Få full tilgang til united.no

  • Alle pluss-artikler
  • Lytt til podkasten Uno+
  • Billetter og turer til Old Trafford
  • Gode rabatter i nettbutikken
  • Medlemspris på Viaplay Total Pluss

Fra 59kr/måned uten binding - eller 499kr/år

Bli medlem nå

Michael Carrick mot Brighton.

UMIDDELBARE FØLELSER:

«Det var ikke United som var det best coachede laget»

Publisert Sist oppdatert

Her er de umiddelbare følelsene til ansvarlig redaktør Dag Langerød etter 2-3-tapet mot Brighton i 3. runde av ligacupen.

  • Michael Carrick skal ha for laguttaket, synes jeg. Jeg trodde han kom til å feige litt ut og sende utpå et enda sterkere mannskap, og selv om det ble exit så står jeg for at det var rett. For å si det sånn - av og til må også Bruno tas vare på. Selv når etterpåklokskapen er at det ble tap.

  • Michael Carrick må likevel være bekymret over prestasjon og resultat, det han står som ansvarlig for.

  • Han bør også ta innover seg buingen ved fulltid, som ikke var ufortjent. På min spillerbørs kom ingen over 5eren de startet med individuelt og kollektivt var dette igjen svakt - eller mer brutalt: Litt ingenting. 

  • Vi ledet altså 2-1 på overtid av overtiden mot Everton. Så var det 11 mot 10 i over en time mot City, og her hadde vi 2-0-ledelse etter ti minutter. Likevel har alle disse tre kampene endt med nedtur, de to siste kampene har også vært direkte svake, som her de siste 75 minuttene. Det må bekymre hovedtreneren.

  • Det bekymrer i alle fall meg. I stedet for at 2-0 ble starten på et greit avansement og litt ro og tro, så skapte det for meg bare enda flere spørsmål rundt enkeltspillere og Carrick selv.

  • Det er bare et par uker siden jeg kjente på en trygghet rundt det jeg så, fordi jeg kjente igjen det beste fra forrige sesong, men måten dette nå faller fra hverandre er nesten spektakulær, fordi det plutselig er så lite igjen av det som var kjennetegnet frem til sommeren, gjennom en del av sommeren og i 50 minutter av Ipswich-kampen.

  • Vi kommer jo ikke unna at det klart best coachede laget på Old Trafford onsdag, med den tydeligste og til slutt mest effektive stilen, tross en del skader, var bortelaget.

  • Enkeltspillere er nå i svak form eller leverer som en konsekvens av dårligere selvtillit, det er sprekker i kollektivet og det lyste frustrasjon - og en dose rådløshet, virket det som -  fra Carrick på sidelinjen da 2-3-målet ble satt inn.

  • Jeg vil si at Diogo Dalot er i så svak form at han må vurderes på benk mot Fulham, selv om jeg er usikker på alternativene og Ayden Heaven viste her at han ikke har nivået inne. Så hard må det være lov å være, etter to så svake prestasjoner som de leverte.

  • Youri Tielemans var min bestemann før pause, og i det som var en for variabel prestasjon av for mange så dro jeg ham og Marcus Rashford opp et lite hakk foran de andre på spillerbørsen. Fordi Tielemans kvalitet når han er god er på så høyt nivå, og fordi følelsen er at noe kan skje med Rashford, i motsetning til en del andre.

  • Min sistemann i topp-3 ville vært Leny Yoro, selv om han koblet det meget gode til en del direkte svakt også.

  • Jeg elsket å se Shea Lacey score og juble. Han har ventet på sin første start, som dette var. Han har brukt tid, vært tålmodig og nå fikk han vist seg frem noe. Mens han kysset United-logoen så tenkte jeg mitt om hans tre og et halvt år yngre lagkamerat, JJ Gabriel, som kunne vært med her, som kunne utgjort en forskjell her.

Powered by Labrador CMS