– Det har vært en sann glede å følge utviklingen til Zidane

Denne artikkelen er hentet fra den nyeste utgaven av medlemsbladet United-Supporteren. Meld deg inn i Supporterklubben her.

I Manchester: Lars Morten Olsen

Han var blant de første signeringene til Alex Ferguson i 1986. 36 år senere er 82-årige Jack Fallows utrolig nok fremdeles aktiv som talentspeider for United.

Det viste Fallows til fulle da han sørget for at Zidane Iqbal kom under klubbens vinger.

Sønnen tipset om Iqbal

Jack Fallows’ årvåkne speiderøyne fulgte tett med på den lille pjokken med den sortkrøllede hårmanken. Han gjettet at gutten kunne være fem eller seks år. Han var liten, men det var noe ved ham. Noe med bevegelsene og en lekenhet han hadde med ballen der han spilte fotball med de andre barna i parken.

Det var faktisk sønnen Jason som hadde sett gutten først. Han hadde ringt og bedt ham å komme å ta en titt. Nå var Jack glad. Både for tipset og for at han hadde slengt seg i bilen.

Med riktig pleie og trening kunne dette med tiden bli en Manchester United-spiller.

– Først var det Zidane og et års tid etter var det enda en spiller, begynner Jack Fallows.

United.no treffer den trofaste talentspeider på The Bridge, en av Jacks favorittpuber som ligger fint til ved kanalen omtrent midt mellom Stretford og Sale, syd for Old Trafford.

Jack Fallows nipper forsiktig til sin pint med Mild og begynner å fortelle.

– Det var Zidane Iqbal og Louis Jackson, midtstopperen som var så god da United vant FA Youth Cupfinalen i mai. De var rundt seks år da jeg tok dem inn i fotballskolen min, men jeg så snart at de var for gode for skolen min. Derfor skyndte jeg meg med å få dem inn i United-akademiet før City eller noen andre lag kunne få kloa i dem. 

82-åringen smiler.

Han har holdt med United hele sitt liv. I hans bok er Jack Rowley, FA-cupfinalehelt i 1948 og topp­scorer i Matt Busbys første ligamesterlag, den største av dem alle. Det er ikke noe poeng i å argumentere imot en mann som har sett det meste og fulgt United live i nesten 80 år.

Fallows har et stort bankende hjerte for United og ingenting gleder han mer når han ser en av akademiguttene klare nåløyet til førstelaget.

Ekstra stas er det selvsagt hvis det er en av hans «egne», som Zidane Iqbal.

– Det har vært en sann glede å følge utviklingen til Zidane og Louis. Begge er lokale. Du må få med at både Zidane og Louis har flotte foreldre som har fulgt opp guttene. Louis er bare 17 år. Han er lovende, og jeg håper virkelig han klarer det. Med Zidane er det få spillere som er bedre når det kommer til ren fotballteknikk og ferdigheter. Ikke minst det å drible.

– Dessuten har han et herlig temperament. Når Zidane blir sparket ned så bare spretter han opp igjen og fortsetter. Jeg elsker det. For ikke så lenge siden så møtte jeg ham. Vi hadde en fin prat og jeg forsøkte å få Zidane til å forstå at han måtte konsentrere seg om seg selv. Ikke tenke på hvor langt de andre har kommet. Jeg gikk tett innpå han, slo knyttneven lett i brystkassen hans og sa med grov røst så han skulle skjønne budskapet:

«You’re the one!»

– Zidane rettet seg opp og sa «Jeg vet, Jack. Jeg vet». Det er definitivt noe ved ham. Litt sånn typisk Manchester lad, sier Fallows og synes det er overflødig å forklare det noe nærmere.   

Fikk debuten under Rangnick 

Det var 8. desember i fjor, faktisk i Ralf Rangnicks andre kamp som manager, at Iqbal fikk sin til nå eneste obligatoriske A-lagsopptreden for United da han kom inn i det 89. minutt for Jesse Lingard mot Young Boys på Old Trafford i Champions League.

For Jack Fallows var det et stort øyeblikk.

Midtbanespilleren kom også inn fra benken i fire av Uniteds fem sommerkamper (Iqbal var ikke med til Oslo). Så langt denne sesongen har Iqbal vært ubenyttet reserve i flere kamper, også i Premier League.

Iqbal har skrevet langtidskontrakt og i oktober skrev også Louis Jackson sin første proffkontrakt. 

– Zidane skrev fireårskontrakt i sommer. Så langt har manageren valgt ikke å sende ham på lån, men heller la han få trene regelmessig med førstelaget. Jeg gjetter det blir lån etter hvert. Det skal bli veldig spennende å se når og i så fall hvor og hvilket nivå han går på utlån, funderer Fallows.  

Hentet av Ferguson

Den rutinerte talentspeideren er genuint opptatt av hvordan det går med sine tidligere elever, og Zidane Iqbal og Louis Jackson er bare to av mange.

Jack Fallows har vært med lenge. Som gammel fotball­trener for aldersbestemte lag husker han godt hvordan det hele startet.

– Det var i 1986. Jeg hadde vært trener for lokale guttelag i en årrekke og ble sammen med en rekke andre trenere invitert til Old Trafford der Alex Ferguson skulle holde foredrag. Alex snakket om hva som foregikk i Manchester-området.

– Jeg husker han sa at City er «top dogs», men det skulle han sørge for at det snart ble slutt på. Han fortalte at Celtic og Rangers ikke fikk tak i et eneste talent i Aberdeen-området fordi der regjerte Aberdeen. Sånn skulle det bli her også. Det imponerte meg at vi hadde fått en manager som brydde seg såpass mye om akademiet og rekruttering.   

Møtet med Ferguson gjorde inntrykk.

Da Fallows kom hjem satte han seg ned og skrev et brev der han fortalte litt om seg selv, hvor han kom fra og hvilken erfaring han hadde som aldersbestemt trener. Fallows postla brevet i den nærmeste røde postkassen i Stretford. Og tenkte ikke mer på det. Ikke før telefonen kimet.  

– Det var ganske sent på kvelden. Min kone tok telefonen. Jeg hørte henne si «just a moment» og så ropte hun at Ferguson ville snakke med meg …  

Fallows ble invitert til et nytt møte, denne gang bare han og Alex Ferguson før en reservelagskamp på Old Trafford.  

– Vi satt på kontoret hans og pratet i to timer. Om fotball, om akademiet og talenter. Det ble bestemt at Brian Kidd skulle hente meg førstkommende lørdag morgen. Alex ville at jeg skulle vise Kiddo noen av spillerne jeg hadde holdt øye med. Jeg antar at de ville teste meg litt, men det ble en fin formiddag og sånn startet min historie som talentspeider i Manchester United.  

Alex Ferguson sørget for å rekruttere et lite team av lokale talentspeidere med Fallows som en av de absolutt første.

Daværende juniortrener Brian Kidd ble Fallows’ nærmeste overordnede.   

– Hver fredag kveld ringte Kiddo og sa hvilke kamper han ville at jeg skulle dekke den helgen. Av og til ba han om rapport på en bestemt spiller. Den skulle ligge fiks ferdig når han stilte på jobb mandag morgen. 

Det var ifølge Fallows aldri snakk om noen fete honorarer for jobben han gjorde og fortsatt gjør.

– Da jeg ble spurt nølte jeg ikke et sekund. Jeg gjorde det for United. Og etter hvert gjorde jeg det for Alex Ferguson. Jeg reiste hit og dit og sto langs sidelinjen i sol, vind, regn og snø. Det gjorde meg ingenting. Jeg gjorde det for United og Alex Ferguson. Jeg kunne gjøre absolutt alt for den mannen.   

Jobben bestod ifølge Fallows på langt nær ikke bare av å kikke på fotballkamper for alders­bestemte lag og fortelle United om hvem han mente hadde utmerket seg.  

– Jeg kan love deg at det var mye papirarbeid, men vi gjorde det som sagt fordi det var Man United og for Alex Ferguson. En annen ting som var utfordrende, var å få tak i navnet på spilleren vi ville ha kontakt med. Spesielt hvis treneren der var City-fan. Med tiden lærte vi oss noen knep, eksempelvis å snakke med foreldrene til en lagkamerat og liksom i forbi­farten spørre om navnet til han vi egentlig vare ute etter. Vi fant alltid en utvei, smiler ringreven. 

– Alle elsket Nobby

Brian Kidd var Fallows’ første overordnede, men da Kidd rykket opp som assistentmanager ble han erstattet av VM-helten fra 1966 og Europacupvinneren fra 1968; Nobby Stiles. Deretter Paul McGuinness og Warren Joyce. 

– Alle elsket Nobby! Det var flott at Alex hentet han tilbake til klubben. Paul var den som fortjener æren for at akademiet ble skikkelig profesjonelt. Han var en eksepsjonelt god trener, men hadde kanskje ikke like mye kunnskap om speiding. Jeg våger å tro at typer som meg selv og mine speiderkolleger Dermot Clarke og Harry McShane gjorde jobben hans litt lettere.

– Vi var på bølgelengde fordi Paul forstod hva United handler om. Deretter kom Warren Joyce. Med han ble det litt annerledes fordi Warren hadde bakgrunn kun fra smålag som Preston, Plymouth og Wigan, men når han så en spiller, så gjorde han det! Han hadde evnen til å presse det beste ut av en gutt.  

Sir Alex Ferguson var genuint opptatt av talentspeiding, rekruttering og akademiet, men Fallows og hans kolleger skulle fra 2013 oppdage at ikke alle managere har samme interesse.

– Jeg har jobbet for dem alle sammen. All honnør til David Moyes. Jeg skrev et brev til ham som jeg gjorde til Alex, og fikk et hyggelig brev tilbake. Louis van Gaal derimot brydde seg ikke om noe annet enn om førstelaget, og det samme med José Mourinho. Med Ole (Gunnar Solskjær) ble det heldigvis mer tilbake til det gamle. Han møtte meg og de andre speiderne flere ganger, satte seg ned med oss i kantinen og fortalte hvordan han så på saker og ting. Han var veldig åpen og positiv mot oss speiderne. Erik ten Hag har jeg ennå ikke møtt.

Disiplin står sentralt

Når Fallows forteller om hvordan han jobbet, refererer han til «the football centre», en slags lokal fotballskole der alle kjente alle og der det ble arrangert kamper mellom ulike aldersbestemte lag.   

– Så snart vi fikk dem inn matet vi dem med United for alt det er verd. En ting jeg er stolt av er at jeg drev senteret i Stretford. Hver fredag kveld hadde vi en bra gruppe der. Jeg var nokså streng, men det var en tanke bak, sier han og fortsetter: 

– Jeg lot aldri en gutt få prøve seg i United-akademiet før han var klar for det, noe jeg også sa klart fra til foreldrene. Det var også uaktuelt å få prøve seg i United-akademiet hvis gutten hadde vist dårlig oppførsel, uansett hvor god han var. Noen ganger kunne en forelder forsøke å presse meg litt ved å si at Liverpool hadde fristet med ditt og datt og spurte derfor om når sønnen deres kunne få prøvespill i United-akademiet. Jeg svarte høflig, men bestemt at det vil han få gjøre når han er klar!

Det var et trangt nåløye, men noen få slapp gjennom.  

– Ett år, jeg tror det var rundt 2015, lot vi fem spillere komme inn. De er fortsatt i United. Alle fem faktisk, og det gjør meg stolt.  

– United aner ikke hva klubben har mistet

Med sorg i stemmen forteller Fallows at United for et par år siden bestemte seg for å legge ned fotballsenteret som han selv var en viktig del av. Angivelig av økonomiske grunner.

– At de tok fra oss fotballsenteret er etter mitt syn det verste klubben noen gang har gjort. Jeg tror ikke de aner hva de har mistet. Det var så mange bra mennesker som mistet jobbene sine omtrent i same prosess. Da de sparket Paul McGuinness så gråt jeg. Du blir ikke mer Man United enn han.

– Det hendte at jeg møtte ham utenfor Old Trafford når de skulle spille FA Youth Cup-kamp. Alltid ulastelig antrukket i Manchester United-dress. Stolt som en hane over å få representere Manchester United. Han fikk sparken og en uke etter, etter hva jeg har hørt, avlyste familien 50-årsselskapet hans fordi han var for oppbragt.

Mye er etter Fallows’ oppfatning blitt forandret siden da Alex Ferguson hentet inn et lite knippe med lokale talentspeidere.

– Vi var alle United-supportere, men sånn er det ikke lenger. I dag er speiderne hentet inn fra mange andre klubber. Ikke misforstå, det er mange bra speidere, men for enkelte er det bare en jobb. For oss gamle var det mye mer enn en jobb. Det var kjærlighet og lidenskap.   

Da han ble vervet av Alex Ferguson var oppdraget å følge med på spillere som var 14 til 16 år gamle. Etter hvert har alderen sunket på spillerne Fallows skal holde et øye med.

Nå speider han på gutter i alderen fem til åtte år.   

– Jeg kan fortsatt se om det er noe ved en gutt selv om det er snakk om en på fem til åtte år gammel. Som da jeg oppdaget Zidane og Louis Jackson.

I dag har Fallows sin egen fotballskole. Han har for lengst gått bort fra trenerrollen og en nylig hofteoperasjon gjør at han heller ikke er like mobil. Stretford, Timperley, Urmston og Altrincham er områder som Fallows dekker.  

– Hver søndag morgen er jeg på fotballskolen, men det hadde aldri gått uten mine fire dyktige trenere som alle er i 30-årene. De har samme filosofi som meg for hvordan vi skal spille. Vi inviterer lag til å komme for å spille kamper hos oss. På den måten får jeg sett på spillere som kommer fra andre områder til tross for at jeg ikke klarer å reise rundt mer.  

Mannen som oppdaget blant andre Zidane Iqbal forteller at i hans jobb må du være på ballen. Absolutt hele tiden.   

– Jeg er involvert fortsatt, det kan jeg love. Non stop. Jeg har mine gamle kontakter som jeg bruker og jeg skaffer stadig nye. Kontakter er hva denne jobben handler om. Pluss flaks. Man trenger alltid litt flaks. Speideroppdraget for United er i blodet mitt. Det er for sent å slutte nå, smiler 82-åringen.