Mine tanker: 48 timer, null feil

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter å ha sett Ole Gunnar Solskjær i aksjon som United-manager i to døgn.

Mine tanker om Solskjær-starten

– Må vi spille kamper? Kan han ikke bare prate? Akkurat nå koser jeg meg mer enn på lenge.

Det skrev en United-supporter på Twitter torsdag kveld.

Da hadde det første intervjuet med Ole Gunnar Solskjær akkurat blitt sendt på Uniteds egen TV-kanal, MUTV.

Les saken: – Alle begynner med blanke ark

Nå har Uniteds norske manager akkurat også møtt pressen for første gang, og jeg er tilbøyelig til å være enig med han som ønsker mer av det vi har sett.

Les også: – Skal spille som barn som elsker å spille fotball

Ole Gunnar Solskjær har nemlig ikke sagt ett eneste ord feil i løpet av sine to første døgn som United-manager.

Det vil si, han sa faktisk at United er en klubb som skal spille med frykt, før han kjapt rettet det til «uten frykt», og smilte.

Han har snakket om United-historien, Uniteds identitet, at det handler om å angripe, utvikle egne spillere og at fokus tross alt må være på oss selv – ikke motstanderne.

Og så har han smilt.

Han har snakket om Sir Alex, en fantastisk spillerstall, at alle skal få sjansen, at Mike Phelan var viktig å få inn og at Michael Carrick og Kieran McKenna også var viktig å beholde.

Og smilt litt til.

Han fikk frem at David de Gea var verdens beste keeper, at spanjolen elsker keepertreneren som ble værende fra Team Mourinho og det var null frykt å spore da han snakket om Paris St. Germain i Champions League. Han så kun muligheter – med verdens beste fans.

Og så smilte han igjen.

Det har handlet om at det er alle vi sammen som må fikse dette. Det er «vi», ikke «jeg». Det er egentlig ikke avansert, men det har vært deilig. Han har vist at selv om han er United-manager så er han én av oss. Det har ikke vært spor av den selvopptattheten som etter hvert preget José Mourinhos pressekonferanser.

Det var heller ikke et dumt grep å ta med seg norsk sjokolade til de ansatte, og det var helt riktig å prioritere å stikke innom de ansattes julefest torsdag kveld.

Han har snakket om at fotball skal være gøy, uten at jeg har oppfattet som stikk til José Mourinho, slik noen har ment.

Jeg tror rett og slett at det er det budskapet Solskjær står for – og vil selge – uansett om ham skulle solgt til det oss eller spillerne på Clausenengens lilleputtlag.

Fredagens møte med pressen ble mer av det samme, og det er vanskelig ikke å gi nordmannen terningkast 6, eller i alle fall en sterk 5er for United-starten.

Selv skulle jeg selvsagt ønske at han hadde gitt oss litt mer håndfast informasjon. For eksempel: Ja, jeg ser Paul Pogba som en nøkkelspiller, ja, Mason Greenwood er aktuell for Cardiff-troppen eller at Juan Mata kommer til å starte.

Les også: – I Molde byttet Ole Gunnar ut «Matic» med «Herrera»

Jeg forstår hvorfor selvsagt hvorfor han ikke er klarere etter bare en dag på treningsfeltet, men det hadde gjort det hele enda bedre.

Personlig er jeg ikke nødvendigvis heller superfan av en omfattende rullering, slik han har signalisert. Det var det Ryan Giggs gjorde, kanskje i mangel av å ville ta vanskelige avgjørelser, men samtidig kan det jo også hende at dette er et spill for galleriet, at Solskjær vet hvem han i utgangspunktet vil bruke, samtidig som det er taktisk smart å gi uttrykk for at alle får sjansen.

Vi får se hva som virkelig skjer.

Samtidig er det én ting å bruke de riktige ordene, å gi av seg selv i møtet med pressen, å smile. En helt annen ting er det om United også får det til å stemme på banen.

Jeg forventer personlig, uavhengig av at det er Solskjær som nå leder laget, et United-lag som går på banen med veldig mye mer energi, vilje og også er offensive i valgene mot Cardiff.

Samtidig er det viktig å understreke et par ting her.

Det er å være begeistret for Ole Gunnar Solskjær eller det han har sagt de siste par dagene betyr ikke at man er blind for at det å snakke – og det at United leverer på banen – er to helt ulike ting.

Det tror jeg alle United-fans faktisk forstår.

Selv om man er begeistret for Solskjær så forstår de aller fleste også at han egentlig ikke har den ballasten som trengs i United, selv om han har understreket at han har 300-400 kamper som manager bak seg nå.

Man kan også være begeistret for Solskjær uten å nødvendigvis håpe eller mene at han er rett man for United etter mai.

Det at man eventuelt liker tanken på at Ole Gunnar Solskjær er blitt manager betyr ikke at man tror at pila kommer til å peke rett til himmels, at 4. plass er mulig, at vi kan ta PSG i Champions League og også sette Manchester City, Liverpool, Chelsea og de andre på plass i kamper senere i sesongen.

Men det blir samtidig helt feil å være negativ før vi har sett ett eneste spark på ballen.

Og jeg er helt uenig i at det å ansette Solskjær som midlertid manager viser hvor langt klubben har falt. Det er bare å ta en liten titt på sosiale medier eller snakke med andre United-fans så ser man at det er feil.

Jeg ville gitt alle en sjanse – uansett.

Den sjansen fortjener også Ole Gunnar Solskjær.

Så kommer han til å bli dømt og vurdert for det som skjer på banen han også, og han kommer til å bli dømt og vurdert strengere enn alle andre blir det. Fordi United er størst.

Men heldigvis, utenfor banen har han levert til særdeles godt så langt.

Den United-depresjonen en del har levd med i høst – og noen kanskje enda lengre – den er faktisk død og begravet bare på noen få dager.

De United-supporterne som ga blaffen gir ikke blaffen i det som skjer mot Cardiff lørdag kveld. Jeg tviler også på om de gir blaffen i de videre kampene denne jula, uavhengig av hvordan det går mot Cardiff.

Og på sosiale medier og her i kommentarfeltet på united.no er det en helt annen stemning enn det var senest mandag.

Sånn sett har faktisk Ed Woodward og United lyktes med starten for «nye United».

Så kan det hende at det likevel ikke fungerer.

Men tenk om det gjør det, tenk om vi får en Solskjær som gir av seg selv, smiler, svarer ordentlig på alle spørsmål og også får Paul Pogba, Romelu Lukaku, Marcus Rashford – og kanskje også Mason Greenwood – og de andre til å levere på førstelaget.

Han sa det selv – han kommer til å gjøre alt han kan for å lykkes med det.

Det er vel egentlig tre mulige utgangspunkt for de seks neste månedene. Enten går det som før, altså stabilt dårlig, eller så går det faktisk dårligere eller faktisk bedre.

Solskjærs mål er det siste, og oppsiden av at det faktisk går bedre vil antakeligvis bli helt fantastisk for alle som er glade i United.

Det er ikke mulig ikke å gi ham full støtte med det utgangspunktet.

PS. Denne saken handler om Ole Gunnar Solskjær, men det er umulig ikke å nevne Mike Phelan og resten av teamet. Det høres ut som en ok sammensatt gjeng. Som Solskjær selv er opptatt av – det er de sammen (med spillerne og alle) som skal fikse dette.

Se også: De første bildene