- Rivaliseringen med Arsenal passet Ferguson perfekt

Det er tidlig på morgenkvisten, langfredag 18. april i 2003.

Manchester Evening News sin faste United-skribent Stuart Mathieson har sett frem til å sove noen timer ekstra. Han har tross alt fri.

To dager i forveien var han i London og dekket Arsenal mot United. Kampen endte uavgjort 2-2 på Highbury i et intenst drama. United er i førersetet i kampen om ligagullet, men ingenting er avgjort. Mathieson vet at det blir en hektisk sesonginnspurt og er fast bestemt på å lade batteriene på en sjelden fridag.

Så ringer telefonen hjemme hos Mathieson. Kona svarer og får straks en noe oppgitt mine. 

«Gjett hvem», sier hun og strekker røret til den søvnige ektemannen.

Han trenger bare ett forsøk på å gjette. 

«Er du våken», undrer Sir Alex Ferguson.
«Jeg er det i alle fall nå», mumler Mathieson.
«Fint», svarer Ferguson.
«Jeg har en story til deg».

Trengte en «fiende» 

– Day off. What fucking day off, ler Mathieson.

Både United-fansen og Arsenal-supporterne husker den intense rivaliseringen mellom klubbene. Alle har sin favoritt enten man fulgte oppgjørene via TV-skjermen eller var heldig nok til å oppleve dramatikken live.

Den pensjonerte journalisten Stuart Mathieson var ringside og bivånet samtlige bataljer. Det var sjelden vanskelig å finne gode nyhetspoenger å vinkle kamprapportene på.

For å si det mildt.

– Den intensiteten og atmosfæren som utspant seg rundt disse kampene. Det var som en evig gasslekkasje som bare trengte flammen fra én enkelt fyrstikk og så var vi i gang, forteller Mathieson til United-Supporteren.

Men hvor kom egentlig hatet fra? Var det bare to managere med et vanvittig vinnerinstinkt, to vinnerskaller som avskydde tap som pesten?

– Det var en tilsynelatende evigvarig strøm av ingredienser som bidro til denne rivaliseringen. I ettertid har jeg mange ganger tenkt at Arsene Wengers inntreden i engelsk fotball var det beste som kunne skje Sir Alex Ferguson. Han trengte denne rivaliseringen. En skal huske på at Ferguson allerede hadde etablert United som Storbritannias beste lag før Wenger kom til Arsenal. Ferguson var en mester til å skape et bilde av at det er «oss mot resten av verden» og bygget samhold på det. Men han trengte også en klart definert rival, og den rivalen kom i form av Arsene Wenger.

– Omtrent fra det store intet …

– Ja, eller fra Japan for å være presis, men jeg ser poenget ditt. Nesten ingen hadde hørt om han, humrer Mathieson.

Manchester United vant ligagullet i 1993 foran Aston Villa. Året etter var det Blackburn som ble nummer to. I 1995 byttet United og Blackburn plasser på tabellen, men ingen av disse klubbene representerte en tradisjonell rivalisering for United. Dette var også på en tid der Liverpool var nede i en bølgedal og Leeds svingte enormt i prestasjonene. 

– Ferguson trengte en fiende og en rival for å fyre opp sine egne spillere. Wenger passet perfekt, men Ferguson passet også perfekt til Wenger. Ferguson skjønte fort at Wenger var en vinnerskalle. Begge bedrev «Mind Games» og det var nytt. Tidligere hadde Ferguson nesten hatt monopol på dette spillet, erindrer Mathieson. 

Fremdeles sint på Campbell

Den pensjonerte journalisten hadde hundrevis av samtaler med Ferguson. 

Han husker likevel fremdeles godt hvorfor United-manageren ringte på morgenkvisten 18. april 2003.

– Kampen var jo for lengst ferdig. Den hadde endt med et viktig poeng for United, rødt kort til Sol Campbell for en albue på Ole Gunnar Solskjær, suspensjon og en minikrise for Arsenal i innspurten. Ferguson syntes likevel at Campbell hadde sluppet «for billig» unna etter albuen mot Solskjær og ville plante en story hos oss. Det var Ferguson i et nøtteskall. I krig og kjærlighet er det meste tillatt, og nå var det Fergusons kjærlighet til United og krigen mot Arsenal, som fikk Ferguson til å melke situasjonen.

– Det hendte jeg la på røret etter en samtale med Ferguson og tenkte «Himmel og hav, kan jeg virkelig skrive dette»? Noen ganger gikk han for langt, men han var besatt av tanken på å vinne, forklarer Mathieson.

– Det ble for dumt

Det er ingen tvil om at rivaliseringen mellom United og Arsenal ble intensivert da Wenger byttet Nagoya Grampus Eight og Japan med Highbury, Nord-London og Arsenal.

Det mange regner som startskuddet kom imidlertid flere år i forveien. 20 oktober 1990 for å være helt presis.

Det er ikke bare Ruud van Nistelrooy som vet hvordan det føles å brenne straffespark for så å få en hånende Arsenal-spiller til å danse krigsdans og lire av seg ukvemsord opp i ansiktet. I februar 1988 hadde Brian McClair sjansen til å berge omkamp i FA-cupen mot Arsenal på Highbury, men i sluttsekundene blåste han straffesparket himmelhøyt over mål.

United tapte 1-2 og Uniteds FA-cupeventyr var over. Det var imidlertid ikke feiden mellom Nigel Winterburn og Brian McClair.

Da United og Arsenal møttes på Old Trafford høsten 1990, barket de to sammen og utløste et masseslagsmål der 21 spillere var involvert. Den tidligere United-spilleren Clayton Blackmore har bedyret sin uskyld til US tidligere.

Uten å trekke waliserens versjon i tvil har det i ettertid har det blitt etablert en slags sannhet om at det kun var Arsenal-keeper David Seaman som bivånet det hele som tilskuer. 

Arsenal ble trukket to poeng, mens United ble trukket ett.

Brian McClair forklarte hva som skjedde i et tidligere intervju med United-Supporteren.

– Winterburn kom med en grusom takling på Denis Irwin. En som fort kunne brukket foten til Denis. Jeg reagerte umiddelbart og så var det hele i gang, sa McClair.

– Det ble gjort et stort nummer ut av det iskalde forholdet mellom Winterburn og meg og til slutt ble det hele bare for dumt. Ikke lenge etter tok jeg kontakt med ham og sa dette har vart lenge nok. Winterburn var enig og vi skværet opp. Vi kommer aldri til å bli bestevenner, men vi satte i det minste en sluttstrek for feiden, forklarte McClair.

Første del av denne saken ligger åpen for alle lesere på united.no. Resten av historien vil du finne i United-Supporteren. Der snakker Mathieson mer om det legendariske oppgjøret der Roy Keane og Patrick Vieira røk i tottene i spillertunnelen på Highbury, han ser tilbake på Old Trafford-oppgjøret der Martin Keown og Ruud van Nistelrooy barket sammen og Mathieson ser fremover og spår om vi noen gang vil se en lignende rivalisering i fremtiden.