– Man må være tålmodig

– Moden nok når sjefen sier det

Som fremadstormende unggutt er det lett å få for høye tanker om seg selv – et problem United sliter med per dags dato, hvor spillere som Paul Pogba og Ezekiel Fryers har forlatt klubben.

Butt påpeker at det ikke er spillerne selv som vet når man er modne nok for førstelagsspill.

– Man tenker at man er klar når man er juniorspiller, men det kan jeg garantere at man ikke er. Jeg spilte i Champions League mot Barcelona, da vi vant 4-0, og jeg var aldri klar for det. Jeg var 18 år og spilte kun på grunn av utlendingregelen – jeg var aldri virkelig klar.

– Uansett hvor bra det er å tro man er god nok til å erobre verden på den alderen, er det treneren eller manageren som vet når du er gammel nok, så man er nødt til å være tålmodig.

Mange tidligere United-spillere, deriblant Class of 92, er fortsatt tett tilknyttet klubben. Butt mener det kun er positivt.å ha tidligere spillere unggutter ser opp til i klubben.

– Jeg tror United vil dra fordel av alle i Class of 92, ikke bare meg. Scholesy var trener (før han gjorde comeback), Gary Neville har en ambassadørrolle. Man har klubben i blodet allerede. Hele familien er United-fans og jeg har den samme interessen for klubben.

– At folk som Ryan Giggs og Scholes blir i klubben for å være trener gjør bare godt, spesielt for ungguttene – det husker jeg fra da jeg var ung. Vi hadde Brian Kidd og Nobby Stiles, en europacupvinner og en verdensmester, og man tenker at uansett hva de sier burde man høre på dem.

– Folk ser opp til Giggsy, Scholesy og kanskje meg selv, siden vi har gjort det. De kan ikke si: «Hva vet du om det?». Både Ryan og Scholesy vet naturligvis, og det er bra hvis de blir.

– Giggsy er en naturlig manager i mine øyne. Jeg vet ikke når, men han har den evnen, den væremåten for å bli en god manager. Scholesy er lik og kan bli en bra manager eller trener. Man vet ikke hva man vil bli før man har prøvd det. Man skulle aldri trodd at Mark Hughes kom til å bli en manager. Jeg forsøkte selv å være pundit på tv, men likte det ikke. Hadde jeg ikke forsøkt det, hadde jeg ikke visst om det var noe for meg.

Savner garderobekulturen

Når man legger opp som spiller er det alltid noe man savner, og Butt – som så mange andre – mener timene i garderoben før og etter kamp og trening var helt unik.

– Alle spøkefuglene i garderoben – de var fantastiske karakterer. Scholesy var fantastisk, men han kom unna det siden han var så stille. Giggsy, Keaney – det var en herlig lagmoral i laget. Det er viktig om man skal bli suksessfull.

Det har blitt en klisjé, og mange klubber omtaler seg selv som en «familieklubb», en klubb som behandler hverandre som en familie. I Manchester United er det imidlertid tilfelle, sier Butt.

– Jeg får fortsatt julekort fra manageren og støtteapparatet og jeg snakker fortsatt med kantinedamene og resepsjonistene. Jeg kan reise dit når jeg vil og det er fantastisk. Det er en familie og ser etter både de unge spillerne som holder på å slå gjennom samt de eldre spillerne. De fleste spillerne jeg har spilt med har holdt seg i området siden.