Manageren som begikk den «ultimate synd»

Da «den walisiske trollmannen» Billy Meredith i 1906 forlot Manchester City til fordel for byrival United, vakte det storm blant Manchesters lille, lyseblå horde. Egentlig ikke så vanskelig å forstå om vi tenker etter. Den hengslete, tannpirkertyggende vingspilleren var tross alt deres største stjerne.

At Meredith i årene som fulgte viste at han var enda bedre i Rødt enn i blått, gjorde ikke saken bedre for hans gamle beundrere.

Men City-fansen skulle få sin revansje – i det minste et stykke på vei. Seks år etter Merediths overgang fant mannen som hentet ham, Uniteds suksessmanager Ernest Mangnall, ut at han ville ha stueforandring. Dermed plasserte han stråhatten der stråhatter hører hjemme, rettet på sløyfen og stakk esken med Havana-sigarer inn i armhulen. Så forlot han Old Trafford — for godt.

Nå kunne historien alltids ha stanset der. Men det ville ha vært for enkelt. Vi var jo så vidt inne på det, at City-fansen skulle få sin revansje, så da er det ikke mer enn rett og rimelig at vi forklarer hvordan:

Som sagt; Ernest Mangnall forlot Old Trafford. Vel ute på gaten, 200 meter oppe i Warwick Road, praiet han den første og beste hestedrosjen han kom over. Kusken ble bedt om å kjøre ham til — jo, du gjettet riktig: Hyde Road i Ardwick.

Vi lemper på litt mer kull, i tilfelle tampen ennå ikke har tatt full fyr:

Samme uken som han hadde avslått et bud fra Manchester City pålydende £1.500 for United-kaptein Charlie Roberts, og bare dager etter at han hadde ført United til et ydmykende 0-1-tap mot den samme byrivalen, humpet og skranglet Ernest Mangnall seg nå gjennom Manchesters regnglatte og beskjedent gassopplyste brosteinsgater. Han var rett og slett på vei for å overta den ledige jobben som manager for den (allerede den gang) forhatte, lyseblå fienden!

Den 45 år gamle Bolton-fødte overløperen, mannen som hadde ledet Manchesters stolthet helt siden 1903 og ført klubben til dens første storhetstid — den som kulminerte med ligamesterskap i 1908, FA-cuptriumf året etter, og nok et ligamesterskap i 1911, var i ferd med å begå den ultimate synd.

Som United-fan var det til og med den gang, for mer enn 100 år siden, lett å skrike opp om svik og bedrag, men det ville ikke ha passet seg overfor en mann som James Ernest Mangnall. Han fortjente mer respekt enn som så. Tross alt var han den første av Manchester Uniteds store managere.

Her kan du lese mer om Ernest Mangnall