Sesongøyeblikk
Supporterklubbens Manchester-journalist med sine favorittøyeblikk.
Det å følge Manchester United fra tribuneplass gjennom en hel sesong er noe mange supportere drømmer om. Som Supporterklubbens journalist bosatt i England, ble drømmen også en realitet for egen del.
Togturene har vært lange, nattbussene kalde og døgnturene i Europa slitsomme. Likevel har det vært verdt det. Alt sammen.
De neste dagene vil jeg komme med mine største øyeblikk fra sesongen. Det bør ikke nødvendigvis være de beste og mest dramtatiske kampene, men episoder og hendelser som jeg for alltid kommer til å huske.
Først ut i oppsummeringen er en kamp som beviser at dette ikke alltid er resultatbasert.
Fulham-United: 3-0
«We’ve only got Evra», sang United-fansen. En skadeskutt backrekke med franskmannen som den eneste forsvarsspilleren med helsen i behold. Likevel valgte Sir Alex Ferguson å spille med et tremannsforsvar – med Evra som en slags venstrekant (!). I midtuken holdt det, utrolig nok, borte mot Wolfsburg. I London skulle det gå galt. Fryktelig galt.
Men det er overhodet ikke det som skjedde på banen som sitter igjen som et spesielt minne. Det ble nemlig nok en gang bevist hvorfor Manchester United går for å ha Englands beste bortefans.
Er det noe reisende United-fans har, så er det selvironi. På stillingen 3-0 til vertene begynte det virkelig å ta av i borteseksjonen.
«This is how it feels to be City, this is how it feels to be small. This is how it feels when your team wins nothing at all.» Sangen ble repetert i de siste 20 minuttene. Stadig med større styrke, stadig med holdningen av at «la spillerne i det minste få vite at vi er her».
– Vet du, vi kommer alltid til å huske det her, sa karen ved siden av meg.
– Om 20 år kan vi prate om at vi var der. Dagen da vi ble rundspilt og ydmyket på Craven Cottage.
Så sant som det er sagt. Det eneste er at vi snakker om det allerede.
Følg Jon Martin Henriksen på Twitter (JonMartinH).
