Mitten om sinne og frustrasjon

Om sinnekontroll

Av: Andy Mitten

 De mørke skyene er tilbake. De kommer alltid når United taper. Etter hvert eneste tap så slenges det ut sinte uttalelser fra frustrerte fans:

Van Gaal out!

Mourinho in!

Disgraceful players!

Utterly shambolic!

 Det er sterke følelser og uttalelsene er fulle av hat, fordi laget de holder med har tapt en fotballkamp.

– United er desperate. Vi surrer rundt i søvne, stod det i den ene.

Den andre inneholdt litt av det samme, som er bekymringsfullt, men samtidig kom de etter et tap.

Sinnet kommer imidlertid ikke kun når laget gjør det dårlig eller middels, som nå. Jeg har vært redaktør for et fanzine i 27 år, og noen mennesker klager uansett hva som skjer i United. Det er det de driver med, eller rettere sagt: Det er sånn de er. Hvis ikke det er klubben det er noe galt med så er det laget, eller motsatt.

Det finnes en del personer som jeg kun hører fra når United taper en kamp, rasende United-fans som klager sin nød etter et tap.

Han fikk det imidlertid ikke.

Jeg har ikke noe behov for å se faren min i fengsel.

Jeg er egentlig overrasket over at ikke flere psykologer bruker mer tid på å studere den irrasjonelle oppførselen til en del fotball-fans.

En måned før United vant Champions League i 2008 fikk vi (i fanzinet) for eksempel et brev fra en sint fan som omhandlet alt som var galt med det daværende United-laget. Han beklaget seg ikke måneden etter, heller, etter triumfen i Moskva.

Det er bare ett lag som kan vinne, men seirer, eller noen dager uten kamp etter et tap, stilner ofte kritikken.

Nærmere helga, før den siste kampen mot Bournemouth, vil det dermed være mer ro igjen i det som har vært en skuffende sesong. Når laget tusler ut på banen så vil alle så holde med gutta igjen samtidig som man håper City taper. Da er vi forent igjen. Mot et felles mål.

United gjorde det egentlig bra da de før West Ham-kampen var i en posisjon hvor to seirer ga topp-4 og Champions League-plass, selv om United nå ikke har et lag som kan vinne Champions League.

Fotballen er sjelden imponerende (unntaket er FA-cupen), men sju seirer og én uavgjort på ni kamper mellom exiten fra Europa og tapet på Boleyn Ground var toppform. Citys tilsvarende svake form hjalp også. Hadde det ikke vært artig om Pep Guardiola kom til Manchester for så å måtte lede City i Europa League?

Alt var altså i Uniteds hender før den spennende kampen mot West Ham, men der ble Uniteds forsvar overspilt altfor ofte. Dermed må United slå Bournemouth samtidig som City taper mot Swansea.

Det er mulig selv om det ikke er særlig trolig.

Dagen etter West Ham-kampen handlet det imidlertid om sinne blant United-fansen.

Flertallet er ikke overbevist av Louis van Gaal, og ønsker en endring. De ønsker en ny manager og de ønsker nye spillere. Woodward må gjerne dra også, ifølge folk. Ryan Giggs også.

Frustrasjonen er overalt.

Fansen ønsker, etter tre svake år, kun at United skal vinne ting igjen, men fotballen er syklisk. Ingen lag holder seg alltid på toppen. Ingen.

Se for eksempel på situasjonen til en del andre storheter nå.

AC Milan er på 7. plass i Italia, Valencia er nummer 11 i Spania, Marseille er på 13. plass i Frankrike, Chelsea og Liverpool er på henholdsvis 9. og 8. plass, mens Newcastle, laget med fjerde mest fans i England rykket ned til Championship. De har heller ikke vunnet et trofe siden 1969.

Rosenborg leder nå Tippeligaen i Norge, men de endte på 7., 1., 5. og 5. etter at de i sin tid vant 13 strake titler.

Jeg sier ikke at det vi ser hos United er akseptabelt. Det er det ikke. Klubben har vært middelmådige til å rekruttere, men samtidig er det svært få garantier, og altfor mange vurderer kun rekrutteringen når de har mulighet til å bruke etterpåklokskap.

De fleste United-fans hadde for eksempel aldri hørt om Anthony Martial for bare ett år siden, men nå er han vårt største håp blant utespillerne. Samtidig var de fleste opprømte da United sikret seg spillere som Angel di Maria, Radamel Falcao og Bastian Schweinsteiger, selv om de alle underpresterte.

Og hadde du hørt om bare halvparten av unggutta som har fått spilletid på førstelaget for ett år siden?

Ting endrer seg fort, og med Van Gaal er det nesten blitt slik at alt det man forventer, det skjer ikke. Jeg var for eksempel overbevist om at United ville tape hjemme mot Arsenal i februar og borte mot City i mars, men vi vant begge.

Sånn sett har Van Gaal vært heldig.

Resultatene har kommet akkurat da han har trengt dem.

Kanskje klarer han også topp-4 denne sesongen og kanskje vinnes FA-cupen også. Eller kanskje det akkurat ikke går.

Jeg vil ikke bli lei meg om han forsvant, men jeg blir heller ikke overrasket om han blir og så snur alt til det bedre.

Fansen er imidlertid ikke spesielt sultne på det siste alternativet. Det er bare å se på svarene under klubbens offisielle tweets dagen etter en kamp for å skjønne det.

Noen United-fans eksploderte i frustrasjon. Noen er sinte hele tiden for øyeblikket. De mente at dette var et eksempel på at United hadde mislyktes. Igjen.

Jeg jobber imidlertid med United hver eneste dag, og ikke en eneste gang har jeg blitt fortalt at United skulle være i nærheten av å signere ham. Ja, United kikket på ham, men det er 20-30 andre de også følger nøye.

De kikker for eksempel på Antoine Griezmann, Atletico Madrids beste spiller, og Andre Gomes, som Gary Neville mener kan bli den neste Frank Lampard.

United kikker faktisk på en rekke spillere som media ikke aner noe om. Noe lekker en gang i blant ut, men mye er fortsatt ikke kjent.

Samtidig betyr ikke det at United faktisk følger en spiller at spilleren kommer til å ende i United.

Jeg spurte en gang om Renato Sanches, og fikk til svar at «han er på fairwayen». Det er et grusomt business-uttrykk, av typen Ed Woodward bruker mye. Det betyr at United var interessert, men langt unna å fullføre noe som helst.

Prioriteringene endrer seg også hele veien. Det er mange grunner til at en overgang skjer eller ikke. United ville for eksempel ikke kjøpt Martial om de hentet Pedro.

Hva kan United så gjøre om journalister skriver at klubben vil kjøpe en spiller som Sanches? Spesielt hvis de journalistene har blitt briefet av agenter som ønsker skape en auksjons-atmosfære mellom ulike klubber? Vel, United valgte å ignorere det, men fansen klarer ikke det. Samtidig kan fans være ekstremt selektive.

Blir Sanches den neste Roy Keane så vil vi for eksempel høre om dette om og om igjen, men hva om Sanches, av ulike grunner, ikke blir det? Som Kevin Strootman som var aktuell for United for et par år siden? Eller hva om United kjøper en bedre spiller enn Renato Sanches, som er klubbens mål? Vel, da vil ingenting sies.

Men ja, det er frustrerende tider.

Det kunne imidlertid vært enda verre, og til tross for mye negativitet så er det også noen positive ting. Vi kan nemlig vinne cupfinalen. Vi kan fortsatt også ende i topp-4.

Eller alt kan gå rett vest.

Hvis United taper mot Bournemouth igjen, mens West Ham og Southampton vinner, så vil United ende på 7. plass. Legg så til et cupfinale-tap, samtidig som Liverpool vinner Europa League, så kan vi med rette kalle denne sesongen for «sesongen fra helvete».

Vi kommer imidlertid ikke unna at dette engasjerer, denne såpeoperaen som United er.

Glem heller ikke at vi aldri virkelig klarer å sette pris på oppturene uten å ha kjent på nedturene.

Akkurat nå er vi litt midt i mellom – uten at vi aner hvor det kommer til å ende.

Her kan du lese flere andre innlegg fra Andy Mitten, blant annet det han skrev om Van Gaal og Mourinho for et par uker siden.