«Snakk om å være kongen av én mot én-dueller»

Her er de umiddelbare vurderingene til Supporterklubbens Dag Langerød.

Denne seieren viste også styrke

Å vinne på middels eller dårligere dager er ekstremt viktig hvis du skal være best.

Vi har nå denne seieren. Vi vant på overtid i Europa League, vi kriget oss til borteseirer mot Leicester og Southampton og nektet også å tape mot Chelsea.

Vi har også krydret disse krigerseirene med noen flotte prestasjoner.

Vi står nå også med fem kamper uten baklengs på rad hjemme.

Vi står med 11 seirer, 2 uavgjorte og 2 tap etter tapene i de to første kampene.

Vi har 6 seirer og 2 uavgjorte på de siste åtte.

Vi er på vei mot noe som virker ganske spennende.

Så får vi se hva det ender med.

Marcus Rashford

Jeg roste Rashford etter forrige kamp, ikke fordi han er så klinisk som vi drømmer om, men fordi han alltid er en trussel.

Søndag hadde han først tre muligheter, før det ble scoring på den fjerde.

Essensen med Rashford for meg denne sesongen er imidlertid ikke misbrukte sjanser. Det er at han er en konstant trussel. West Ham måtte også ta to gule kort for å stanse ham.

Headingen til 1-0 var også mektig. Et flott 100. mål for United, og for andre gang på to kamper scoret han også med hodet.

Han er toppscorer med sju mål så langt.

Og Ronaldo?

Jeg roste kroppsspråket hans etter Sheriff-kampen.

Jeg synes han skal ha for innstilling og holdninger også her.

Det kan være vanskelig å vurdere fra TV-skjermen, men jeg synes han la inn flere tunge løp til lagets beste.

Så burde det være unødvendig å snakke om sånt, men det er altså bare en uke siden han var vraket fra United-troppen, etter å ha nektet å bli byttet inn mot Tottenham. Da blir sånne ting viktig, og igjen, i begge hans to starter etter nevnte Chelsea-kamp så synes jeg Ronaldo leverte som ønsket.

Men ikke som Spurs, nei

Det er litt farlig det som skjer nå.

Vi fikk bortimot tiårets beste kamp mot Tottenham for halvannen uke siden, i forrige hjemmekamp og da tørster man selvsagt etter mer.

Det går imidlertid ikke an å levere som mot Tottenham hver gang.

Mot West Ham var det fire endringer på laget, det var Ronaldo inne på topp, Rashford tilbake på kant, Elanga på motsatt side og Maguire som stopper.

Da hang det ikke like bra sammen, kanskje viste kampen også at vi er litt slitne, men samtidig er det viktig å si en ting: Lenge var vi likevel best. Da vi tok ledelsen så var det fortjent.

Det var først det siste kvarteret hvor jeg virkelig ble nervøs, da vi mistet kontrollen.

Se videosammendrag fra kampen her:

Martinez og Dalot

Noen overraskende pasningsfeil fra Martinez denne gangen.

Men snakk om å være kongen av én til én-dueller. Vi kom vel til 68. minutter før han tapte den første, og da var det selvsagt midt på banen, ikke i et ekstremt farlig område.

Jeg begynte å telle viktige, vunnede dueller fra ham, men klarte ikke å holde følge.

Mer er det ikke å si. Han er en nydelig fotballspiller. Nok til at jeg fort blir Argentina-supporter kun på grunn av ham i VM. Jeg legger alt med Di Maria og liknende til side, kun fordi jeg unner den mannen der absolutt alt som er mulig å få i livet.

Og i samme slengen – Diogo Dalot. Stod bak to sjanser før pause. Ryddet opp i stor still defensivt utover i kampen og må være den spilleren som har tatt størst steg denne sesongen. Det er ikke så lenge siden jeg ikke en gang tenkte på ham for Uniteds fremtid. Glem heller ikke at han spiller alt alltid.

Og De Gea ble matchvinner

West Ham hadde ikke ett skudd på mål før pause. De stod vel med ett skudd på mål frem til de ti siste, men til slutt ble spanjolen matchvinner nok en gang, med flere gode redninger.

Så vet jeg at Spania er sykelig opptatt av keeperes pasningsfot, men det henger faktisk ikke på grep at De Gea ikke regnes som en av Spanias beste keepere og ikke en gang var med i 55-manns bruttotroppen før VM. Det føles nesten æreskrenkende.

Det er faktisk så jeg håper det går skikkelig dårlig for dem i VM, selv om United-hjertet mitt er så kynisk at jeg er glad for at han nå er vår, bare vår.

Bra nok, Harry Maguire!

Jeg er så glad for at han er skadefri.

Raphaël Varane er altså ute frem til VM, og nå var Victor Lindelöf syk. Da er vi tynne på stopperplass, og uten Maguire hadde det vel fort blitt Luke Shaw eller Scott McTominay eller noe sånt inn som høyre midtstopper.

Samtidig var det litt rustent i starten.

Det var litt mer rom mellom Maguire og Dalot et par ganger enn jeg likte.

Pasningsspillet var heller ikke så presist som vi vet han kan levere.

Likevel så hadde ikke West Ham en eneste avslutning på mål før pause, og kapteinen spilte seg stort opp utover i kampen. Han ble viktig da West Ham presset på for 1-1. På et par svært farlige situasjoner så var det han som ryddet opp.

Glem heller ikke at dette var et comeback, han stod med ett eneste minutt for United i ligaen på halvannen måned før denne kampen.

Da sier jeg bare en ting: Godt spilt, Harry!

Å snakke om at vi eventuelt er mindre gode med ham blir helt feil når vi faktisk har så få alternativer som vi har, når han har så lite tid med resten av gjengen og alle forstår at Ten Hags system handler mye om samhandling. Vi må ikke mange kamper tilbake før vi så at selv våre beste slet med å få det til.

Christian Eriksen

Hva skal man egentlig si som ikke er sagt?

En ting var det strålende innlegget til 1-0, men for meg handler det om kvaliteten med ball – og egentlig også innsatsen han legger ned utenom. Det var ikke feilfritt søndag, men likevel så skinte kvalitetene hans gjennom. Igjen.

Jeg mener at jeg sa før sesongen at han blir en squadplayer i United. Jeg så ingenting mer.

Snakk om å ta feil.

Sånne feil er det så deilig å ha.