Turneringen som «ingen» ønsket

Dagens innsender tar oss med på en interessant reise tilbake i tid.

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til leserbrev@united.no. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Av: Jan-Erik Hopland

European Cup? You’re ‘aving a laugh! We’ve got the Screen Sport Super Cup!!

Flere enn meg som sliter med å huske tilbake til alle detaljer i tiden rundt Englands mørkeste fotballtid? I min jakt på interessante match day-programmer kom jeg over noen programmer fra 1985 som jeg ikke helt klarte å plassere.

Programmer fra The Football League Super Cup?! Kanskje har det sammenheng med at jeg akkurat hadde fått smaken på øl rundt denne tiden, men noen slik cup kan jeg ikke huske fra de glade 80-åra….. Uansett, min interesse var vekket og jeg kastet meg over verdensveven for å finne ut hva dette var for noe. Mine funn tenkte jeg kanskje var en interessant kuriositet for flere. Derav dette leserbrevet.

1985 var som kjent et dårlig år for engelsk fotball. Blant andre stygge hendelser mistet 39 Juventus-supportere livet før Europacup-finalen på Heysel stadion. Dette var dråpen som fikk begeret til å renne over for UEFA, som utestengte engelske lag fra europacuper på ubestemt tid.

De 39 supporterne som mistet livet minnes den dag i dag.

Rent sportslig var dette katastrofalt for ambisiøse engelske klubber, men også finansielt ville engelsk fotball merke konsekvensene av manglende euro aways.

Foran sesongen 1985-86 hadde 6 engelske klubber, deriblant Manchester United som slo Everton i FA-cupfinalen i mai 1985, kvalifisert seg til europacupspill. Dette satt imidlertid UEFA sin utestengelse en effektiv stopper for. For å bøte på inntektsfrafallet kom ligaen opp med en erstatning; The Football League Super Cup!

Så som så kvalitet, men her er logoen til Screen Sport Super Cup.

For United medførte turneringen at istedenfor å spille mot motstandere som Benfica, Sampdoria og Atlético Madrid, skulle man nå spille mot serievinner Everton og Ligacup-vinneren fra andredivisjon – Norwich – i et gruppespill. Etter gruppespillet skulle de to beste lagene gå videre til semifinaler over 2 kamper, før vinnerne av semifinalene skulle spille om retten til å kalle seg cupmester, også over to kamper. Gruppe 2 bestod for øvrig av Liverpool, Southampton og Tottenham.

Kanskje ikke så merkelig, men Ligaen strevde med å finne sponsor til sin nye «Supercup», og i mangel av en corporate partner, kalte de den “The Football League Super Cup”. De hadde riktignok nesten napp hos et bryggeri, men den avtalen falt i fisk. Sannsynligvis fordi bryggeriet fant ut at det kanskje ikke ville ha navnet sitt assosiert med en cup som for alle praktiske formål hadde oppstått som følge av en katastrofe etter en lang dag med inntak av sterkt Belgisk lager. Til slutt maktet de imidlertid å få en sportskanal – Screen Sport – til å sponse turneringen, og The Screen Sport Super Cup var født.

Interessen for denne “trøstecupen” var imidlertid alt annen enn høy. Fotballen i England hadde et imageproblem på grunn av hooliganisme. I tillegg var det ikke fotball å se på engelske skjermer før i 1986 på grunn av uenighet mellom ligaen og ITV/BBC om penger. På dette tidspunktet hadde de store klubbene allerede begynt å snakke om en «Super League». (det som senere skulle bli The Premier League). Alt var med andre ord ikke helt på stell i engelsk fotball i 1985.

Turneringen førte til overraskende lavt tilskuertall.

Med dette bakteppet startet United sin Screen Sport Super Cup-deltakelse hjemme på Old Trafford den 18. september 1985. United, med sin imponerende start på 1985/86 sesongen – ikke avgitt poeng på 8 seriekamper, 21-2 i målforskjell og 8 poeng foran Everton på 2 plass – var ventet å surfe gjennom gruppespillet. Slik skulle det imidlertid ikke bli. 33.859 tilskuere løste billett til første Screen Sport-kamp på Old Trafford. Til sammenligning hadde sesongens 4 første hjemmekamper et gjennomsnittlig tilskuerantall på 50.860. Så det er trygt å si at Red Army ikke akkurat gikk mann av huse for å bivåne nyvinningen.

Ting tyder på at heller ikke klubben var helt overbevist om denne cupens fortreffelighet. I sin leder i programmet fra kampen mot Everton sier styreformann Martin Edwards at han håper at turneringen vil «only last for a year». Nå tenker jeg at han her egentlig sikter til håpet om at UEFA vil slippe engelske lag tilbake i det gode selskap for 1986/87 sesongen, men i ettertid står disse ordene som ganske symptomatiske for hvordan hele cupen ble verdsatt.

Martin Edwards håpet turneringen ville bli en døgnflue, og fikk til slutt rett.

Første kamp i turneringen endte med Uniteds andre tap for Everton for sesongen (i august tapte de Charity Shield 0-2 på Wembley foran 82.000). 2-4 endte bataljen som the Guardian kalte «a breathtaking spectacle replete with dramatic incident, subtle skills and half-a-dozen excellent goals». United sine mål ble forøvrig scoret av Bryan Robson på straffe og Frank Stapleton.

Heller ikke Everton-manager Howard Kendall var imponert over denne nye cupen, og skal ha sagt til sine spillere foran møtet med Norwich på Goodison; «What a waste of time this is – out you go!». Ikke akkurat Shakespeare’s Henry V-klasse over den peptalken.

Neste kamp var hjemmemøtet mot Norwich. Foran fattigslige 20.130 tilskuere reddet Norman Whiteside uavgjort på straffe etter at innbytter Gordon Strachan hadde blitt tatt ned i feltet.

En måned senere reiste et svært skadeskutt United til Goodison. Frank Stapleton – som for anledningen vikarierte som forsvarspiller?!? – fant nettmaskene i eget mål. Dermed endte kampen med 1-0-seier til Everton.

Siste kamp i gruppespillet var bortemøtet mot Norwich den 11. desember 1985. Tilskuertallet 15.449 var det høyeste Carrow Road hadde hatt til da den sesongen, og beviser nok en gang at «you only come to see United».

Da United satte seg på bussen som skulle ta dem til Carrow Road, manglet de 8 førstelagsspillere på grunn av skade, og før de var fremme ved stadion hadde også Jesper Olsen kastet inn håndkleet på grunn av sykdom. Det var derfor i praksis B-laget som etter 9 minutter lå under 1-0 etter en Kevin Williams-scoring. United trengte nå 3 mål for å kunne gå videre fra gruppespillet. Dermed ble Colin Gibson sitt mål 19 minutter før full tid «too little, too late». United sitt eventyr i nyvinningen var over.

Colin Gibson (t.v) noterte seg for mål, men det kom for sent.

Etter gruppespillet var følgende semifinalister klare: Everton, Norwich, Liverpool og Tottenham. Turneringen ble ikke mer populær selv om man nå var ett steg nærmere finalen. 7.548 tilskuere løste billett til første semifinalekamp på Withe Hart Lane mellom Spurs og Everton.

Semifinalene ble vunnet av Everton og Liverpool som da skulle avgjøre hvem som skulle få tittelen og «bragging rights». Turneringen hadde imidlertid dratt ut i tid. Dette, sammen med det faktum at 1986 var VM-år, medførte at det ikke var tid(!) til å spille finalekampene innenfor sesongen. Så, for virkelig å gjøre dette til en farse, ble finalekampene flyttet til neste sesong. Finalekampene ble spilt i september 1986, og Liverpool vant 7-2 sammenlagt.

Dette var vel strengt tatt ikke så ille?

Alle involverte var stort sett enig i at dette virkelig hadde vært en «Mickey Mouse Cup» og nyvinningen ble droppet etter bare en sesong. Martin Edwards fikk det dermed delvis som han ville – bare synd at man måtte vente 5 år før man var tilbake i de europeiske turneringene.

Så tenk på The Screen Sport Super Cup neste gang du irriterer deg over Ligacupen. Det kunne vært verre…

Keep the red flag flying high!

PS! Everton kom nok over «det forsmedelige cupnederlaget» ved å vinne ligaen i 1987- ni poeng foran Liverpool.