En generasjon med håp

Det er veldig mye spennende i Uniteds gruppevinnende UEFA Youth League-lag.

Publisert Sist oppdatert

– Uniteds akademi nå? Det er blitt mye bedre de siste årene. City og Chelsea anerkjennes fortsatt som de to beste akademiene, men United nærmer seg.

Det sa en fotballagent til meg for noen uker siden, og jeg tok meg i å tenke på akkurat den uttalelsen da jeg så U19-laget knuse Young Boys tirsdag ettermiddag – etter en helt fantastisk siste halvtime.

Det var den beste halvtimen, i en konkurransedyktig turnering, jeg kan huske av et United-lag på ganske så lang tid. En relativt jevn kamp ble plutselig fullstendig enveiskjøring, i favør United.

Les saken: Het Greenwood sendte United videre

Jeg har fulgt juniorene og reservelaget ganske nøye siden jeg startet i denne jobben i 2011, men selv om vi United-fans gjerne er tidlig ute med å hause opp ulike talenter som den nye Giggs eller den nye datt så er virkeligheten tøffere enn en del kanskje liker å erkjenne.

Det er milevis fra å være god på U18 eller også reservelaget til faktisk å kunne bli en stabil toppspiller, spesielt på det nivået United ønsker å være det.

Mats Møller Dæhli, Ben Pearson, James Wilson (som fortsatt er United-spiller), James Weir, Tom Lawrence, Adnan Januzaj og også nåværende førstelagsspiller Andreas Pereira er klare bevis på det. Noen er for utålmodige, mens andre igjen rett og slett ikke utvikler seg nok. Noen vil nok hevde at de fikk for få eller får for få sjanser.

MØLLER DÆHLI: Spiller nå i tysk fotball, og har kommet i gang med en fin profesjonell karriere – samtidig som han er innom det norske A-landslaget.

For to år siden så jeg reservelaget live da de meget fortjent tapte 3-1 hjemme mot Manchester City-reservene på samme bane som United-unggutta tirsdag smadret Young Boys på.

City-talentet Brahim Diaz lekte seg i den kampen.

Den gangen var lagoppstillingen: J. Pereira – Olosunde (Warren), Poole, Tuanzebe, Mitchell, Goss, Willock, Gribbin (El Fitouri), Redmond (Kehinde), Harrop og McTominay

Noen av dem er fortsatt i United. Axel Tuanzebe får verdifull erfaring i Aston Villa og kan fortsatt lykkes. Joel Pereira får det samme i Portugal og Scott McTominay er Mourinhos favoritt og en del av A-lagstroppen, selv om han ikke har fått spilletid på noen kamper.

Men med unntak av Tuanzebe og muligens Pereira trodde jeg ikke veldig på den gjengen.

Likevel er følelsen at de gutta vi tirsdag så i Leigh Sports Village, de gutta som til slutt vant 6-2, men kunne vunnet mye mer, de gutta som nok en gang snudde 0-1 til seier, de gutta som måtte prestere i ordentlig møkka-Manchester-vær, de har et bedre utgangspunkt enn en del av de siste generasjonene med United-talenter.

Tirsdag var det til slutt så stor klasseforskjell at det like gjerne kunne endt med 9-2-seier.

Spillerne

Mason Greenwood (17) scoret de to første. Det første en pirk over streken med venstre. Det andre var en perle hvor han tok ballen fra egen banehalvdel og dunket ballen i hjørnet med høyrefoten.

Nei, han er ikke like kjapp som for eksempel Marcus Rashford, men avslutningsteknikken med begge føtter er bedre enn Rashfords. Det sier sitt at man nesten ikke vet hva som er hans beste fot. I tillegg er faktisk nærteknikken allerede på et høyt nivå og han har en ro i spillet sitt, nærmest uansett posisjon, som gjør meg interessert. Jeg lurer på om det er naturlig eller om det akkurat nå handler mer om en generell selvtillit, men det preger alt han gjør med ball, både i fremspill og avslutninger.

Kampbildet endret seg da James Garner (17) fikk kontroll over midtbanen i 2. omgangen, og måten han sprer pasninger på, effektive pasninger, er mildt sagt også interessant.

Tahith Chong (18) brukte en omgang på å komme i gang i regnværet, men da United fikk i gang høyresiden med nederlenderen så var sveitserne sjanseløse. Han har tempo, driv og en herlig positivitet i spillet sitt, selv om han har vært atskillig mer toneangivende før.

Jeg er personlig også veldig glad i høyreback Ethan Laird (17), selv om han måtte gå av med strekk tirsdag. Han har allerede en fysikk verdig førstelaget, en spiller det skal bli spennende å følge videre.

Aliou Traore (17) er også et beist av en spiller der han ligger som offensiv midtbanespiller/indreløper, selv om han av og til litt for lett også forsvinner ut av kamper.

Aliou Traore i aksjon under 6-2-seieren mot Young Boys.

D’Mani Mellor (18) kom inn fra benken på stillingen 2-2, og selv om han langt i fra står øverst på noen av mine lister ville det vært umulig ikke å gi ham en soleklar 9er (på en skala fra 1 til 10) for de 25 minuttene han leverte. Det eneste som trakk ned var at han ikke scoret flere mål på sjansene han fikk.

Brandon Williams (18) var også glimrende som innbytter på venstreback. Hvis du ser ham i aksjon: Legg merke til steget hans, og hvordan han bare bestemmer seg for å passere en motspiller eller et ledd med ren og skjær fart, driv og vilje.

Irske Lee O’Connor (18) startet som venstreback, ble flyttet over til høyreback, og som sidemannen min interessant sa: Legg merke til at han aldri sklir. Så begynte jeg å kikke, og der andre spillere taklet langs bakken eller gikk overende så var O’Connor alltid på to bein.

Og hva om den lille spanjolen Arnau Puigmal (17) og Aidan Barlow (18) får litt mer kjøtt på kroppen? Vel, nærteknikken er imponerende. Det er helt klart noe der.

Og da har jeg ikke glemt han som allerede har debutert på førstelaget, for halvannet år siden. Angel Gomes (18) var nemlig ute med skade tirsdag.

SKADET: Angel Gomes stod over tirsdagens storseier.

Så betyr ikke denne hyllesten at én eller flere av disse blir United-spillere.

Selv om Chong selvsagt burde vært kastet innpå da vi desperat jaget på 0-1 mot Juventus med ham på benken, så er jeg faktisk blant dem som mener at de ikke er klare til A-laget, verken Chong, Gomes, Garner, Greenwood eller de andre.

Vi vet allerede at de jevnlig trener med A-laget, noe som er gunstig, men det er en helt annen kamparena. Det er faktisk for enkelt å si at «det fungerte jo for Marcus Rashford».

Jeg tror likevel det er en stor fordel at det er flere som åpenbart har et bra nivå inne. Presset er fordelt på flere enn bare Greenwood eller Gomes eller Chong eller Garner, for å ta de fire mest kjente.

Det er heller ingen ulempe at Kieran McKenna, som hadde denne gjengen, nå er førstelagstrener. Bare det bør bety at man burde gi ham og United en tillit på når gutta faktisk er klare.

Treningsarenaen er nemlig glimrende med litt tid også med A-lagsgutta, og flere av dem fikk også kjenning på toppnivået under sommerturneen og i A-lagets generalprøve før sesongstarten, mot Bayern München.

Etter 6-2-seieren blir det også knockout-spill til våren, som gir enda en glimrende kamparena for 17-19-åringene våre.

Vi fans snakker veldig ofte om de vi ikke har sett, de vi ikke har kjøpt, men la disse gutta få utvikle seg videre.

Så får vi bare se hvor det ender.

PS. Manchester City er slått ut av UEFA Youth League, men Chelseas sterke juniorer kan komme inn via play off. De slo blant annet Molde med 14-1 sammenlagt i første «kvalikrunde».

Powered by Labrador CMS