Fem ting vi lærte av seieren mot Wolves

1. Det er ekstra deilig å vinne på slike dager

Det er ingen vits i å late som om dette var en stor fotballkamp av Manchester United.

Wolves gjorde oss dårlige, eventuelt så klarte vi det på egenhånd, og 0-0 ville ærlig talt ikke vært et veldig urettferdig resultat slik kampen ble.

Så kom målet likevel. 

Se for dere scenarioet: Bruno Fernandes gir United ledelsen på den store sjansen han hadde i førsteomgangen, etter Mason Greenwoods glimrende innlegg. United holder kampen ut med en 1-0-ledelse, eller kanskje det til og med blir 2-0 etter hvert.

Deilig? Jada, selvsagt, det er alltid deilig å vinne. Men det er faktisk enda herligere å vinne fotballkamper på overtid – det vet Ole Gunnar Solskjær alt om – og det å vinne fotballkamper uten å imponere er jo også en del av denne prosessen vi går gjennom. Vi har tapt nok av slike kamper.

PS. At Rui Patricio, etter at han allerede hadde fått gult kort for uthaling av tid, fikk lov til å bruke 40-45 sekunder på å ta et utspark mot slutten av kampen, er enda en ting som gjør det ekstra herlig at det ble tre poeng til United til slutt.

2. Det var alt annet enn overraskende at det var Rashford som ble avgjørende

Marcus Rashford hadde heller ingen fantastisk kamp, og klarte ikke å dominere mot et Wolves-lag som ikke akkurat ga fra seg rom, men heldigvis hadde han registrert enkelte svakheter bak hos Wolves som han fikk utnyttet på slutten.

Det viser en modenhet som er lett å like, og det er jo heller ikke tilfeldig at Rashford ved flere anledninger har blitt avgjørende mot slutten av fotballkamper.

LES OGSÅ: Åtte poeng ekstra grunnet sluttspurt

Han har en evne til å holde hodet kaldt i de type situasjonene, og en evne til å gå på de riktige løpene når det drar seg til, og disse egenskapene (kombinert med litt nødvendig hell) gjør at årets nyttårfeiring blir ekstra hyggelig.

Rashford skal nå for øvrig være den spilleren i Uniteds historie som har avgjort flest Premier League-kamper på overtid. Dette var hans tredje av slaget – og neppe den siste heller.

3. Matic imponerte stort i andreomgangen – men var det «feil midtbaneduo» likevel?

Manchester United var lenge altfor stillestående, og fikk ikke i gang et hurtig angrepsspill som satte Wolves på store prøver, og undertegnede slet med å se de gode løsningene for å få gjort noe med det gjennom offensive bytter (Martial hjalp litt, men han løste ikke problemet).

Til slutt konkluderte jeg med at den beste måten å løse det på kanskje ville vært å bytte begge midtbanespillerne, selv om de ikke hadde gjort så veldig mye galt.

Det Solskjær har gjort med midtbanespillerne nå i de siste kampene, der vi har byttet mellom to midtbaneduoer som har spilt annenhver kamp, har fremstått som et fornuftig valg når det gjelder belastningen på spillerne, men jo mer Wolves hindret United i å finne rommene offensivt, jo mer savnet jeg energien på midtbanen som McTominay og Fred kunne gitt oss – og ikke minst evnen til å vinne andreballer høyt som de har.

Det føltes som mer en kamp for de to enn for Matic og Pogba – og i det ligger det mer en anerkjennelse av at det er duoer med forskjellige egenskaper enn en kritikk mot jobben de gjorde. Det var nemlig ingen tvil om at Nemanja Matic i andreomgangen gjorde veldig mye godt, og han var sannsynligvis Uniteds bestemann.

Likevel tror jeg fortsatt at vinnersjansene våre mot Wolves ville økt med Fred og McTominay på banen på grunn av evnen til å vinne ballen høyt – og at det kunne gitt oss muligheten til å hvile de to før City-ligacupkampen som jeg går ut fra at de skal spille i (om kampen kan spilles neste uke – det er positive signaler fra City-leiren i dag, om ikke annet).

Når det er sagt, så er det mange nok dager mellom Villa-kampen og City-kampen til at det neppe blir et stort problem uansett.

4. Det er fint at Solskjær anerkjenner at United hadde en fordel

Etter kampen ga Ole Gunnar Solskjær uttrykk for at det ikke var som det skulle være at Wolves måtte spille denne kampen med såpass mye kortere forberedelsestid enn det United hadde.

United har ved flere anledninger nå hatt lignende ulemper å håndtere (Aston Villa får f.eks. rundt 27 timer ekstra til å forberede seg til fredagens kamp), så det er på ingen måte noe som handler bare om stakkars Wolverhampton.

Det gir litt mer tyngde til Solskjær når han sier ifra om det de gangene det rammer motstandere også, og er til fordel for United, enn om han bare klaget på det når det er oss det går ut over.

5. Martial starter mot Villa etter å ha hvilt her – hvem sin tur er det nå å hvile?

Anthony Martial fikk hvile fra start mot Aston Villa, og det betyr vel etter alt å dømme at han spiller fra start mot Aston Villa.

Av de mest offensive spillerne, så er det egentlig to spillere som skiller seg ut som spillere som det hadde vært fint å få hvile, men som vi egentlig ikke liker å plassere på benken: Bruno Fernandes og Marcus Rashford.

Men tør vi å sette Fernandes på benken fra start når vi vet fra tidligere av hvor mye dårligere vi ofte ser ut uten portugiseren på banen? 

26-åringen så mektig sliten ut på tampen mot Wolves, og vi vil jo helst ikke at belastningen skal bli for stor – vi så mot slutten av 2019/20-sesongen at han er menneskelig når det kanskje blir litt for mye.

Kanskje er det mer naturlig å la Rashford hvile, og at begge de to kan starte mot City. Etter City-kampen (om den blir spilt neste uke) er det elleve dager til Liverpool-United, trolig med bare United-Watford mellom, og da kan Fernandes heller komme seg til hektene mellom der.

Da er det kanskje mer naturlig å la Eric Bailly hvile mot Aston Villa. Ivorianeren har nå spilt tre hele kamper etter hverandre på kort tid, etter å ha returnert fra skade, og det er vel sannsynligvis lurt å la ham hvile på fredag for at vi ikke skal øke sjansen for at han blir skadet igjen.

Det er i alle fall alltid spennende å følge med på lagoppstillingene nå, og benken ser stort sett langt bedre ut enn på mange år.