Mitten om Neville-brødrene

I dette ferske innlegget skriver Andy Mitten om Gary og Phil Neville i Valencia.

Publisert Sist oppdatert
mittena_artikkel_stor

 

– Bare en vanlig dag for The Nevilles!

Av: Andy Mitten

 Jeg skriver dette fra Manchester, før avreise til Wolfsburg og den viktigste kampen i Louis van Gaals United-karriere til nå.

 

Normalt forsøker jeg å få med meg to Champions League-kamper i en uke som dette. United – og en annen kamp. Før bortekampen mot Moskva så jeg for eksempel Zenit – Lyon.

Da jeg studerte terminlista denne uka, så jeg at Barcelona møtte Leverkusen, ikke altfor langt fra Wolfsburg, onsdag, men katalanerne er allerede videre. Den mest spennende kampen er dermed Valencia – Lyon, selv om det innebærer en flyreise fra Tyskland til Valencia – etter først å ha sittet fem timer på tog for å komme seg vekk fra byen.

Jeg kjenner Phil Neville, og fortalte ham at jeg skulle nedover. Jeg fikk så en avtale med en britisk avis som ville kjøpe intervjuet, og tanken var at det skulle publiseres før Valencia møtte Real Madrid i januar. Det skulle handle om Phils tid i Spania så langt.

Halvannen dag etter fikk jeg så svar fra ham.

– Beklager sent svar, begynte han.

– Kom akkurat tilbake fra St. Petersburg. Jeg har ingen problemer med å gi deg et intervju, men jeg må advare deg om at det er kaos her, la han til.

Rapportene fra avisene i Valencia stemte nemlig. Spillerne hadde tatt affære. De nektet å spille for manageren, og Phil ante ikke hva som kom til å skje.

Manageren det var snakk om var hans portugisiske sjef, Nuno Espirito Santo, som hadde fått gjennomgå av fansen gjennom hele sesongen.

– Nuno, dra nå, sang de over hele hjemmebanen Mestalla.

Resultatene var nemlig ikke gode nok for det som historisk sett er Spanias tredje mest suksessrike klubb. Manageren gjorde det ikke enklere for seg selv, heller, da han jobbet for å få bort klubbpresident Armadeo Salvo i sommer. Legg til at han også ønsket å ha bort sportsdirektør Francisco Rufete og sjefsspeider Roberto Ayala, begge klubblegender og idoler.

Valencia-fansen er uansett vanskelig å blidgjøre, og tidligere trener Unai Emery ble buet på til tross for at han ledet dem til tre 3. plasser i ligaen.

– Fansen har snudd seg mot manageren, forklarte Phil.

– Eier Peter Lim kommer på neste kamp, mot Barcelona, og de kommer til å hetse ham der. Det vil bli vanskelig for ham å ikke ta det som en personlig fornærmelse.

Spillerne hadde tatt initiativ til et privat møte med Phil, som hadde blitt populær etter at han ankom klubben i juli. Han har lært seg spansk fra første stund, og jobber like hardt som man forventer at en Neville gjør det.

Phil nektet imidlertid å bli med på møtet, av respekt for manageren, selv om Nuno nesten ikke snakket med noen.

Phil fryktet også for jobben sin, da en ny manager fort kunne kommet med sin egen assistent.

Selv om situasjonen kunne føre til at et intervju ble umulig, så ville jeg dra uansett. Turen var booket, og Phil hadde sagt ja til å møtes – selv om han kanskje ikke kunne gi det intervjuet jeg ønsket.

– Jasså, så du reiser til Valencia for ingenting, sa kona mi.

Man reiser aldri noen steder for ingenting som journalist, men hun hadde helt klart et poeng.

I mellomtiden forsøkte jeg å finne ut av hva som faktisk skjedde i Valencia.

Navnet Andre Villas Boas kom opp. Jeg hadde møtt ham i Russland et par uker tidligere, og visste at han var på vei bort fra Russland.

27. november fikk jeg så en telefon fra Gary Neville.

Vi skulle egentlig pratet uka før, siden vi samarbeider om et prosjekt.

Vi snakket om Salford City og United før Gary spurte meg om Valencia og pressen der nede. Jeg fortalte at det var en tøff klubb å lede, og at fansen var ekstremt kravstore. Han spurte så hva jeg hadde hørt om hvem som skulle overta.

Jeg nevnte dermed Villas Boas, selv om jeg var klar over at Jorge Mendes, som har stor påvirkningskraft i klubben, ikke kommer overens med Villas Boas.

Jeg avsluttet med en spøk: Hvorfor kunne ikke Gary selv ta jobben, og jobbe sammen med Phil?

To dager senere, 29. november, forsvant Nuno som Valencia-sjef.

De offisielle uttalelsene gikk på at han hadde sluttet selv, og avgjørelsen ble tatt før de møtte Sevilla borte. Spillerne fikk beskjeden rett etter 1-0-tapet. Phil Neville ble så ansatt som midlertidig sjef.

Dagen etter sendte Phil meg så en tekstmelding for å gjøre det klart at det var en sjanse for at det ikke kunne bli et intervju. Han ønsket ikke å snakke altfor mye når klubbens situasjon var så uoversiktlig som den var.

Så ringte han.

Vi snakket om spanske managere som kanskje kunne passe. Paco Jemez, Rayo Vallecanos angrepsvillige sjef, ble nevnt. Phil selv var nå sikrere på sin egen fremtid i klubben, noe som ikke er så overraskende med tanke på at han er en forretningspartner med klubbeieren. Noe mer ble imidlertid ikke sagt.

Phil ønsker å bli hovedtrener selv en dag, men han er ikke ferdig med UEFA Pro-lisensen sin, så han kan ikke ta de største jobbene i Spania. I England ville det vært annerledes siden han har A- og B-kursene og har startet på Pro-utdannelsen. I Spania kunne han kun lede laget midlertidig i ti dager.

Phil fortalte meg at klubben trodde at den nye sjefen ville være på plass til Lyon-kampen, og jeg tenkte at det i alle fall sikret meg noe å skrive om.

I mellomtiden snakket Gary Neville og Peter Lim.

Lim er en dyktig forretningsmann, men han er ikke en fotballmann som Gary er det. Lim tilbød så Gary jobben – og han fant det hele høyinteressant.

Etter å ha snakket med flere mennesker og vurdert saken i 36 timer, så aksepterte han tilbudet.

Jeg har selv spurt Gary om fremtiden hans hele det siste året. Av alle Class of 92-gutta har han hele tiden vært den som virket som den mest naturlige av dem til å lykkes som en fantastisk manager. Han har imidlertid vært motvillig til å gå inn i manageryrket mens han har vært med i Englands trenerteam.

Han har sett venner som har brent seg i jobben, så fokus har i stedet vært å hele tiden lære mer. En av de viktigste årsakene til at han tok Sky-jobben var også at den ga ham mulighet til å se 95 prosent av de største kampene i England live – i tillegg til flere av de største på kontinentet.

Jeg har selv møtt ham på reiser i Europa flere ganger. Etter én av den, den fantastiske 3-0-seieren til Barcelona over Bayern München i mai i år, var det Bayern-fans rundt oss på alle kanter.

– Skjerpings, Andy. Du skal liksom kjenne denne byen. Hvor er taxiene, spurte han.

– Glem taxiene, svarte jeg.

– Hold en lav profil i stedet. Bayern-fansen husker hva som skjedde her i 1999, og er fortsatt sinte for det.

Jeg fikk likevel tak i en taxi, men sjåføren sa at den var bestilt. Da kom det plutselig en arm over skulderen min. I hånda var det 40 euro. Det var Garys penger. Det var smart.

Han har tenkt mye på fremtiden utover TV-jobbingen og jobben på det engelske landslaget, og han fortalte meg at han kom til å ta en avgjørelse innen utgangen av året. Han hadde et par ideer.

Jeg vet også at det har vært Premier League-lag som har kontaktet ham med tanke på at han skulle bli deres nye manager. Han har imidlertid sagt nei. Forretningene hans (hotell, eiendom og fotball-restauranter) gikk nemlig strålende, og han hadde 100 ansatte. Han fikk også mye bra omtale, blant annet etter at han lot hjemløse få bruke et av husene hans i Manchester gjennom vinteren.

Hvorfor skulle han da, for å ta et eksempel, plutselig ta Newcastle-jobben, hvor han ville være i en klubb med en ustabil eier som kunne skade ryktet hans?

Han har også blitt omtalt som en mulig fremtidig England-sjef, men alle vet at det er en umulig jobb. Altfor mange klovner tror at England kan vinne VM, men han har uansett trivdes med landslaget. Han har lært mye. Det var en helt annen opplevelse enn den han hadde i United, som tross alt var den eneste klubben han spilte for som aktiv.

– I United var alt direkte. Folk sa hva de mente og det var det. Nå har jeg lært at man ikke alltid kan gjøre det slik. Det man sier fester seg kanskje hos den man sier det til i lang, lang tid. Jeg har lært å være tolerant – noe jeg har lært av Roy Hodgson og Ray Lewington, to erfarne trenere som jeg nå har jobbet tett med. Man kan ikke være direkte med alle siden det ikke er alle som tar kritikk like godt som andre. Jeg har også lært å være mer tålmodig enn jeg var.

Gary har altså endret seg som menneske. Han er mer moden, åpen og positiv.

Garys forhold til Manchester United avhenger av hvem man snakker med.

Flere sentrale ledere mislikte at han bygget et hotell rett ved siden av Old Trafford, selv om han ikke har gjort noe galt. Han har faktisk vært veldig smart, siden hotellet går veldig godt. Hvorfor? Jo, fordi Gary er en smart fyr.

I motsetning til en del andre ex-spillere, som er avhengig av klubben for å tjene penger, så trenger ikke Gary å gjøre det. Han trakk seg jo faktisk også fra rollen som ambassadør.

I november snakket jeg så med en United-leder om Gary.

– Gary kan bli hva han vil og gjøre som han vil. Han kan selv velge fremtiden sin, sa han.

Det var ment som et kompliment.

Jeg møtte også Gary i november, og alt vi snakket om var Manchester United. Han har svært sterke følelser for klubben han har holdt med hele livet, selv om følelsene ikke er like sterke for fotballen som nå spilles under Louis van Gaal.

1. desember bestemte altså Gary seg for hva han ville gjøre. Han vil være Valencia-manager ut sesongen. Det kom som en overraskelse. Jeg sendte umiddelbart en tekstmelding til både ham og Phil, som svarte umiddelbart.

– Bare en vanlig dag for The Nevilles!

Skulle han gjøre det bra i Valencia så utelukk ikke at han en gang i fremtiden også blir United-manager, men husk at en mann som Gary Neville har mange muligheter.

Fotnote: Gary Neville så fra tribunen Valencia spille 1-1 mot ligaleder Barcelona i helga.

Powered by Labrador CMS