«Bedre i frispilling, og bedre mot etablert forsvar, samtidig som de beholder farten i kontringene»

Publisert Sist oppdatert

Av: Øyvind Eide

United kunne komme opp på like mange poeng som Liverpool, eller så ville Aston Villa komme seg inn i tetkampen.

Dette United-laget viser veldig god form nå, og vant 2-1 mot Villa.

United mot Jack Grealish

Bildet over viser: For at United skulle få en god kamp, så var det helt avgjørende å ta godt hånd om Grealish. Dette er et typisk bilde for Villa i kontringsfasen; de søkte mot Grealish.

Bildet over viser: Dette var United godt forberedt på, og de pakket ham inn med tre spillere raskt. De prioriterte å bruke spillere mot Grealish, og slapp spilleren i støtte. United var flinke til å nekte Grealish rom i starten av kampen.

Bildet over viser: Her ser vi Fred som ligger i nærheten av Grealish. Det var en duell vi fikk se mye til. Selv om Grealish var godt markert, så ser vi Villa som prøver å nå ham med en pasning. De var til tider veldig endimensjonale i angrepsspillet sitt, og ville stort sett angripe gjennom Grealish.

Bildet over viser: Disse ballene kunne Fred bryte, og sette i gang angrep for United. Her er det i forkant av en sjanse for Martial.

Bildet over viser: Men så glapp det. Her ga Fred noen meter til Grealish. Shaw tapte duellen ute på kanten, og Grealish fikk tak i stussballen og kunne angripe rettvendt.

Bildet over viser: Da kunne Grealish angripe rettvendt på siden. Fred måtte holde rikelig med avstand til Grealish, for ikke å bli dratt av uten sikring. Maguire måtte holde plassen inne foran mål.

Bildet over viser: Det kom en overlapp etter hvert, som verken Shaw eller Pogba greide å følge, og så ble det et godt innlegg på bakre stolpe, som endte i en farlig avslutning.

Bildet over viser: Villa skapte mer trøbbel ved å la Watkins angripe i rommet bak Grealish. Da måtte Bailly i dette tilfellet falle av, og kunne ikke stå oppi Grealish. I slike situasjoner der midtbanen ikke rekker ned for å dekke Grealish, så må en midtstopper opp for å presse, men med den avstanden frem til Grealish, og med det løpet som går bak Bailly, så blir det opp til midtbanen å jobbe seg ned igjen for å ta over presset.

McTominay rakk ned, og på rett side, men gikk ikke opp i press igjen. Dermed fikk Grealish plass og kunne crosse ballen. Dette spillet pågikk gjennom kampen – fikk Grealish rom, så ble de farlig med en gang. Greide United å dekke Grealish, så hadde United god kontroll.

Bildet over viser: I andre omgang gjorde Villa ett mottrekk: De byttet en del plass med kantene, så Grealish la seg ute på siden. På den måten spilte de via spillerne sentralt først, for å sentrere forsvarsspillet til United, slik at Grealish fikk mer plass på kanten.

Bildet over viser: På den måten fikk Grealish vært rettvendt mot Shaw uten sikring, og fikk hjelp av Cash.

Bildet over viser: Rettvendt er Grealish mer enn en håndfull. Han var stort sett involvert i farligheter hver gang han fikk ballen. Slik som her, som endte i en avslutning på bakre stolpe.

Bildet over viser: Her er en lignende situasjon, der Villa har spilt United lave. Igjen så sentrerte de United, og spilte ut bredt til Grealish.

I de fleste av disse situasjonene så burde Shaw og AWB få lov til å ligge bredere, slik at de rekker å holde Grealish feilvendt – backene til United ble for smale. Denne risikoen mener jeg de burde tatt, da det aller meste skulle innom Grealish i angrepsspillet før de gikk for avslutning. Derfor blir de også litt forutsigbare, og United kunne tatt sjansen på å «jukse» ut litt.

Endring i frispilling

Bildet over viser: Frispillingen til United har endret seg litt siden de slapp inn mål mot Sheffield United. I denne situasjonen kunne de prøvd å spille via en ledig McTominay, men de gjorde det som jeg savner en del – de slo langt. Ikke det at de alltid må gjøre det. Men ved å slå langt av og til, så kan ikke motstandere stå så hardt oppe. Da tør de ikke være like aggressive i press, og United kan få plass til å spille. Hvis United på død og liv skal frispille hele tiden, slik som de har gjort tidligere, så kan alle lag satse alt på høyt press.

Bildet over viser: Det ble en duell rundt midtstreken, og United vant andreballen og kunne sette spillet derfra. Da var de plutselig rettvendt i mellomrommet, uten å spille en eneste pasning på egen halvdel mot det høye presset.

Bildet over viser: Da kom Aaron Wan-Bissaka seg fri på siden, og han leverte et fint innlegg til Martial som headet ballen i mål.

Når dere ser på disse bildene hva slags balanse Villa er i, så sier det seg selv at det lønner seg å variere frispillingen mot høyt press. Villa havnet i kjempetrøbbel, fordi de hadde tømt seg i det høye presset. Da var det fornuftig å slå langt, slik United gjorde, og United ble belønnet med mål.

Bevegelser

Bildet over viser: United sitt angrepsspill fløyt bedre. De truet flere rom samtidig, og det var bedre samhandling offensivt. I denne situasjonen ser vi Fernandes på vei gjennom, og han fikk en ball fra Fred. Shaw var i posisjon på utsiden, og Pogba imellom, mens Martial gjorde stopperen usikker. United har skapt en fire-mot-to-situasjon mot back og stopper hos Villa.

Bildet over viser: Villa «valgte» å slippe Fernandes, og han kom alene gjennom. Her var det en god mulighet til å lede allerede etter ett minutt.

Bildet over viser: Her var det ikke samtidige bevegelser, men det er allikevel noen ting som er verdt å legge merke til: For det første så er det et hardt løp i bakrom, dette åpner mellomrom, slik at Martial kunne komme ned i rommet. Så kan dere legge merke til hvor tett Fernandes løp på backen. Siden han løp rett bak ryggen på Targett, så vil ikke stopperen kunne komme så raskt ut.

Da får Targett et problem, for han måtte enten følge løpet eller bryte ballbanen. Han valgte her å prøve å ta ballen, og slapp med det Fernandes gjennom. Mings kom etter hvert ut fra stopperplass, og fikk hindret innlegget.

Bildet over viser: De gode bevegelsene fortsatte gjennom kampen. Dette er i forkant av straffen.

Legg merke til hvor mange som er på vei fremover i dette bildet. Wan-Bissaka truet på utsiden av midtbanen til Villa, Rashford og Fernandes strakk ved å løpe i bakrom, sammen med Martial. Dette ga plass til Pogba, som ikke trengte å gjøre så mye. I tillegg kom Shaw på utsiden av bildet, og det var Shaw som fikk ballen. Legg merke til nr seks hos Villa som var litt usikker på hva han skulle gjøre med McTominay, og høyre stopper som lå tett på Martial.

Bildet over viser: Stopperen som måtte følge Martial rakk ikke ut til å dekke rom 2, rommet mellom stopper og back. Ikke den sentrale midtbanespilleren heller (nummer 6), som var litt på vei ut for å være tettere på McTominay om han fikk ballen, og som her er på vei tilbake. På grunn av denne samtidigheten så fikk Pogba mye plass å løpe i.

Bildet over viser: Etter litt kombinasjoner i siderom, så ble Pogba felt. Men alt startet med flere samtidige bevegelser. Jeg har gjennom denne situasjonen prøvd å vise hvordan det påvirker motstander med så mange bevegelser samtidig.

Presset til Villa

Bildet over viser: Villa gjorde mye bra, men slet med å forholde seg til posisjonene til United. Noen ganger så holder det bare å være i gode posisjoner for å overspille motstander. Når United har plassert sine «brikker», så må Villa svare. Her ser vi Grealish som hang på McTominay, og den sentrale midtbanespilleren gikk opp i Fred. Det ville få konsekvenser senere.

Bildet over viser: Nå fikk nummer hos Villa en utfordring: Fred lå veldig lavt, og den andre sentrale fikk nå både Fernandes og Pogba å forholde seg til.

Bildet over viser: Villa greide ikke å forholde seg til disse valgene, og kjørte stopperen opp i Fernandes. Dette ga Rashford muligheter for én-mot-én i bakrom mot backen. Pogba lå alene, og fikk ballen, og kunne utfordre rettvendt.

Bildet over viser: Det samme skjedde igjen. Fernandes og Pogba lå i gode posisjoner i mellomrommet, og vi ser tydelig at nr 6 hos Villa ikke visste hvor kan skulle være. Denne gang lå Martial og okkuperte stopperen, dermed så kunne ikke stopperen gå oppi Fernandes. Da har United tre-mot-én på midten.

Bildet over viser: Via en kombinasjon, så var United rettvendt i mellomrom. Kun via posisjoner, så var United i overtall flere steder på banen. Men de må stå riktig, og om de ikke gjør det, så må de bevege seg riktig.

Konklusjon

United ser bedre ut i angrep. De er bedre i frispilling, og bedre mot etablert forsvar, samtidig som de beholder farten i kontringene.

Denne kampen var en stadig sjakkduell mot Jack Grealish, som United både var dyktige på å løse, men også heldige. Jeg savnet tydeligere trekk de gangene Grealish valgte å gå bredt.

Det var en kamp der United skapte mye, og var gode stort sett gjennom hele kampen. Det er få «downperioder», og det er viktig å bevare de neste ukene.

Dette er Øyvind Eide:

Du kan følge Eide på Twitter her.

Les alle hans taktiske analyser for united.no her.

Powered by Labrador CMS