De bryr seg ikke om at Glazers uansett ikke har noen planer om å selge seg ut eller at de elleve supporterne på fanforumet ikke mottok en eneste penny for å være der. De bryr seg ikke om at de supporterne har lagt ned en massevis med timers arbeid for å forsøke å få til noe som er bedre for United-supportere.

Sammensettingen av fanforumet er likevel langt fra perfekt, og supporterne der er klar over det. Ikke alle de utvalgte er så demokratisk utvalgte som de kunne eller burde vært.

Supporterne som møtte Joel Glazer:

Jeg vil tro at det endrer seg, men jeg kjenner noen av personene der, som nevnte Ian eller Rick McGagh, som leste opp et følelsesladet brev til Joel Glazer i starten av møtet.

Glazer var enig med mye av det, og fortsatte med å beklage en rekke ganger.

De to er såkalte diehard United-supportere som reiser til både hjemme- og bortekamper, og er høyt respektert blant supporterne som går på kamper. De vet hva utfordringene og problemene er, men i stedet for å bare klage om det på nett så er de innstilt på å legge ned den tiden og energien det tar for å utgjøre en faktisk forskjell.

Én av dem flyttet faktisk på hele familieferien sin slik at han kunne være med på det ekstraordinære fanforum-møtet 4. juni.

LES OGSÅ: Disse supporterne pratet med Joel Glazer

David Gill kuttet all kommunikasjon med fansen etter at Glazers overtok klubben i 2005, noe selv hans egne og nærmeste rådgivere fortalte ham var en feil. Kommunikasjonen ble tatt opp igjen i 2011, men det er først de siste årene at det har blitt en klar endring.

Samtalene med supporterne har faktisk også ført til betydelige forbedringer.

Det er et tiår siden billettprisene økte. Det er også en stor del av Stretford End som er gjort om for å forsøke å bedre atmosfæren, og det har fungert.

United «oppførte» seg også bedre enn alle andre storklubber da coronaen slo til. Det var aldri snakk om å utnytte støtteordningene fra myndighetene og jeg kan selv gå god for at United-ansatte (og det er tusen av dem) satte pris på støtten fra arbeidsgiveren sin.

Den støtten kom fra Glazers helt på toppen.

Likevel er det fortsatt store utfordringer – og et gigantisk problem er måten Glazers tok kontroll over United på ved å dytte en stor gjeld på klubben – en gjeld som supporterne har måttet leve med og sånn sett også betale på – i 16 år.

Glazers tar også utbytte for «all jobben» de legger ned.

I samtalene med supporterne nå, sa de at utbyttet bare er tre prosent av inntektene og at de var fullstendig komfortable med gjelden. De påpekte også at de var i ferd med å redusere gjelden helt frem til pandemien slo til.

Det er også andre områder som fansen er samstemte i at ting må skje.

Jeg har selv mer enn noen annen journalist skrevet om behovet for å investere i et noe slitent Old Trafford. I 2015 avdekket jeg også de manglende investeringene i akademiet, og jeg forventet egentlig at jeg da ble svartelistet av klubben.

I stedet takket sentrale trenere i klubben meg for å skrive det jeg gjorde, og investeringene i akademiet er firedoblet siden den gang.

United hater imidlertid å bli stilt til veggs uten sjanse til å komme seg unna.

Hvis en supporter har et problem så vil klubben forsøke å hjelpe, men hvis supporteren går offentlig ut først så kan det være at interessen for å hjelpe daler. Samtidig må det av og til også legges press på klubben. Som Joel Glazer selv sa: «Noen ganger trenger vi en vekkerklokke».

Det fikk de absolutt med de siste protestene, men selv om de som protesterte kanskje så ut som en gjeng med samme mål så var det langt i fra det.

De få idiotene som ødela kamerautstyr eller kastet en flaske på en politimann tar heller ikke bort noe fra det som i det store og hele var en lovlig og fredelig protest.

Det var imidlertid ikke alle som hadde det samme i tankene.

Noen mente at det å bryte seg inn på Old Trafford og gå ut på banen var det rette å gjøre, men andre gjorde ikke det.

Noen ønsker også flere protester, mens det er nok av dem som også mener at målet er nådd – Glazers er kommet til bordet.

United-supporterne har protestert mye sterkere enn City-supporterne har det (som er stumme når det kommer til kritikk av egne eiere), ja, faktisk sterkere enn alle andre supportere – selv om det var overraskende å se at Chelsea-supporterne møtte opp i så stort antall da Superligaen var i ferd med å smuldre bort.

Det var to store United-protester. Den første var før Liverpool-kampen som ble utsatt, mens den andre var én uke tidligere.

Den første ble organisert online, og cirka tusen personer møtte opp.

Den andre ble organisert av mer respekterte personer i United-miljøet – personer som er kjente og som også stoles på av de som går på kamper. Da fikk man umiddelbart en mye større deltakelse. Det var da noen brøt seg inn på Old Trafford og gikk ut på banen og sørget for at kampen etter hvert ble utsatt. Det var en annen protest som sørget for at spillerne ble værende på spillerhotellet i Manchester.

Selv om de har liknende målsettinger så er det altså fraksjoner.

Det er manglende tillit mellom supportere som går på kamper og de som ikke går på kamper, og supporterne som går på kamper hater å bli fortalt hva de skal gjøre fra noen som aldri har vært på kamp.

Det er ekstremt lett å snakke om boikott av kamper når man aldri har vært på en…

Det var sterk misnøye som ledet til mai-protestene, og det fikk Glazer-familien til bordet. Men vil tilbudet deres om å diskutere aksjeordningen faktisk fungere?

Da United ble et aksjeselskap i 1991 så klarte ikke United-fansen en gang å kjøpe alle aksjene som var tilgjengelig. Samtidig var ikke den internasjonale støtten den gangen slik den er nå, og det å kjøpe aksjer var atskillig mer komplekst.

Jeg spurte en sentral person i businessdistriktet i London, som også er United-supporter, om hva han nå tenker om dette:

– Hvis MUST klarer å øke antallet medlemmer og for et stort antall folk til å skrive under så kan det være betydningsfullt. Det blir vanskelig, men det kan kanskje fungere. Glazers må dog akseptere at svært mange aksjeeiere får samme stemmerettigheter som dem selv. Det kan gi supportere betydelig makt, ikke minst fordi investorer ikke vil godta annet enn at A- og B-aksjene gjøres om til ett sett med aksjer.

– Jeg mistenker imidlertid at Glazers ikke ønsker å gi fra seg noe. Fra deres perspektiv gir jo United dem akkurat det de var ute etter – en jevn strøm med penger. Hvorfor skulle de da bevisst gå med på å endre det?

– Det er jo ikke tilfeldig at Joel ikke snakket med supporterne i 16 år før han nå følte at han ikke hadde noen annen mulighet. Det forteller meg at de nå ser situasjonen annerledes, men det kan også være at de leser den feil.

– Ideen om for eksempel maksimalt én milliard pund i supporter-aksjer var og er også en vits, men hvis MUST klarer å skape en situasjon der et stort antall supportere sier at de er villig til å kjøpe aksjer så kan det skje en endring.

– Dette er trolig også en ordentlig test av både MUST og også supporterne. Det er nemlig lett å snakke, men det er noe helt annet å faktisk få til noe konkret. Kanskje viser det seg til slutt at Glazers har gamblet riktig, sa han.

Dette kan virke komplisert, fordi det er det, men det kan være en start.

Og hva er det neste steget etter det?

Det blir opp til Glazers, men hvis ballen kommer tilbake til United-supporterne så er det viktig at vi fremstår som en slags enhet. Det heter tross alt: United we stand, divided we fall!

Her kan du lese flere eksklusive saker på united.no fra Andy Mitten.

Er du lysten på å vite mer eller ønsker å bli informert i MUSTs kamp for et fanstyrt United? Registrer deg helt uforpliktende her – før det i andre halvdel av juni sparkes i gang en større kampanje.

Om Andy Mitten: