Et anstrengt forhold

– Vi har ikke noe godt forholdt til den klubben, sukket Ken Merrett, Uniteds mangeårige klubbsekretær, da jeg første gang intervjuet ham i 1991.

– Vi kommer godt overens med nesten alle andre, langt bedre enn våre fans kan tenke seg, men ikke med Leeds United.

Merrett var en forsonlighetens mann, en kirkens mann som forsøkte å se det gode i alle. Men det var vanskelig med Leeds United. Det var stridsspørsmål vedrørende billetter og personer, og historiske problemer som følge av at Manchester United gjerne hentet deres beste spillere. Forholdet mellom klubben ble heller ikke bedre da Eric Cantona valgte å krysse Penninene.

This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.

Yorkshire-klubben hadde ikke vært lenge i toppdivisjonen, men gjorde seg bemerket ved å vinne ligaen og senere gå til semifinalen i Champions League. Siden røk tilbake til der de befinner seg i dag. United trenger ikke å ha noe forhold til Leeds.

United kommer derimot godt overens med Liverpool. Noe av årsaken er at de to klubbene ikke har overført spillere seg i mellom siden 1964, men United og Liverpool har også flere likhetstrekk enn motsatt.

Inntil Manchester City ble rike, pleide United også å gå godt overens med Manchester City. Men så begynte sistnevnte å kjempe om de samme spillerne. De prøvde også å sikre seg Wayne Rooney, og de begynte å hente talenter fra United. Noen av Uniteds beste 10- og 11-åringer forlot nylig klubben til fordel for nettopp City.

Det kommer kanskje som noe av en overraskelse, men forholdet mellom United og Everton, søndagens motstander, er faktisk verre enn mellom noen av de andre rivalene. Det har ingenting å gjøre med at de blå gikk seirende ut av begge møtene forrige sesong. Forholdet er imidlertid så dårlig at Ed Woodward nektet å selge Tom Cleverley til dem.

Både Everton og Aston Villa ønsket seg midtbanespilleren etter at Louis van Gaal ga ham beskjed om at det beste ville være om han dro annetsteds. Det  skjedde etter 1-1-kampen mot Sunderland i august.

Striden med Everton skriver seg fra i fjor da United tok kontakt med David Moyes. Everton mente at det var uredelig av United å ta kontakt med en manager under kontrakt. Det er lett å forstå, sett ut fra deres perspektiv. Likevel, og selv om slikt er ulovlig og gjerne har medført straffetiltak, så skjer slikt hele tiden.

Det som senere skjedde ble av Everton ansett som en grov overtramp. Ikke bare hadde de mistet sin manager til United, men også sin tidligere kaptein og tre mann fra støtteapparatet. De følte også at United opptrådte arrogant med sin antakelse om at to av Evertons beste spillere, Leighton Baines og Marouane Fellaini, også ønsket å dra til Old Trafford.

Everton avslo et bud på £28 millioner for de to (Woodward verdifastsatte Fellaini til £16 millioner og Baines til £12 millioner), og beskrev budet som «nedlatende og fornærmende». Siden 2013/14-sesongen allerede var igang, mente Everton også at United forstyrret klubbens forberedelser. Det førte til en kort og konsis pressemelding som sa: «Budene ble tvert avslått».

Men United lot seg ikke stoppe. To uker senere var de tilbake med et bud pålydende £36 millioner for duoen.  Everton avslo igjen. Samtidig pekte Everton-fansen i retning David Moyes og kalte ham en hykler. Fire år tidligere hadde han nemlig tatt til motmæle overfor måten Manchester City jaktet på Joleon Lescott. Da beskyldte han City for å sette griller i spillerens hode. Nå var det Uniteds tur til å få tilsvarende beskyldninger rettet mot seg. Da svarte Moyes at Everton burde ta hensyn til spillernes ønsker og ikke burde blokkere overganger. Så la han til:  – Jeg vet hvordan ting fungerer i Everton.

This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.

Everton satte ikke pris på den nedlatende tonen, men United argumenterte med at det var Everton som hadde gjort et privat bud offentlig. Moyes hadde ikke noe ønske om å skape bølger i sin gamle klubb og var i jevnlig kontakt med sin tidligere sjef, Bill Kenwright. Han sa: – Jeg må få sagt at Everton er en klubb jeg nettopp har forlatt. Det er en fantastisk klubb som jeg har enorm respekt for. Å hente en av deres spillere vil selvfølgelig få innvirkninger for dem, men jeg gjør bare det jeg er nødt til å gjøre i jobben min.

Moyes’ handlinger ble uansett ikke tatt vel imot, og Everton-fansen vendte seg mot ham. Da Everton besøkte Old Trafford i desember, lot United-manageren seg overraske over hvor krasse de 3.000 bortesupporterne var mot ham. Særlig med tanke på den gode jobben han mente å ha gjort for Everton gjennom elleve år.

Før alt dette inntraff, hadde de to klubbene kommet stått på god fot med hverandre. Sir Alex Ferguson hadde anbefalt Everton til sine egne spillere, Darron Gibson og Jesper Blomqvist – om ikke Andrei Kanchelskis.
Overgangssaker kan føre til konflikter fordi partene sjelden ser situasjonen på samme måte. Dermed bryter de også forbindelsen til hverandre. Det hender også at en eller begge parter lar seg friste til å prate nedsettende om den andre – slik Wayne Rooney gjorde overfor David Moyes i sin selvbiografi som kom ut i 2006. Den gang svarte Moyes med et vellykket søksmål.

Det gikk likevel bra for Everton forrige sesong. Klubben var strålende fornøyd med det høye overgangsbeløpet de mottok for Fellaini, et beløp som lå godt over utkjøpsklausulen på 23 millioner. Ved  hjelp av disse pengene kunne Roberto Martinez hente inn tre bra spillere i Gareth Barry, James McCarthy og Romelu Lukaku.
De beseiret også United på gressmatten i desember og igjen på Goodison Park i april. Dermed satte de også sluttstrek for en forferdelig merittliste mot rødtrøyene.

United var spesielt grusomme på Goodison i det som skulle bli Moyes’ siste kamp. Noen av spillerne visste om det allerede på bussen tilbake til Manchester, selv om det ikke ble offentlig kjent før to dager senere. Moyes’ humør ble ikke akkurat bedre av at han var blitt skjelt ut av Everton-fansen både før, under og etter kampen.

Og så over til sommervinduet. United jaktet ikke på noen Everton-spillere, mens Everton ønsket seg Cleverley. Han  hadde spilt for Martinez i Wigan og gjort det bra.

– Roberto Martinez var en veldig sterk taktiker, spesielt mot de beste lagene, sa Cleverley til meg etter å ha spilt under katalaneren. – Rent fysisk la jeg på meg, takket være god hjelp fra klubbens fitness-trenere. Det var riktig å dra dit, for jeg er en bedre spiller nå.

Cleverley ønsket selvsagt å bli i United, men så ble han kalt inn på Van Gaals kontor noen dager etter Sunderland-kampen. Han fikk beskjed om at manageren likte ham både som spiller og menneske, men at det neppe ville bli nok kamper for en spiller på hans karrierestadium. Om han selv ønsket det, kunne han få flytte på seg. Da ga Cleverley beskjed til sin agent om at Everton var det opplagte valg. De  hadde tilkjennegitt sin interesse allerede i april, idet Moyes var på vei ut og United var i ferd med å synke – for øvrig med Cleverley som syndebukk. Everton var beredt til å betale £15 millioner.

This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.

I slutten av august var interessen blitt ytterligere styrket, men på grunn av som skjedde i fjor var ikke United lysten på å gjøre forretninger med dem. Samtidig ønsker også Everton å få spillere så billig som mulig. De visste at United ønsket å bli kvitt Cleverley og at kontrakten hans utløper i juni 2015. De visste også at Cleverley ønsket seg til Everton. United var dermed under et betydelig press ettersom overgangsvinduet nærmet seg stengetid. Det var akkurat en slik situasjon Everton hadde dratt nytte av et år tidligere.

Så dukket Aston Villa opp med et bud på £8 millioner. Klubbens assisterende manager, Roy Keane, er nabo med Cleverley i Manchester Sør, og inviterte ham hjem til seg.
Alt gikk bra. United aksepterte budet og Cleverley dro til Birmingham på siste overgangsdag.

På veien dit, fikk Tom (ikke agenten) en telefon fra Roberto Martinez, som sa at han ønsket å hente ham. Sjåføren tok dermed av på motorveien og kjørte til en av parkeringslomme i nærheten av Evertons treningsanlegg. Og der ble de sittende og vente.
United nektet imidlertid fortsatt å godta overgangen og et sesonglangt utlån til Everton. Villa-avtalen kollapset, og Villa – i særdeleshet Roy Keane – endte opp med å være rasende på Cleverley og agenten hans. Samtidig meldte Villa fra om at de ikke kom til å foreta seg noe mer. Nå sto Cleverley overfor utsikter til å måtte spille reservelagsfotball for United.

Klokken ni på kvelden, og med halen mellom beina,  ringte Cleverley til Villa-manager Paul Lambert. Han bønnfalt om en sjanse til – nå på et sesonglangt lån. Det var nøyaktig det samme som Everton hadde tilbudt. Men mens United avslo Everton med begrunnelsen at de kun var ute etter å selge spilleren, aksepterte de budet fra Villa.

Cleverley skrev deretter under på en avtale som ga ham langt mindre i lønn enn den han opprinnelig var blitt enig med dem om. I United tjente han £25.000 i uken. Villa har muligheten til å sikre seg Cleverley på en permanent avtale i januar, men Everton er fortsatt interessert. De vil trolig tilby langt mer enn Villa når kontrakten hans utløper. Dersom Cleverley spiller bra, vil dette bli et viktig tema i januar når spilleren vil være under press for å skrive under på en permanent avtale med Villa. Det kan han komme til å gjøre dersom han liker seg og fortsetter å spille like bra som han har gjort til nå.

Martinez hevdet at United var uvillige til å selge fordi klubben nå ser Everton som en trussel og konkurrent til en plass i Champions League. Det er hans mening, men det er vondt blod mellom klubbene. På Carrington ble Moyes’ trenergruppe av enkelte omtalt som «Everton». At personell nå har dratt videre vil gjøre sitt til å bedre forholdet, men det er fortsatt kjølig.

This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.