– Bilulykken satte ham tilbake

Paul McGuinness om Mads Timm, Bojan Djordjic og Jonny Rödlund.

Publisert Sist oppdatert

I sin faste spalte i United-Supporteren snakker tidligere U18-trener Paul McGuinness denne gangen om de sju skandinaviske spillerne som var i United på juniornivå.

Sist ut er Mads Timm, Jonny Rödlund og Bojan Djordjic.

DEL 1: Joshua King
DEL 2: Magnus Wolff Eikrem
DEL 3: Mats Møller Dæhli og Etzaz Hussain

Mads Timm

– Da Mads kom til United var han et rått talent. Fysisk sterk og god til å drible. Det var et talent vi måtte jobbe med, men en spennende spiller. I slike miljøer som et fotballakademi så trenger man av og til en litt annen mentalitet. Ha evnen til å tenke utenfor boksen, men samtidig må man passe inn i hele kulturen med en garderobe og et lagspill. Vi måtte jobbe litt med den biten, men sånn er det med mange unge spillere.

– Mads var delaktig i en alvorlig bilkollisjon og måtte i fengsel. Da det skjedde hadde han rykket opp på laget over meg. Brian McClair tok ansvar for å følge ham opp i fengsel. Jeg vet at dette var en veldig vond tid for Mads, men Manchester United, og spesielt McClair, gjorde mye for å støtte ham. Jo, vi visste at gutten hadde gjort noe galt, men vi var som en familie og prøvde å støtte ham.

Jeg skal ikke uttale meg om Mads prøvde sitt beste eller ikke, det får han svare på selv.

– Jeg husker United skulle spille bortekamp mot Olympiakos i Champions League, høsten 2002. Uniteds juniorlag skulle spille kamp samme dag mot Olympiakos’ juniorer, og vi var på samme fly som førstelaget. Idet jeg gikk av flyet kjente jeg en arm rundt skulderen. Det var Sir Alex, som ville uttrykke at han hadde veldig tro på Mads. Mads spilte bra i den juniorkampen i Hellas, og bare seks dager senere, mens han fortsatt var bare 17 år gammel, fikk han sin debut for førstelaget mot Maccabi Haifa i Champions League. Dessverre ble det hans eneste førstelagskamp.

– Det er ingen tvil om at Mads hadde potensial til å nå langt, men fotball er et krevende yrke og du må være sterk mentalt også. Mads var åpen og på ingen måte blant de stille guttene i garderoben. En trivelig gutt. Bilulykken satte ham tilbake, det er ingen tvil om det. Han hadde både fysikken og talentet, men det krever enda mer. Det skal mye til for at jeg sier «for et sløseri av et talent». Det sier jeg bare hvis vedkommende har et enormt potensial, men ikke prøvde sitt beste. Jeg skal ikke uttale meg om Mads prøvde sitt beste eller ikke, det får han svare på selv.

Timm kom til United fra Odense, og var i United fra august 2000 til juni 2006. Han fikk proffkontrakt og én obligatorisk førstelagskamp. Mens han var i United ble han lånt ut til Lyn, Viking og Walsall. Etter United spilte Timm for Odense og Lyngby. Han fikk ingen A-landskamper for Danmark.

Jonny Rödlund

– Jeg spilte litt sammen med Jonny Rödlund på Uniteds reservelag, men det er såpss mange år siden at jeg må innrømme at jeg ikke husker så veldig mye av ham. Det jeg husker er at det var et angrepstalent som var i United i én sesong. Det var ikke så vanlig den gangen å hente spillere utenfor Storbritannia og Irland, så han fikk litt oppmerksomhet.

– Jonny var et talent med stor fart. Han spilte på reservelaget med blant andre Lee Martin og Lee Sharpe, så han fikk prøvd seg med virkelig gode spillere rundt seg, og på juniorlaget spilte han på topp en stund med Mark Robins.

Rödlund kom til United fra IFK Västerås og var i United juli 1988 til juni 1989. Han fikk ingen proffkontrakt eller obligatoriske førstelagskamper. Etter United spilte Rödlund for Norrköping, Häcken, Västerås SK, Degerfors, Braga, Energie Cottbus, Beijing Guoan, Enköping og Skiljebo. Rödlund fikk to A-landskamper for Sverige.

Bojan Djordjic

– Bojan var en åpen, trivelig gutt som var lett å like. Han var full av selvtillit og hadde et bra talent. Han hadde denne type «skill» som er så typisk for spillere fra det gamle Jugoslavia.

– Han var den type spiller som tilskuerne  likte å se. Han kunne score spektakulære mål, og sende en glimrende gjennombruddspasning. Jeg hadde ham ikke på mitt lag, så jeg bare observerte ham på trening og noen kamper. Jeg skal ikke si dette for sikkert, men kanskje tok Bojan ting for gitt?

– Muligens jobbet han ikke fullt så hardt som han burde gjort fordi han allerede hadde talentet, og trodde ting gikk av seg selv av den grunn? Eric Harrison sa alltid «ikke la det komme som en overraskelse når du får spille på førstelaget. Du må være beredt». Noen griper sjansen med begge hender, andre ikke. Bare Bojan kan svare på om han gjorde det da han fikk sjansen i United.

– Selv om han forlot United ganske ung, vil jeg si at han som virkelig forstod United, klubbens verdier og hva United handler om. Dette til tross for at han kom fra et annet land. Det er trolig også hvorfor United nå bruker ham i ulike sammenhenger når eks-spillere samles.

Djordjic kom til United fra Bromma­pojkarna, og var i United fra januar 1999 til januar 2005. Han fikk proffkontrakt og spilte to obligatoriske førstelagskamper. I 2000 fikk han det prestisjetunge trofeet «Jimmy Murphy Young Player of the Year». Mens han var i United spilte han på lån for Sheffield W., Aarhus og Røde Stjerne. Etter United spilte han for Glasgow Rangers, Plymouth, AIK, Videoton, Blackpool, Royal Antwerp, Brommapojkarna, Vasalund og Chennaiyin (India). Djordjic fikk ingen A-landskamper for Sverige.

Powered by Labrador CMS