Mine tanker om situasjonen

Anavarlig redaktør Dag Langerød har skrevet en lang sak om situasjonen, sommeren og Solskjær.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger før sommeren.

Mine tanker etter Cardiff-kampen

To seirer på 12.

Jeg skjønner at det er lett å være skeptisk til Uniteds fremtid.

Det hadde vært så uendelig mye bedre om Ole Gunnar Solskjær hadde slitt massivt i to måneder, om vi hadde røket for PSG i Champions League og tidlig i FA-cupen, men så snudd det i månedskiftet februar og mars – slik at dårlig ble til bra.

Det er vondt og man blir motløs når veldig bra i stedet ble til fryktelig svakt – og ett poeng på to kamper mot nedrykksklare Huddersfield og Cardiff.

Det hjelper veldig lite om jeg sier at United tok en klar 3. plass på verdens mest berømte Solskjær-tabell, eller at Solskjærs United har veldig mange flere seirer på sine første 29 kamper som United-manager enn det «geniet» Jürgen Klopp hadde på sine første 29 kamper 53 kilometer vekk fra Old Trafford.

Seirer på første 29 kamper i nåværende klubber:

17: Guardiola og Pochettino
16: Solskjær
12:Klopp

Fordi Solskjær har kun Molde som bagasje. Og Cardiff.

Klopp hadde Bundesliga-titler og en Champions League-finale.

INGEN GRUNN TIL Å SMILE: Smilet sitter normalt løst hos Ole Gunnar Solskjær, men det var ikke like naturlig å smile like mye etter 0-2-tapet mot Cardiff.

Ole Gunnar Solskjær har egentlig kun i tre og en halv måned vist at han virkelig har det på dette nivået. I tillegg til to måneder hvor alt har gått fra ille til verre og direkte pinlig.

Han forsøkte nok også i for stor grad å være lur da «vinnerlaget» frem til mars slo sprekker på grunn av skader. Han forsøkte å dekke over sprekkene, men klarte det ikke med de justeringene han gjorde.

Han har heller aldri skullet bygge et lag på dette nivået før, altså et lag som skal kjempe mot verdens beste. Han har aldri hatt mange milliarder mellom hendene.

Og sammenliknet med Pep, Klopp og de andre – er han virkelig på det nivået? Det må han jo være, siden det er konkurransen.

Så jo, jeg skjønner at folk er skeptiske. Eller i alle fall svært usikre.

Ved siden av Solskjær har vi Mike Phelan, som levde sammen med Sir Alex Ferguson da vi faktisk var verdens beste, og vi har også Michael Carrick, Kieran McKenna og Mark Dempsey. Er det verdensklasse? Er det for United det Carlos Queiroz og Rene Meulensteen ble det for Sir Alex?

På toppen sitter Glazer-familien med Ed Woodward som sin utsendte sønn. De har skodd seg på United fra første stund og butikken United går fortsatt som det griner, men sportslig gikk det kun greit så lenge Sir Alex var manager.

United etterpå: 7 – 4 – 5 – 6 – 2 – 6.

Fem av seks sesonger som fjerde best eller dårligere, altså. Med Moyes, Van Gaal, Mourinho og nå Solskjær (selv om sistnevnte må unnskyldes en del for den 6. plassen).

Alt under Ed Woodwards oppsyn.

Hvorfor skal vi da virkelig tro på at alt skal løse seg nå, når all makt til en viss grad fortsatt er samlet hos en mann som ikke har vært i nærheten av suksess der det virkelig teller – i ligaen og Champions League.

SJEFEN: Men United har aldri lyktes i Premier League eller Champions League med Ed Woodward ved roret.

Over ham sitter eiere som så langt ser ut til å ha vært ganske så godt fornøyd med utviklingen. Vi setter jo sosiale medier-rekorder samtidig som pengene ruller inn.

De har sparket tre managere, men i hvilken grad er de villig til å gjøre noe med mannen de selv har ansatt som øverste sjef?

Og selv om United har brukt penger siden 2013 – hvor viktig er det for dem at vi igjen står igjen helt øverst? Som verdens beste? I alle fall hvis det som må til for å oppnå det er å gjøre en endring på flere nivåer, blant annet med øverste sjef og antallet penger som dyttes inn i prosjektet?

Igjen, det er ikke vanskelig å forstå at folk er skeptiske, siden det er umulig ikke å stille spørsmålstegn ved kompetansen til de helt på toppen med de seks sesongene vi har bak oss.

På samme måtte kan det altså selvsagt stilles spørsmål ved Solskjærs kompetanse, siden han kun har disse månedene på dette nivået.

Samtidig er vi «stuck» med eierne, og det ser ut som om vi er «stuck» med Woodward. Det er noen som roper om boikott, å avfølge United i sosiale medier eller rett og slett å kutte ut å kjøpe United-effekter så lenge de styrer United – at det er den eneste måten å få dem til å forstå på.

Det er mulig det ender slik en eller annen gang – men å få gjennomført det i praksis er svært vanskelig. I så fall må det nok en MUST-ledet aksjon til, og problemet nå er jo også alternativene.

For å si det på en annen måte: Hvis det ble protester og de faktisk førte frem slik at United ble solgt så er jo sjansen stor for at vi hadde havnet på saudiarabiske hender – og er det virkelig det vi vil?

Det er ingen garantier. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Ingen må i alle fall tro at Glazers vil selge United til supporterne eller en supportergruppering – fordi det vil være best for oss eller United.

DE VAR BLIDE: Men bildet av de som tok bilde ble tatt da det fortsatt var grunn til å være blide.

Men hva med Ole Gunnar Solskjær, da? Er han rett mann?

Det vet ingen av oss.

Det vi vet er at han lyktes med Molde i første periode, og så bygget dem opp igjen slik at de var Norges beste fotballag i fjor høst. Men det var jo «bare» Norge. Vi vet at han mislyktes fullstendig med Cardiff.

I United snudde han og teamet alt på hodet – positivt, men han klarte ikke å gjøre noe med den voldsomme formsvikten som preget sesonginnspurten.

14 seirer, 2 uavgjorte og 1 tap på de første tre og en halv månedene ble til 2 seirer, 2 uavgjorte og 8 tap på de siste to månedene.

Men uansett hvordan du vurderer hans nesten seks måneder i United: Det var den fantastiske formen i starten som ga oss håp om en topp 4-plass.

Den formen betyr også at det fortsatt bare er City og Liverpool som har tatt flere poeng i ligaen etter at Solskjær kom inn.

Lag med mer enn 30 poeng i Premier League etter at Solskjær kom inn:

  1. Manchester City 54 poeng
  2. Liverpool 52 poeng
  3. Manchester United 40 poeng
  4. Arsenal 36 poeng
  5. Chelsea 35 poeng
  6. Crystal Palace 34 poeng
  7. Tottenham 32 poeng
  8. Wolverhampton 32 poeng
TREDJE BEST: United ledet lenger Solskjær-tabellen, men falt til en 3. plass på slutten av sesongen.

Igjen, det betyr kanskje ikke så mye når slutten har vært som den ble, men lista forteller noe om hva vi også har sett under nordmannens ledelse.

Vi vet at han blør United-rødt. Det er grunn til å tro at han faktisk har det mer vondt nå enn de fleste andre.

Han vet også hva United egentlig handler om, hvorfor du og jeg ble fans og han kommer også til å forsøke å få suksess ved å bygge opp igjen det du og jeg var så glad i. Det handler om offensiv fotball, høyt press, evig jobbing og kvalitet i alt som gjøres, samtidig som vi ikke skal være redd for å slippe til de største talentene våre.

Når det sies så høres det veldig bra ut. Så får vi se om han klarer det.

Han har selv uttalt at han kommer til å få suksess med United.

Han er altså mer selvsikker enn mange av oss.

Han har fått på plass en del av de folkene han ønsker rundt seg, og selv om det altså kan settes spørsmål ved flere av dem så blir det ikke feil at manageren har på plass de folkene han mener er rett.

Nå vet ingen av oss særlig mye om ansettelsesprosessen, men jeg antar at det var en kombinasjon av resultater, tilbakemelding fra spillerne og hvordan Solskjær og teamet hans jobbet hver eneste dag på Carrington som var årsaken til at de fikk jobben.

I tillegg til visjonene.

Men han har egentlig ikke fått gjort så mye annet enn å forsøke å gjøre det best mulig med det som nå er en blanding av lag etterlatt av Sir Alex, Moyes, LVG og Mourinho – en blanding som altså ikke hadde fungert før ham.

Da er det, til tross for den elendige sesonginnspurten, i mine øyne selvsagt ingen tvil om at han også fortjener tid til å forsøke å forme dette videre på.

At det kollapset de to siste månedene endrer ingenting på det.

Det betyr ikke at jeg er sikker på at han er rett mann, men han fortjener den sjansen. Han fortjener å jobbe med sin visjon.

Det er heller ikke så lett å overta et lag midt i sesong.

Solskjær har gjort det bedre enn det Jürgen Klopp gjorde det da han kom inn i Liverpool, og for å trekke inn et annet navn så står Zinedine Zidane med tre seirer på sine siste åtte kamper i Real Madrid – med det man kan argumentere er et atskillig bedre lag enn United – et lag han også har hatt suksess med før.

Personlig mener jeg egentlig til en viss grad at det med to unntak har vært seks veldig gode måneder med Solskjær, selv om de to unntakene er umulig å se bort fra.

Det ene unntaket var selvsagt at Champions League-plassen røk. Det manglet til slutt fem poeng, selv om vi kan leke litt med tanken om at marginene var så hårfine at om David de Gea ikke hadde tabbet seg ut mot Chelsea så hadde vi tatt den, siden vi da hadde slått Chelsea og ganske sikkert fremstått helt annerledes mot Huddersfield og Cardiff. Jeg vet at dette ikke skjedde, men en topp 4-plass og seier mot Chelsea, Huddersfield og Cardiff hadde faktisk endret mye.

Det andre var at det vi så de første tre og en halv månedene forsvant helt fra og med tapet mot Wolverhampton i FA-cupen.

Det som til en viss grad kunne omtales som Solskjær-fotball de første månedene var borte de siste to månedene. Sesongen ble avsluttet bortimot like ille som på det verste under et par av de tidligere managerne.

Det var det aller verste for meg. Hadde vi bare sett noe fra de første tre og en halv månedene i den dårlige perioden hadde det vært mye enklere å virkelig tro på fremtiden.

Samtidig er jeg glad for at hverdagen kom.

Jeg har flere ganger nevnt at jeg fryktet at vi bare skulle gli gjennom sesongen og inn i topp 4. Hvorfor? Jo, fordi vi da ikke hadde fått de svarene vi nå har. Med «vi» mener jeg selvsagt Solskjær, teamet hans og ledelsen.

Sir Alex Ferguson overtok et United som hadde vært fast i topp 4 under Ron Atkinson, bare for at skotten til slutt konkluderte med at han måtte bygge helt nytt hvis det skulle gå helt til topps. Masse gode spillere, ja, men det måtte røskes ordentlig opp i kulturen som hadde satt seg på The Cliff. Det tok tid.

Den sjansen, til å røske opp i stallen, har vi igjen nå.

Jeg forventer at vi ser en klar start på en opprydding i sommer. Alt annet vil egentlig være for dårlig.

Jeg har tidligere skrevet at jeg i noen ulike sammenhenger har møtt Solskjær, og jeg tror også at han er sterk nok og nådeløs nok til å være den som gjennomfører dette, selv om vi ikke får svaret på dette før sommeren er omme og når vi deretter ser utviklingen gjennom neste sesong og så videre neste sommer igjen – hvis han overlever så lenge.

Det er mange som mener veldig mye og sterkt om enkeltspillere, men jeg mener det er åpenbart at problemene våre handler om noe som stikker dypere enn enkeltspillere: Jeg gjentar: 7 – 4 – 5 – 6 – 2 – 6 – selv med Di Maria, De Gea, Pogba, Lukaku, Martial, Rashford, Van Persie, Fred, Falcao, Matic, Lindelöf, Luke Shaw og en haug med andre stjerner.

Det betyr også at jeg egentlig er veldig lite redd for å miste en Pogba eller De Gea, Lukaku eller andre stjerner.

Selv om Wolverhampton-fansen, Leicester-fansen, Everton-fansen og West Ham-fansen nok tror de skal kunne kjempe om topp 6 neste sesong, så tror jeg nemlig det skal gå veldig mye galt hvis vi havner mer bak ligavinneren enn 32 poeng eller lavere enn 6. plass.

Gjør vi det blir det nok uansett enda et managerskifte. Det tåler han ikke.

Jeg forventer at det tas nok grep i sommer til at vi faktisk kan tro på dette når vi kommer til august og så at vi ser konturene av et nytt og mye bedre United ofte nok neste sesong.

Jeg forventer også nye nedturer, fordi dette vil ta tid, men jeg forventer ikke at nedturene kommer til å mangle så mye som det vi har sett de siste to månedene.

Hadde United fått tak i Mauricio Pochettino så ville han kommet med en helt annen ballast enn det Solskjær har, men husk at argentineren nå har hatt fem år på seg til å bygge lag i Tottenham med den stabiliteten det er å få beholde nøkkelspillerne sine hele veien.

Det er forresten én ting her som en del ser ut til å glemme: Kanskje var det Pochettino vi virkelig ville ha, uansett, men kanskje var det rett og slett ikke mulig. Kanskje.

Jeg nevner det fordi det virker som om mange mener det var åpenbart at han burde vært hentet – akkurat som om det var en selvfølge at det var mulig.

Det er forresten en vanvittig prestasjon å lede Tottenham til gradvis bedre Premier League-prestasjoner og nå en Champions League-finale vi selvsagt håper de vinner, men det har vært mange tøffe perioder underveis – perioder som nok har gått under radaren for mange fordi det «kun var» Tottenham.

Og da er vi inne på det jeg tror blir Solskjærs aller største problem: Presset utenfra, fra mediene og verdens største fanskare – og den utålmodigheten som vil råde. Spesielt nå som det er Uniteds to argeste rivaler som fremstår som verdens to beste lag.

Tenkt scenario i ligastarten neste sesong: United tar 10 poeng av 15 mulige på de fem første kampene, men ligger allerede fem poeng bak City og Liverpool. Så spiller vi en ok kamp, men taper 2-1 mot en av dem i kamp seks. Plutselig er vi åtte poeng bak – og fortsatt er vi bare i september.

Da er det bare å la sosiale medier være sosiale medier…

Selv i dag mandag, morgenen etter at City slo Liverpool i gullkampen, handlet de to øverste sakene i Englands største nettavis om United.

FAKSIMILE: Daily Mails nettutgave mandag formiddag.

Slik er det å være Englands soleklart største klubb.

Men oppryddingen må begynne nå.

Og jeg mener at Solskjær fortjener den sjansen. Enhver manager fortjener et ordentlig overgangsvindu, selv om formen inn i sommeren har vært elendig. Husk: 3,5 positiv måned. Så to svake måneder.

Uansett hvem som er manager: To måneder er ingenting. Spesielt ikke i den situasjonen vi er i. Spesielt ikke når vi vet at alle managere går gjennom slike perioder. Pep har til og med gjort det i City, Klopp har gjort det flere ganger i Liverpool og Pochettino mange ganger i Tottenham.

Så vet jeg at det handler mye om tro dette her, mer enn en del liker. Men sånn blir det når man henter gamle legender. Sånn var det med Pep i Barcelona og Zidane i Real Madrid. De ble møtt med en del skepsis de også, men samtidig fikk de sjansen.

Det er først nå Solskjær virkelig får sjansen til å vise at han kan være rett mann.

Men min tro på Solskjær kommer altså med en klar forventning om at det vi har hørt ham si de siste ukene ikke bare er ord.

De som ikke vil være her: Send dem på dør. Uansett.

Uansett om de heter David de Gea, Paul Pogba eller noe annet.

Jeg forventer at Ed Woodward lar Solskjær ta den endelige beslutningen i om Paul Pogba skal være der videre. Det kan ikke tas kommersielle hensyn hvis spilleren faktisk ikke vil være her. Selv ikke om de egentlig har mange år igjen av kontrakten.

Jeg forventer én av to ting i den saken: 1) Paul Pogba skriver under på en ny kontrakt, eller 2) Paul Pogba sier offentlig at han vil vekk, bryter alle bånd med klubben og oss fans og selges.

STORT SPØRSMÅL: Paul Pogbas fremtid må avklares. Ordentlig. Det skriver Dag Langerød.

Solskjær har én sjanse – og det er at han får bygge videre med folk som faktisk gleder seg til å være med på veien tilbake mot toppen – og 2019/20-sesong i Europa League med en mulig kvalifisering i juli og finale i Gdansk.

Med tanke på klubbens organisering, Solskjærs bakgrunn og formsvikten så er det som nevnt lett å forstå skepsisen til United nå som vi er på vei inn i sommeren.

Men vi har en del penger å handle for, trolig rundt 200 millioner pund ifølge kollega Bjarte Valen og kan få enda mer penger hvis vi selger noen stjerner som kanskje heller vil være andre steder.

Solskjær virker også ha en ganske klar tanke om hva han egentlig ønsker – og at det skal være mulig å få tak i det. Ellers ville han nok ikke flere ganger gjentatt at han kommer til å lykkes.

Det er naturlig at mange er skeptiske til det.

Selv er jeg mest spent.

Det var flere grunner til at vi sviktet på tampen av sesongen, men det føles faktisk ikke som om det skal være umulig å fikse opp i en del av det.

Selv om vi er i Europa League er vi nemlig en gigantisk klubb med enorme muligheter.

Så har vi fortsatt ingen sportsdirektør på plass, noe som egentlig er enda et minus på eierne og Woodwards side, men i den grad det faktisk nå er nedfelt en visjon som skal følges – så får vi nesten bare håpe på at det er kompetanse nok til å gjøre det – selv om sportsdirektøren kommer inn på et senere tidspunkt.

Solskjær ga oss mirakelet i Paris og drøye tre måneder hvor vi følte vi gikk på vannet. Så var han også ansvarlig for at alt forsvant, noe som ga ham mulighet til å gjenta om og om igjen at det var mye læring i det.

Så får vi se – om han lærte nok, om han virkelig er rett mann i en klubb som har vært drevet helt uten en rød tråd og med en ledelse og struktur som ikke har fungert godt nok siden verdens beste manager, Sir Alex Ferguson, var der.

Det blir ekstremt vanskelig, men han fortjener sjansen.

Powered by Labrador CMS