– Det er ikke Mourinho som er problemet

Magnus har skrevet en dybdeanalyse om José Mourinhos tid i United.

Publisert Sist oppdatert

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Hva er egentlig problemet?
En dybdeanalyse

Av: Magnus Fjeld

Mitt navn er Magnus Fjeld, er 25 år gammel, og ble United-supporter etter finalen i 99 når jeg da var 6 år gammel. Grunnen til at det ble United var egentlig pga. Solskjær og at jeg hadde noen eldre venner der det var United som gjaldt!

NEKTET Å TAPE: Her er Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham etter Champions League-finalen i 1999.

Jeg ønsker å gå litt i dybden på hvordan det virker som United som klubb drives og hvilke utfordringer vi faktisk står ovenfor nå.

Dette leserbrevet vil ikke handle om Mourinho bør sparkes eller ikke, rett og slett fordi jeg mener at Manchester United Football Club bør drives på nøyaktig samme måte, med eller uten han.

Kun da kan man over tid skape et fundament i en fotballklubb så sterkt vi faktisk hadde under Ferguson.

For det er ingen tvil, den mannen sammen med David Gill drev denne klubben på en fantastisk bra måte. Det viktigste nå er hvordan United ønsker å gjøre videre totalt sett, ikke om de vil sparka Mourinho eller ikke.

La oss starte med en rask oppsummering av de 3 årene mellom Ferguson og Mourinho.

Det var først ansettelse av Moyes, som ikke taklet å drive en så stor klubb, og heller egentlig ikke fikk sette sitt preg på laget med noen andre signeringer enn panikk-kjøpet av Fellaini.

Så var det videre med Luis van Gaal som fikk 2 hele sesonger på å halvveis rydde opp i stallen, halvveis forsterke den litt, men også halvveis fylle med med mer middelmådige spillere, bare hans spillere som han liker. Egentlig ble stallen knapt bedre, og den beste spilleren vi fikk inn var Angel Di Maria som forsvant like fort igjen.

Med andre ord 3 år uten noen form for suksess, uten noen klar plan når det kommer til hverken spillestil, managere, overganger eller hvordan klubben egentlig skal drives ovenfra.

Det eneste som virker tydelig er at United er villige til å kjøpe det meste av alt av gode spillere som er villige til å komme til klubben, altså ingen handlingsplan eller strategi overhodet.

Så etter 3 år kommer manageren det sies burde tatt over rett etter Ferguson.

Mourinho tar over et lag jeg mener er verre enn laget som Moyes tok over etter Ferguson.

Ikke nødvendigvis så mye dårligere spillere totalt sett, men mindre erfaring, mer middelmådighet som ikke er topp klasse, og mye mindre kontinuitet og samspill i spillergruppa.

Mourinho peker tydelig ut hvilke mangler som er de største og som må forsterkes, og han begynner oppryddingen i spillerstallen.

United burde ha målsetning om å være blant verdens 10 beste og mest attraktive klubber til enhver tid. Det betyr stabilt topp 4 i PL, vinne PL innimellom, gode i CL og vinne FA/Ligacup med jevne mellomrom.

Det betyr et lag flere av verdens største spillere ønsker å reise til og et lag som hvert år kjemper helt i toppen med Chelsea, City, Liverpool og Spurs om det gjeveste trofeet.

Og det bør bety et lag som spiller offensiv og god fotball som underholder publikum.

Så la oss ta en liten titt på spillerne Mourinho tok over, men som han åpenbart mente ikke kunne være en del av fremtiden til et United når dette var våre målsetninger:

# Overganger ut 2016/2017:

1) Morgan Schneiderlin – Solgt og ikke funnet god nok.

2) Memphis Depay – Solgt og ikke funnet god nok.

3) Victor Valdes – Gitt bort gratis, funnet overflødig.

4) Bastian Schweinsteiger – Gitt bort gratis, for gammel.

5) Paddy McNair – Solgt billig, for dårlig talent/kvalitet.

6) Will Keane -Solgt billig, for dårlig talent/kvalitet.

7) Tylor Blackett – Solgt billig, for dårlig talent/kvalitet.

# Overganger ut 2017/2018:

8) Wayne Rooney – Faset ut første sesong og byttet bort.

9) (Henrik Mkhitaryan) – Både kjøpt og solgt av Mourinho.

10) Adnan Januzaj – Solgt og ikke funnet god nok han heller.

# Overganger ut 2018/2019:

11) Daley Blind – Solgt og ikke funnet god nok.

12) Sam Johnstone – Solgt, talentet ikke stort nok.

Dette er spillerne Mourinho har kvittet seg med over de siste 3 årene.

Også kan vi se på hvilke spillere som fremdeles er i troppen, men Mourinho åpenbart ikke mener er gode nok, har feil holdninger eller har blitt prøvd å solgt i sommer:

13) Antony Martial – Feil holdninger, men usikkerhet?

14) Matteo Darmian – Prøvd å blitt solgt, ikke god nok.

15) Marcos Rojo – Blitt prøvd å solgt, ikke god nok.

Det er også åpenbart at han ikke har vært fornøyd med å måtte spille med 2 gamle vinger på 32-34 år som backer, og ei heller kvaliteten/ustabiliteten til Jones, Smalling og Shaw ettersom han fortsatt har ønsket å kjøpe forsvarsspillere og spesielt midtstoppere i sommer.

Totalt er det altså snakk om nærmere 20 spillere i troppen Mourinho tok over, som ikke hadde vært en del av hans spillere på førstelaget hvis han fikk det slik han ønsket.

Og mest sannsynlig er det også veldig nærme realiteten. For helt ærlig. Av alle disse 20 navnene. Hvilke er det egentlig du savner, eller hadde ønsket å beholde i et toppet United-lag?

For min del er det kanskje Shaw, Valencia og Martial, og de 3 er fremdeles i klubben.

Ryan Giggs mener Mourinhos alternativer er bedre i år.

Både Rojo, Darmian, Smalling er for dårlige, og Young holder maks 1 sesong til som backup før han også er ferdig.

Så av alle salg og utskiftninger Mourinho har gjort, så mener jeg han har gjort tilnærmet 100 % riktig.

Terningkast 5 eller 6 på valg av hvilke spillere som skal selges for min del, disse 3 sesongene.

Så la oss se på hvilke spillere han har valgt å kjøpe:

Første sesongen ba han om 4 tydelige signeringer.

En spiss til å konkurrere med Rooney.

En midtstopper med høyere kvalitet og toppnivå, med fart.

En midtbanespiller som kunne dominere midtbanen og være dirigenten der.

Og en offensiv målfarlig spiller med god teknikk.

Han fikk dette, nøyaktig det han ønsket og ba om. Zlatan, Bailly, Pogba og Mkhitaryan.

Zlatan var en stor suksess og gjorde at vi løftet oss etter 3 middelmådige sesonger og tok 2 trofeer og kom tilbake til CL. Bailly slet litt med tilpasningen, men man kunne helt klart se kvaliteten som bodde i han, og når han enkelte ganger fikk vist frem toppnivået var det ingen tvil om at dette hadde vi savnet.

Pogba kom inn på midtbanen og det føltes som vi fikk noe vi hadde savnet siden Scholes. Topp kvalitet på midten. Mkhitaryan var god, men veldig varierende og den eneste av kjøpene jeg ikke kan gi toppkarakter i etterkant.

Sesong 2 ba Mourinho nok en gang om konkrete spillertyper, konkrete tiltak som måtte gjøres med troppen for å utvikle oss.

En midtspiss til å erstatte Rooney/Zlatan.

En forsvarssjef som vi hadde manglet siden Vidic og Ferdinand.

Og et midtbaneanker for å ta over for Carrick.

Og en kantspiller.

Han ønsket Ivan Perišić, men overgangen ble ikke noe av. Lukaku som sin første sesong scoret 27 mål og må si å være godkjent. Lindeløf som åpenbart trengte mye lengre tid på å ta nivået enn man hadde håpet på som en foreløpig signering som ikke har slått til. Og en Matic som var strålende. Ettersom Mourinho fikk det meste av det han ønsket leverte han også bedre resultater, og vi var nest best i England både i FA-cupen og Premier League.

Mourinho spilte meget godt mot topp 6-lagene, men man kunne fremdeles se en god del mangler i laget.

Ikke så rart når det ifølge Mourinho var hele 15-20 av spillerne han tok over som ikke var god nok kvalitet.

I tillegg fikk Mourinho muligheten til å skaffe Alexis Sanchez i januar, og da var det ingen tvil. I januar fikk han altså vingen han ønsket seg, selv om det ikke ble Ivan Perišić på sommeren. Så Sanchez skaffet vi, og til gjengjeld gikk en alt for varierende Mkhitaryan andre veien.

Med andre ord ingen flere angrepsspillere, kun bedre kvalitet.

Sånn sett kan ingen påstå at kjøpet av Sanches gjorde Martial overflødig. Han fikk kun bedre konkurrenter og viste seg å takle konkurransen såpass dårlig, at han havnet ut av laget.

Konkurranse kalles det, og er det mest naturlige i en fotballklubb.

Så kommer vi til den 3 sesongen. Denne sesongen, denne sommerens overgangsvindu.

Mourinho hadde hevet oss etter 3 begredelige år under Moyes/van Gaal den første sesongen, og jeg mener igjen hevet oss i sesong 2 da kun City var bedre enn oss.

Mourinho sa når han ble ansatt at han trengte 3 år, noe som også ville si 3 sommervinduer på å få det laget og den stallen han ønsket for å kunne ta oss til toppen. Dette var den tredje og på mange måter avgjørende sesongen. Mourinho uttrykte tydelig at Sanchez var sommerens angreps-forsterkning (som kom litt tidlig), og at han nå var fornøyd med angrepet. Nå ønsket han å forsterke de manglene som fremdeles var i forsvaret i tillegg til en dynamisk midtbanespiller ettersom Herrera ikke dekket den rollen godt nok.

Midtbanespilleren fikk han i Fred, og vi hentet tilbake Pereira og beholdt Fellaini. Med andre ord var midtbanen nå også komplett, og med verdens beste keeper var det kun forsvaret igjen å forsterke, før Mourinho hadde den perfekte troppen han ønsket.

For å ta backene først.

På høyre var Valencia fremdeles god nok, men han trengte konkurranse og vi trengte et kjøp som på sikt kunne ta over. Dette fikk Mourinho også i form av Dalot, en ung høyreback som på sikt må være en perfekt erstatter for Valencia, og også evt kan kjempe med TFM om den plassen når den tid kommer.

På venstreback hadde vi nesten hele forrige sesong brukt Young, som Mourinho mest sannsynlig ikke synes var god nok til å spille fast. Samtidig har ikke Shaw imponert de siste 3 sesongene, selv med mange sjanser og hatt som kjent store skadeproblemer, og muligens også ikke rett innstilling.

Dette ble adressert da Shaw heller ikke i fjor utnyttet muligheten, og Mourinho ønsket derfor en venstreback av topp kvalitet, noe vi ikke hatt hatt på 5 sesonger siden Evra.

Vi ble meget sterkt ryktet til Alex Sandro, men klubben var ikke interessert i å legge nok penger på bordet, og fant heller ingen annen spiller. Ed Woodward er også en sta mann og det lå masse prestisje i overgangen til Shaw, som han da var motvillig til å gi opp og selge. Kombinasjonen av en dyr Alex Sandro og ingen/lite bud på Shaw gjorde at Mourinho sitt ønske her ble ignorert.

Går vi over til midtstoppere hadde vi fremdeles Jones, Rojo, Smalling, Blind, TFM, Tuanzebe. Altså 5 stoppere som hadde vært i klubben siden før Mourinho, men ingen av de egentlig gode nok.

Mourinho sitt stopperkjøp nummer 1 Bailly vil de fleste påstå er god nok om han får en dyktig makker ved siden av seg, og blir av de fleste regnet som den eneste midtstopperen vår av topp kvalitet.

Ettersom Lindelöf har brukt alt for lang tid på å bli den spilleren man ønsket, var det veldig veldig tydelig at vi trengte en midtstoppersjef av dimensjoner ved siden av raske Bailly. Det kunne gitt en kombinasjon lignende Vidic og Ferdinand, men et så godt og stabilt midtstopperpar har vi ikke hatt på 5 sesonger, og skulle åpenbart ikke få denne sommeren heller.

Mourinho har altså for første gangen blitt sviktet, og det ganske kraftig av Ed Woodward på det han ønsket. Mens alle andre sesonger har han fått nøyaktig det han har ønsket.

Da er det noe som skurrer noe voldsomt et sted.

Mourinho ønsket i utgangspunktet og selge Shaw og Martial (pga. dårlige holdninger, innsats og for varierende spill).

Han ønsket å kjøpe en offensiv spiller som erstatning for Martial, og venstreback for Shaw.

Ingen av de 2 fikk han, og heller ikke midtstopperen han ønsket, som var det definitivt viktigste.

Med 2 av 5 signeringer han ønsket mener jeg at han har blitt sviktet fra øverste hold. For penger finnes det nok av, og skal Mourinho være manager, må han faktisk få lov å ta de endelige beslutningene.

Shaw og Martial-avgjørelsene kan forklares og tildels forsvaret, men det manglende kjøpet av en midtstopper-sjef kan absolutt ikke forsvares.

Vi trengte noen med erfaring, ro, lederegenskaper, og en evne til å heve nivået på resten av forsvaret, dirigere og ta ansvar. Det finnes flere alternativer, men ingen av de som Mourinho ønsket ble hentet.

Jeg tror det kan koste oss dyrt, og faktisk til slutt også kanskje koste Mourinho jobben.

Jeg mener at når man gir en manager ny kontrakt til 2020, så må man også støtte han fullt ut, dette blir veldig halvveis og dessverre symbolet på at styret/Ed ikke har 100 % tiltro til Mourinho og at han skal sitte her til 2020, ut kontrakten.

Og hvorfor er han da manager, hvis han ikke har 100 % tillit?

Så vil det alltids være noen som mener at Mourinho har fått sine 2 stoppere.

Vel, den ene slo ikke til, hvert fall ikke enda, og vi skriker etter en sjef bak der.

Skal vi da tillate oss selv som klubb og havne bakpå, fordi vi prøvde å signere noen som vi ikke lyktes med? Eller skal vi bruke litt av den enorme pengebingen vi har, på å forsterke der vi tydelig trenger, og der manageren faktisk ønsker?

Se på City…

La oss se til våre naboer som vi ofte blir sammenlignet med, hva som har skjedd i forsvaret til Man Utd og Man City siden Mourinho og Guardiola tok over.

Man City hadde Kompany som på det tidspunktet var PL´s beste midtstopper. Ja, litt skadeutsatt, men derfor hadde de også før Guardiola kom kjøpt Mangala for 300 millioner og Otamendi for 450 millioner.

I tillegg backer som Clichy, Kolarov, Sagna og Zabaleta. Flere av de beste backene i ligaen, i dobbel dekning. Altså et fantastisk forsvar.

Sammenlignet med hva Mourinho tok over, et hav bedre mener jeg. Mye bedre enn Young, Shaw, Valencia, Smalling, Jones, Rojo, Darmian og Blind, der egentlig kun 1-2 av 8 fremdeles hadde vært i klubben hadde det vært opp til Mourinho.

Så City hadde altså et enormt mye bedre forsvar enn oss.

La oss se på hva som har skjedd disse 3 sesongene siden den gang:

United har fremdeles Shaw, Young og Valencia på back. Og kun kjøpt Lindelöf (350 mill) og Bailly (350 mill). Dalot regner jeg ikke med da han enda ikke har spilt et minutt, og ikke vært en del av noen forsterkning av forsvaret, men er et kjøp for fremtiden.

Altså forsterkninger på 700 millioner kroner, på et forsvar som fra før var ganske vaklende og hadde vært det siden Evra, Vidic og Ferdinand spilte sammen.

City hadde jo nettopp kjøpt Mangala og Otamendi, og satt med Kompany som en fantstisk stopper, men det første Guardiola gjør er å forsterke med John Stones til 550 millioner kroner.

Dette gjorde at City kun slapp inn 39 mål på 38 kamper i PL og hadde 16 mål i bedre målforskjell enn United, altså helt brukbart, men dette holder ikke.

Året etter svir de like så godt av følgende: 650 mill på Laporte, Mendy til 550 mill og Walker til 500 millioner. I tillegg slenger de på en reserveback fra Real Madrid til 300 millioner i Danilo og en ny keeper til 400 millioner.

Med andre ord, et godt forsvar som var mye bedre enn United sitt har blitt forsterket enormt.

Rolige 2,4 mrd har City brukt på samme periode vi har brukt 700 mill på forsvaret. Også synes noen det er rart vi er så ustabile defensivt?

Hadde det ikke vært for en sinnssyk David de Gea forrige sesong hadde vi sluppet inn 15-20 mål ekstra forrige sesong. Så det var åpenbart at forsvaret måtte forsterkes i sommer, men det åpenbare skjedde ikke.

Og her kommer vi til roten av problemene synes jeg. Og det er ikke hos Mourinho. Det sitter hos Glazers, Ed Woodward og styret. De som bestemmer og trekker i trådene på toppen.

Jeg synes Mourinho har gjort en enormt bra jobb, foreløpig, men man må gi han muligheten til å fullføre ordentlig, disse 3 sesongene han sa han trengte. Ikke stoppe midt i prosessen, det blir veldig halvveis.

For det første virker det ikke som det finnes en konkret plan på hverken ansettelse av managere, ingen konkret plan på hvordan man ønsker at fotballen på Old Trafford bør spilles (noe som styrer valg av managere) og ei heller noen plan rundt overganger, før det i sommer plutselig ble sagt stopp fra Ed.

Mulig dette er starten på en plan, men det er et merkelig tidspunkt å stoppe støtten til prosjekt Mourinho på, 6 mnd etter en forlengelse av kontrakten til 2020.

For fremtiden håper jeg, uavhengig av Mourinho eller ikke, at vi finner ut hva vi faktisk ønsker, at de som ansettes som managere får klubbens fulle støtte, at vi ansetter en sportsdirektør som tar seg av overganger og at Ed holder seg til sponsoravtaler og det andre han er dyktig på.

Jeg håper også det blir en bedre struktur på hvordan lønn gis ut og at den er mer prestasjonsbasert, slik at man ikke sliter så voldsomt med å bli kvitt spillere pga. høye lønninger.

Om alt dette kommer på plass vil man også i fremtiden lettere kunne sparke og ansette nye managere, uten at det føles som man velter opp ned på absolutt alt, fordi de samme verdiene, samme struktur, samme tankegang og samme filosofi ligger godt plantet i klubben på alle sentrale områder.

Jeg håper også at de som styrer der oppe, forstår at hvis eneste målsetning er topp 4, så kommer det ikke til å ta spesielt lang tid før Manchester United slutter å være så enormt populære og ha den markedsposisjonen de besitter i dag.

Vinner man aldri titler, vil også inntektene og sponsoravtalene gå ned, dette er enormt logisk.

Jeg håper det læres av det som skjedde i sommer, og at vi ser forandringer.

Men hvis Mourinho ikke støttes og ikke har styrets tillit, tror jeg heller ikke det er så mye vits å forvente resultatene vi supportere håper på. Uansett Mourinho eller ikke, vil vi alle det beste for vår kjære klubb, og jeg vil ønske alle lykke til med resten av sesongen!

Vil du lese flere leserbrev?
Du finner alle leserbrev i menyen eller via denne lenken.

Powered by Labrador CMS