Denne saken stod på trykk i US6 – sesongens sjette medlemsblad – som dere medlemmer akkurat har fått eller får denne uka. Den er skrevet basert på informasjon Supporterklubben innhentet frem til starten av mars da medlemsbladet gikk i trykken.
Det går nærmest ikke énn eneste dag uten nye spekulasjoner. Supporterklubben har derfor forsøkt å finne ut hva som egentlig foregår rundt manager-posisjonen.
Noe virker helt sikkert:
Jose Mourinho ønsker å bli United-manager.
Ryan Giggs ønsker å bli United-manager.
Sir Alex Ferguson, David Gill og Sir Bobby Charlton mener at Giggs burde få sjansen.
Samtidig heller de som bestemmer, Ed Woodward og hans menn, mot den største resultatgarantisten, altså Jose Mourinho.
Giggsy kommer til å gi seg hvis han ikke får sjansen.
Annonse
Men ingenting er avklart.
Planen var Giggs
Da Ryan Giggs tok jobben som Louis van Gaals assistent var planen at waliseren, mannen med flest United-kamper og trofeer gjennom historien, skulle erstatte ham etter tre år.
Men Van Gaals regjeringstid har ikke blitt som United ønsket, og selv om planen var å overlate roret til Giggsy så er det langt i fra like sannsynlig nå.
– En altfor farlig gambling, sier noen.
– Men se på Pep Guardiola. Han hadde kun bakgrunn fra Barcelonas reservelag, sier andre.
– Men se på Barcelona den gangen og United nå, kontres det da.
– United er i mye større problemer nå enn Barcelona var da. De trenger en manager som har gjort dette før, og ingen har samme CV som Jose Mourinho. Han lykkes overalt.
Annonse
Ingen betviler Giggsys legendestatus i United – som spiller.
Mange stiller imidlertid spørsmålstegn ved ham som manager. Har han det som skal til? Kan han utfordre et Guardiola-ledet City med en gang? Spørsmålene er mange, og stiller man Giggsys manager-CV opp mot Mourinhos så er det rått parti i favør portugiseren. En fullstendig mismatch.
Samtidig har Giggs blitt ganske så synonymt med det (foreløpig) mislykkede Van Gaal-prosjektet – noe han ifølge rapportene skal være svært frustrert over.
Har han grunn til å være frustrert?
Sett deg i hans stol et lite øyeblikk.
NY UNITED-SJEF?
Du er en levende United-legende, med over tusen kamper på toppnivå for klubb- og landslag. Du har tatt alle trenerkurs som må til. De fleste av trenerkursene ble også tatt mens du fortsatt leverte varene som spiller på toppnivå. Det gjør det ikke noe mindre imponerende. Det vitner om en sterk vilje.
Du får sjansen under David Moyes, som trener, og muligheten som midlertidig manager da han sparkes. Du får jobben i fire kamper, du tar sju av 12 mulige poeng på de kampene, laget ditt scorer to mål i snitt per kamp, men du skjønner én ting: Du er ikke klar. Du trenger mer læring. Du møter Louis van Gaal, du liker og respekterer ham, du har lært av Sir Alex Ferguson i over 20 år. Nå får du sjansen til å lære fra enda en trenerlegende. Du får et klart inntrykk av at planen er at du skal overta når han gir seg om tre år.
Du får tilbud om å overta en annen Premier League-klubb, men sier nei. Enda en Premier League-klubb spør deg, men du sier nei. Du vil bli United-manager, du vil bli i United, klubben du elsker, klubben du kjenner bedre enn de fleste. Du lærer også en masse, du kjenner veldig godt på hva det er som fungerer, og ikke minst – hva det er som ikke fungerer, hva du overhodet ikke vil gjøre selv. Du føler deg klar. Denne jobben kan du klare.
“Det spesielle er at Giggsys eneste sjanse, langt på vei, virker å være avhengig av Van Gaal-suksess.”
Resultatene under Van Gaal blir imidlertid gradvis dårligere, og spillet har for sjelden imponert. Fansen ser deg sitte ved siden av nederlenderen. Stille. Du får kritikk for det. Du får også kritikk for at du ikke har klart å påvirke mer, selv om du jobber for en mann som tar imot innspill, men som til slutt gjør akkurat det han selv mener er rett. Det kan han også gjøre. Han er manageren. Du reiser deg under en kamp, går ned, jager spillerne frem, men du får kritikk også da. Hvorfor gjorde du det? Hvorfor gjør du noe Van Gaal ikke vil? Innvendig river du deg i håret av en del av managerens avgjørelser, men du forblir lojal.
De fleste av spillerne liker deg, flere av dem har sett hvor tøff du kan være. De tror du kan lykkes. Trenerkollegene, de som så deg i aksjon på trenerkursene, er enig. De tror også du kan lykkes. Men ingen vet, fordi man aldri vet før man har fått sjansen. Det er du også klar over, men du har gjort absolutt alt det klubben har ønsket fra deg. Klubben hadde en slags plan, om at du skulle overta, men nå tviler de. De spør om du er villig til å fortsette som assistent under en eventuell annen manager, men det vil du ikke. Du føler du er klar, du føler at du er offer for noe du egentlig ikke har skyld i, at kritikken langt ifra er berettiget.
Flere støttespillere
Annonse
Det skal, hvis United-Supporteren har forstått situasjonen rett, være situasjonen Ryan Giggs føler at han er i nå.
Sir Alex Ferguson, David Gill og Sir Bobby Charlton mener også at 42-åringen fortjener sjansen, men det er ett stort problem. De sitter ikke lenger på noe reell makt.
United-fanzinet Red Issue har skrevet at det pågår en maktkamp på Old Trafford for øyeblikket, med Ferguson, Gill og Charlton på den ene siden mot Ed Woodward og hans menn på den andre siden. At det handler om innflytelse og makt, og at Ferguson og co. ønsker mer av Giggs og Class of 92 fordi de selv ønsker en sterkere rolle.
Supporterklubben har snakket med flere personer som sitter på informasjon om hva det er som faktisk foregår på Old Trafford, men ingen har noe tro på at dette er en maktkamp. Det skal ikke være slik at Ferguson har forsøkt å styre kritikken av Van Gaal, at det var greit at Paul Scholes kritiserte Van Gaal i media helt frem til Jose Mourinho fikk sparken i Chelsea og ble koblet til United-jobben, men at det endret seg etterpå. For da var det plutselig Mourinho og ikke Giggs som var den ledende kandidaten.
Det ble spekulert i at Sir Bobby Charlton får en tribunedel oppkalt etter seg (mot Everton i april) for at han lettere skal godta Mourinho som ny manager, men det skal også være feil. Det kan også hende at Charlton gir seg som United-direktør til sommeren, men disse to tingene handler ikke om en eventuell motvilje mot Mourinho. Det handler mer om at 78 år gamle Charlton begynner å bli en gammel mann.
Det er også viktig å huske på at selv om alle disse tre fortsatt har en sterk stemme utad og nyter stor respekt både blant ansatte og andre, så har ingen av dem lenger en avgjørende stemme innad i United.
Woodward bestemmer
Det er disse som tar den endelige avgjørelsen, det er disse som snakker sammen daglig, selv om det er grunn til å tro at den endelige avgjørelsen, den som til slutt bestemmer, er Ed Woodward alene. Han kan ta imot råd fra andre og lytte til innspill, men han nyter fortsatt såpass stor tillit hos eierne at det Woodward til slutt bestemmer seg for, det blir Uniteds fremtid.
Problemet er at Woodward skal være usikker på hva som er rett valg. Det neste valget MÅ bli rett, og foreløpig har både Moyes og Van Gaal vært feil.
Han erstattet David Gill i 2013, og en av hans aller første sportslige avgjørelser var å godkjenne rådet fra Sir Alex Ferguson om å utnevne David Moyes som klubbens nye manager. Så valgte han Louis van Gaal for å få United opp av gjørma de sank ned i med Moyes.
Moyes ble feil etter bare ti måneder. Drøyt halvveis ut i Van Gaals planlagte regjeringstid ser han også feil ut.
Generelt sett har ikke prestasjonene vært gode nok, resultatene har blitt dårligere og sjansen er stor for at United også i 2016/17 står utenfor Champions League. Håpet er riktignok ikke ute for en topp 4-plassering eller seier i Europa League, begge deler gir en plass i Champions League neste høst, men det ser vanskelig ut.
Annonse
Det slår tilbake på Van Gaal, og derfor tror de fleste at han må gå til sommeren. Det vil i alle fall overraske alle United-Supporteren har pratet med om han får fortsette uten at United klarer en Champions League-plass.
Men Van Gaal, Giggs og Mourinho er klare alternativer.
Van Gaal er, som nevnt, trolig avhengig av en magisk vår for å overleve. Alt annet enn en topp 4-plassering eller Europa League-suksess betyr trolig kroken på døra for ham. Kanskje er det slutt uansett. Derfor har han også nå bare korttidsleie på sin nye bolig. I stedet for å leie for fastpris i seks måneder, betaler han altså en dyrere leie fra måned til måned slik at han har mulighet til å avslutte leieforholdet raskere. Det sier sitt om situasjonen. Det er også viktig å ha i mente at sesongavslutningen trolig må bli briljant over flere måneder hvis han skal ha en sjanse, siden troen på manageren, generelt, er så liten at han senest 21. februar ble vurdert som uønsket av også de mest tålmodige.
Men seirer er seirer, og det styrer nesten alle følelser hos fansen. «Alle» ville kvitte seg med Van Gaal etter bortetapet mot Midtjylland 18. februar. Én uke etter, etter seirer mot Shrewsbury, Midtjylland og Arsenal og 11 scorede mål så begynte noen å ymte frempå at han kanskje burde få fortsette likevel. Unge Marcus Rashford reddet Van Gaals jobb på kort sikt. Bare tiden kan vise om unggutta – og de mer erfarne – kan redde nederlenderen på lengre sikt.
Woodward er ingen dum mann. Han legger merke til fansens misnøye, men han vil ikke at United skal bli en klubb som sparker managere før de har fått en ordentlig sjanse. Han vil overhodet heller ikke at det er media eller press utenfra som skal styre prosessen. Selv om det for sjelden har vært fantastisk denne sesongen er det bare tre måneder siden United ledet ligaen, og Van Gaal har etterpå måttet lede laget gjennom en ekstrem skadekrise.
Det spesielle er at Giggsys eneste sjanse, langt på vei, virker å være avhengig av Van Gaal-suksess. Ender prosjekt van Gaal uten suksess til sommeren så er det lite trolig at han får sjansen. Lykkes United i sesongens siste måneder så får kanskje Van Gaal fortsette, og det kan da igjen øke Giggsys sjanser på sikt. Siden han da vil ha vært med på oppturen.
Mourinho i front
Det mest sannsynlige virker imidlertid å være Jose Mourinho, rett og slett fordi han er den manageren der ute som er ledig, som kommer mest best CV og som også har et sterkt ønske om å få overta United.
Han har også lyktes i alle klubber han har vært i, selv om avskjedene i noen av de klubbene kunne vært penere, ikke minst nå sist i Chelsea.
De vet at han er kjent for å ikke slippe til unge talenter. De vet hvordan han alltid legger ansvaret for nedturer på andre. De vet hvordan han (og alle andre) trenger et stort budsjett for å gjøre spillerstallen slagkraftig igjen. De vet også at alle skriverier om Jose Mourinho, i engelsk presse, portugisisk presse, italiensk presse og spansk presse, kommer fra lekkasjer i Mourinho-leiren, lekket bevisst for å legge press på United-ledelsen, men ikke minst påvirke fansen.
Noe av dette er tungt å svelge for Ferguson, Charlton og Gill.
Men alle vet også at portugiseren har vært en resultatgarantist i alle klubbene han har vært i. Det har ikke gått galt før etter at suksess er skapt, og det er ikke slik at disse klubbene står igjen på bar bakke når han har dratt, heller. De vet at han er en taktiker av rang inn mot kamp, men at han også kan levere coaching i verdensklasse under kamp, en egenskap Louis van Gaal ikke er i nærheten av. Han er også synonymt med suksess, alle vet det, en ansettelse kan spre frykt inn i de andre Premier League-lagene, samtidig som aktuelle toppspillere vet at sjansen for trofeer er stor hvis de spiller under Mourinho. Alle forstår også at det vil være en topp motivert Mourinho som drar til Manchester hvis han får jobben. En topp motivert Mourinho har alltid levert suksess. I alle fall så langt.
Skulle Van Gaal mislykkes denne sesongen vil United også ha lagt tre år bak seg uten at de har vært ordentlig med i gullkampen i Premier League. Det har gått tre år hvor avstanden til Europas beste bare er blitt større, til tross for at United økonomisk fortsatt er i verdenstoppen. Økonomien gir United muligheter som mange andre bare kan drømme om, men alt henger sammen med resultatene. To sesonger utenfor Champions League senker for eksempel utbetalingene fra adidas med om lag 25 millioner pund i året. I tillegg til en haug med andre tapte inntekter fordi de ikke er med i gjeveste selskap.
Mourinho vil være klart dyrere i drift enn Giggs, men Ed Woodward må svare på et viktig spørsmål: Har United råd til flere råd uten suksess? Hvis svaret er nei så virker valget soleklart. Da blir det Mourinho. Hvis svaret er nei, men valget likevel blir Giggs så blir det en stor gambling. Da handler det om å sette all sin lit til klubblegenden som vet hva United handler om, som kan ivareta kulturen, men som ingen vet om kan levere resultatene på banen. Men det er grunn til å tvile på om Uniteds ledelse tror de har råd til å gamble.
United-Supporteren har blitt fortalt at det er kontakt mellom United og Mourinho, men foreløpig skal kontakten ha foregått via mellommenn. United vil for alt i verden nemlig ikke havne i situasjon hvor det til slutt blir stilt spørsmålstegn ved om en mulig manager avslår tilbudet fra dem, og all informasjon i media kommer enten fra Mourinho-leiren eller så er den skapt av journalister som legger sammen to pluss to og gjerne får fem. Det ryktes også at Giggs er blitt spurt om han er villig til å fortsette som assistent under en ny manager, men at han har sagt nei.
Men nøyaktig hva som skjer?
Det vet kun Ed Woodward – og kanskje ikke ham en gang.
