Mine tanker etter 1-0-seieren

MANCHESTER: Ansvarlig redaktør var fornøyd med en del, men oppgitt av en del av oss United-fans.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter å ha sett 1-0-seieren mot Young Boys fra pressetribunen på Old Trafford.

Mine tanker etter Young Boys

Jeg er faktisk ganske så oppgitt nå.

Over en del av oss United-fans.

Hør her:

Vi slo Young Boys fortjent.

Den fortjente scoringen sendte oss samtidig videre i Champions League, med én kamp igjen å spille.

David de Gea måtte kun i aksjon én gang, men viste da hvorfor vi alle vet at han er verdens beste.

Phil Jones gjorde et fantastisk comeback på laget. Egentlig feilfri. Også som høyre vingback helt på tampen.

Chris Smalling var ikke veldig mye dårligere.

Nemanja Matic var den gode, gamle Nemanja Matic den første halvtimen, selv om det ble litt mer variabelt da Uniteds prestasjon ble mer variabel utover.

Marouane Fellaini var veldig god igjen, og faktisk veldig god med beina den første halvtimen. Det kan faktisk argumenteres med at han har vært vår beste midtbanespiller hittil i sesongen.

Luke Shaw spilte enda en gang med selvtillit, og tok mange offensive initiativ – før han til slutt også la pasningen som endte med scoring.

Marcus Rashford scoret ikke, men gjorde ellers alt det vi ønsket fra en spiss.

De første 30 minuttene var faktisk ganske så gode.

Vi skapte klart flest sjanser kampen gjennom.

Seieren betyr at vi kan velge å hvile de vi vil borte mot Valencia, og sånn sett optimalisere oppladningen til den viktige Liverpool-kampen om snaue tre uker, som spilles rett etter Valencia-kampen.

Det var også første gangen denne sesongen at vi holdt nullen to ganger på rad.

Så var det også en del som ikke var like bra, og nei, vi er ikke verdensklasse. Det er ikke det jeg sier. Langt i fra.

Men hva er poenget med å være negativ fra før laguttaket kommet, når laguttaket kommer, underveis i kampen og selv etter at vi har vunnet 1-0 og avansert i Champions League?

Er alt ille hele tiden uansett?

Matic er for treig, Fellaini er for treig, klippekort, selg Smalling, Lingard igjen? Phil Jones? HVORFOR FÅR IKKE ERIC BAILLY SPILLE?

Jo, jeg kunne fortalt dere noen grunner til det, men dere kan jo snu spørsmålet på hodet:

Hvorfor tror dere en spiller som har fått ganske bra med tillit før under Mourinho nå ikke får spille? Fordi Mourinho ikke har peiling? Er det den eneste løsningen? Fordi Mourinho er utdatert?

Eller kan det kanskje, kanskje, kanskje være andre grunner til at han ikke spiller – selv om han nå er tredjevalg siden Rojo og Lindelöf er ute. Jeg lar det være med det selv, men still dere spørsmålet om det kan være andre grunner enn en «utdatert» José Mourinho som er årsaken?

Og nei, dette er ikke et forsøk på å drepe noen debatt.

Det er heller ikke noe forsøk på å fremstå som noen bedreviter eller moralsk yppersteprest.

Hvis det er én ting vi fotballfans skal så er det jo å diskutere, men det er forskjell på å diskutere og argumentere og å rett og slett være negativ.

Dere som leser dette – blir dere ikke slitne av all den negativiteten i sosiale medier?

Jeg blir det.

Jeg elsker de som mener noe og argumenterer for det. Jeg rister personlig på hodet av de som gjentar og gjentar hvor elendig er alt og kun det, uten forslag til løsninger, uten alternativer.

Vel, for de som savner de store linjene denne gangen, så kan dere lese hva jeg skrev i mine tanker forrige gang eller tidligere i sesongen.

Kort oppsummert: Uniteds problemer er sammensatte, det handler om mer enn manageren. Vi kan vinne flere kamper på rad, men det er egentlig like sannsynlig at vi ikke gjør det. Det er mye som ikke er bra nok, men foruten visse enkeltspillere som selges eller ikke får ny kontrakt i 2019 så er det nok kun manageren som virkelig er i faresonen. Det virker nå, for meg, vanskelig å ordentlig tro på at det kommer til å snu for United på en måte som gjør at prosjektet blir vellykket nok også i 2018/19.

Men det er langt frem.

Jeg skrev at jeg tar det mer kamp til kamp nå. Så får vi se.

Nå gleder jeg meg til Southampton-kampen. Jeg er spent på laguttaket.

Mourinho gjorde seks endringer på laget til Young Boys-kampen, Pogba og Lukaku startet på benken, Alexis Sánchez var helt ute. Fair nok med de to første, tenkte jeg. Mer overrasket over at chileneren vår var helt ute.

Det kan vel ikke skje at det også er tilfellet på St. Marys lørdag kveld?

Ashley Young er vel uansett da tilbake på høyrebacken, slik at forsvarsrekka vår mest sannsynlig blir Young, Jones, Smalling og Shaw.

Matic og Fellaini får vel garantert fortsette på midtbanen, men Pogba ute igjen? Virker nesten for utrolig, selv om Pogba, som ren midtbanespiller, jukser så mye i sin defensive jobbing at det skaper strukturelle problemer for hele laget. Sånn sett vil det ikke overraske veldig. Samtidig er han vår kanskje mest talentfulle spiller. Derfor vil det overraske veldig. Jeg ville heller tenkt videre med en Pogba lenger frem uten altfor store defensive oppgaver.

La Martial få tillit videre også, selv om han ikke har vært veldig heldig mot Palace eller Young Boys, og la ikke minst Marcus Rashford få fortsette som spiss, noe som i så fall betyr at Lukaku også starter på benken mot Southampton.

Så får vi se hvor på gutta er, og hvor mye de orker klokka 18.30 lørdag.

PS. Jeg så kampen i opptak på TV i natt. Den var ikke elendig live, og den var ikke elendig på TV, heller. Alt jeg skrev over, om Matic, Fellaini, stopperne og Rashford og flere – stemte også da jeg så kampen på TV.

Powered by Labrador CMS