I hælene på Kagawa

Andy Mitten om japansk presse og fotballfans, i kjølvannet av overgangen til Manchester United.

You’ll find Andy Mitten’s column in English at the bottom of this page.

Nyheten om Robin van Persies overgang til United fikk en positiv mottakelse av nesten alle United-fans. For et lite antall av dem reiste imidlertid overgangen et nytt spørsmål: Hva vil dette ha å si for Shinji Kagawa?

Miksen av journalister i presseboksen under Uniteds treningskamp i Oslo nylig, var mer interessant enn oppgjøret selv – ikke at det skulle så mye til.

Som ventet var det mange norske journalister tilstede, men sammensetningen av utenlandske pressefolk fikk øyenbrynene til å heve seg. Det var ikke en eneste britisk reporter å se, mens det derimot var syv japanske. Alle var kommet for å dekke nysigneringen Kagawa.

Fraværet av britiske journalister kan forklares med det pågående OL i London. Med så mye aktiviteter i nærheten av West Hams hjemmebane, var det smått med spalteplass igjen til en vennskapskamp i fotball, selv om kampen riktignok ble dekket av Uniteds eget medieapparat.

Japanske mediers tilstedeværelse er noe helt nytt, og det vil sannsynligvis vedvare så lenge Kagawa befinner seg i klubben.

Japanerne har alltid vært veldig interessert i gigantene innen europeisk fotball; og United, Milan, Barcelona, Liverpool og Chelsea har alle spilt i Japan, på hjemmebanen til verdens tredje største økonomi.

Japanske fans er annerledes enn de europeiske på den måten at de gjerne følger sine egne spillere som en klubb. Derfor vil du finne japanere som er fans av ALLE de ovennevnte klubbene, i tillegg til en klubb i J-Ligaen.

Hvor intenst de lar støtten komme til uttrykk, avhenger av spillerne.

David Beckham sto enormt høyt i Japan – og gjorde dermed United enda mer populære enn de hadde vært. Beckham var alene en større merkevare enn de fleste store klubbene.

For 10-15 år siden skrev jeg mye for japanske magasiner. De var fascinert av persondyrkelsen og av nyansene i spillestilen hans. En gang tilbød jeg et av de japanske magasinene et eksklusivt intervju med Sir Alex Ferguson. Dette ble imidlertid høflig avslått til fordel for en artikkel på 4.000 ord om Beckhams frisparkteknikk. Det var hva det japanske markedet ønsket.

Popularitetsmessig har Uniteds i de senere år blitt forbigått av Barcelona og Real Madrid, først og fremst fordi disse klubbene har større individuelle stjernespillere.

Det vil endre seg nå med signeringen av Kagawa. En av de japanske journalistene i Oslo beskrev overgangen som «det perfekte ekteskap» mellom «Japans beste fotballspiller og verdens største fotballklubb».

Japanske spillere i Europa tiltrekker seg enorm medieinteresse i hjemlandet. I 2001 intervjuet jeg daværende Bolton-manager Sam Allardyce. Klubben hadde nettopp signert en japaner, og opp til ti japanske journalister var til enhver tid tilstede under Bolton-treningene.

Det hele ble litt pinlig etterhvert som de ikke kunne servere noen nyheter; spilleren startet nemlig ikke en eneste kamp for Wanderers.

Shunsuke Nakamura var stjerne i Celtic og er den av dem som har hatt størst suksess i Storbritannia. Han scoret et flott mål på Old Trafford, men var aldri god nok til å kunne spille for en klubb av Uniteds format. Det spilte imidlertid ingen rolle i Japan. Der ble det solgt tusenvis av Nakamura-trøyer uansett hvilken klubb han spilte for.

United er selvsagt fullstendig klar over Kagawas markedspotensial. Likevel ble overgangen drevet frem som følge av hans talent fremfor av økonomiske motiver.

Jeg intervjuet Nakamura i 2010, men det gikk alt annet enn bra. Ikke kunne han engelsk og ikke kan jeg japansk. Jeg fikk 15 minutter sammen med ham og alt måtte oversettes to ganger. Redaktøren min hadde sendt meg et omstendelig spørsmål rundt spillerens forkjærlighet for baseball. Nakamura lyttet oppmerksomt, tenkte seg om i noe som minnet om en evighet, før han svarte:

– Jeg liker ikke baseball.

Likevel ga han meg et innblikk i tankesettet til enkelte japanske fans da han uttalte:

– Noen av dem liker trøye-designet mer enn laget.

Da jeg ba ham nevne navn på japanske spillere vi burde se opp for, lød svaret:

– Der finnes ingen.

Han burde ha svart Kagawa.

Mens Nakamura var en god spiller, har Kagawa potensial til å bli stor.

Jeg hadde en prat om Kagawa med Miyamoto, den japanske landslagskapteinen som nylig la opp. Han ga ham et førsteklasses skussmål – selv om han også beskrev ham som «eksentrisk».

Mens United-fans lette etter informasjon om Kagawa, oppdaget de at han er så eksentrisk at han har en japansk pornoskuespiller som venninne. Dette ble rapportert i britiske aviser – men historien er helt og holdent fabrikkert.

Dersom de får anledning til det vil japanske medier dekke enhver side av Kagawas liv. Enkelte av dem er allerede bekymret for at de ikke vil få adgang til presseboksene fordi Premier League ikke tillater så mange journalister fra ett land utenfor England. Andre har fått beskjed om at de ikke vil få overvære Sir Alex Fergusons pressekonferanser hver fredag på Carrington, på grunn av faren – sett fra Uniteds perspektiv – at de hele tiden vil være sentrert på Kagawa. Sir Alex prater gjerne om ham, men ikke hele tiden.

United må finne en balanse mellom å gi pressen tilgang og å la spilleren få leve et normalt liv. Overfor det japanske markedet ønsker klubben også å utnytte ethvert eksklusivt sitat på Uniteds offisielle hjemmeside. Det vil tiltrekke seg et enormt antall «treff» – og dermed tilfredstille klubbens sponsorer.

Andre japanske medier vil lete med lys og lykte etter den minste lille fillesak. At Kagawa ble utelatt fra startoppstillingen i Oslo, ble gjenstand for spekulasjoner. Det skjedde til tross for at ingenting kan eller bør leses ut av at en eller annen spiller ikke er med fra start i en treningskamp under sesongoppkjøringen.

I mixed zone» i Gøteborg sto jeg rolig og pratet med en japansk journalist. Så dukket plutselig Kagawa opp. Jeg ble nesten rent ned i oppstandelsen som fulgte. Barça-spillere som Xavi og Messi stirret uforstående på opptrinnet, selv om Barça-journalistene som dekket deres lag kom med svært positive meldinger om Kagawa.

Kagawa selv trenger mental styrke for å kunne takle det å være svært, svært berømt i hjemlandet. Etter to år i Bundesliga, med spill foran 80.000 tilskuere i Dortmund, har han hatt tid til å tilpasse seg.

United-fans har store forventninger til Kagawa, men japanske fans har enda større.

Andy Mitten’s column in English

The news of Robin van Persie signing for United was greeted positively by almost all United fans. Among a very small number of people who have become close to the club, however, it raised another question: how will it affect Shinji Kagawa.

The mix of journalists in the press box at United’s recent game in Oslo was more interesting than the game – not that such a thing was difficult.

There were many Norwegian journalists as expected, but the make up of the foreign journalists covering United was intriguing. Not one British newspaper sent a reporter, yet there were seven Japanese journalists – all there to cover new signing Kagawa.

The lack of British journalists can be explained by the London Olympics. With so much happening near West Ham’s ground, there was little space in the newspapers for a friendly football match, though United’s in house media did cover the game.

The Japanese media presence is new and is likely to be sustained for as long as Kagawa stays at the club. Japanese interest in the giants of European football has always been high and teams like United, Milan, Barcelona, Liverpool and Chelsea have all played in Japan, home to the world’s third largest economy.

Japanese fans are different from European ones because they are as likely to follow a Japanese player as a club. So you’ll find Japanese fans who support ALL of the aforementioned clubs, plus a J-League team.

The intensity of their support depends on its players.

David Beckham was hugely admired in Japan – and so United became even more popular. Beckham alone was a bigger brand than most major clubs. I’ve wrote a lot for Japanese magazines 10-15 years ago and they were fascinated by the cult of a player’s personality and every nuance of his game. I once offered a one-on-one interview with Sir Alex Ferguson to a Japanese magazine, which was politely turned down in favour of a 4,000 word piece on how Beckham takes a free-kick. It’s not easy to write 4,000 words on how a man kicks a football, but that’s what the Japanese market wanted.

United’s popularity has slipped behind Barcelona and Real Madrid in recent years, chiefly because those two clubs have bigger individual stars.

That is all set to change after the signing of Kagawa. One of the Japanese journalist in Oslo described the transfer as “the perfect marriage” between “Japan’s best player and the biggest football club in the world.”

Japanese footballers in Europe have attracted huge media interest back home. In 2001, I interviewed Bolton manager Sam Allardyce. They had just signed a Japanese player and up to ten Japanese journalists would attend Bolton’s training sessions. It became a little embarrassing as they had no news to report – the player didn’t start a single league game for Wanderers.

Shunsuke Nakamura had the most success in Britain, where he was a star at Celtic. He scored a great goal at Old Trafford, but he was never good enough to play for a team of United’s calibre. That didn’t matter in Japan, where shirts of whichever club he played for sold thousands of replicas in Japan. United will be well aware of the merchandise potential for Kagawa, but this signing was driven by his talent rather than economic potential.

I interviewed Nakamura in 2010, but it did not go well. He couldn’t speak English and I can’t speak Japanese. I had 15 minutes with him and every thing had to be translated twice. My editor sent me a long-winded question about his love for baseball. Nakamura listened intently, thought about his answer for what seemed like an age before replying: “I don’t like baseball.”

He did give an insight into the mindset of some Japanese fans though when he said: “Some just like the style of the shirts rather than the team.”

When I asked him to name any upcoming Japanese players whom we should we watch out for, he replied: “There are none.”

He should have said Kagawa.

Nakamura was a good player, Kagawa has the potential to be great. I spoke to Miyamoto, the recently retired Japan captain about Kagawa, and he gave him an outstanding review – though he did describe him as “eccentric.” As Reds searched for information about Kagawa, they discovered that he was so eccentric his girlfriend was a Japanese porn star. British newspapers faithfully reported this – but the story is entirely fabricated.

The Japanese media will cover every facet of Kagawa’s life, if they are allowed to. Some are already concerned they won’t be accommodated in the press boxes because the Premier League won’t allow so many journalists from one country outside England. Others have been told that they will not be able to attend Sir Alex Ferguson’s press briefing every Friday at Carrington because the danger, from United’s perspective, is that they become centred on Kagawa week after week. Sir Alex will happily talk about him, but not all the time.

United have to get a balance between media access to the player and letting him have a life. They also want to take advantage of any exclusive quotes on United’s official website for the Japanese market. That would attract huge numbers of hits – and appease the club’s partner sponsors.

The rest of the Japanese media will search for every scrap of information. His omission from the starting line up in Oslo was subject to speculation, when nothing should have been read into any player not starting in a pre-season game.

I was quietly talking to one Japanese journalist in the Gothenburg mixed zone, when Kagawa suddenly appeared and I was nearly crushed in the stampede. Barça players like Xavi and Messi looked on bemused, though the Barça journalists covering their team made very positive noises about Kagawa.

Kagawa himself needs the mental strength to deal with being very, very famous in his homeland but after two years in the Bundesliga playing in front of 80,000 crowds in Dortmund, he’s had time to adjust.

United fans have great expectations of Kagawa, Japanese fans have even greater ones.

-ends-