Mine tanker etter Chelsea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter søndagens kamp.

Mine tanker etter Stamford Bridge

Ingenting positivt å si om dette. Dette var helt mørkt. Fra første stund.

Og selv om det svake forsvarsspillet og David de Geas feilvurdering etter 30 sekunder selvsagt endrer det meste, så var resten uansett skuffende.

Vi tapte svært fortjent.

Jeg har tidligere poengtert at vi i de siste kampene har sett ut som et ordentlig fotball-lag, men det var vanskelig å se i denne. Chelsea fikk kampen dit de ville ha den og uten at vi maktet å gjøre noe med det. Den viljen og gløden som var så synlig på Anfield var ikke like lett å se på Stamford Bridge. Akkurat som Mourinho vant kampen mot Klopp på Anfield, så tapte Mourinho og United klart mot Conte og Chelsea her.

Vi tapte nemlig midtbane-kampen, forsvarsspillet var for dårlig både individuelt og som lag og offensivt skaper vi altfor lite.

Så er det to måter å se dette på.

1) Dette er et tegn på alle manglene i laget, et bevis på at vi er svakere enn de andre topplagene, og at alt gullhåp har vært et luftslott.

2) At dette var en enkelkamp hvor det meste gikk galt fra aller første stund, men at det tross alt var én enkelt dårlig kamp hvor ting overhodet ikke fungerte.

Sannheten er nok verken det ene eller det andre, ting er sjelden svarthvitt, men heller noe midt imellom. Det er i alle fall det jeg mener: At dette ble en kamp hvor det meste gikk galt fra første stund, men at det også er en kamp som viser at vi har en del utfordringer.

Jeg endte på 8-3 i sjanser til Chelsea, altså en meget fortjent seier, men bare for å vise hvordan fotballen kan være så spilte vi selv 1-1 mot Stoke etter å ha vunnet 9-3 i sjanser mot dem.

Angående det tidlige baklengsmålet. Fakta er at vi har vunnet åtte av de ni kampene vi har scoret først i denne sesongen, mens vi har tapt de fire kampene vi har sluppet inn mål først i.

Det var nok heller ikke til vår fordel at Chelsea hadde hatt åtte dager å forberede seg til denne kampen på, mens vi hadde spilt to kamper i samme periode.

De scoret faktisk også sine to mål i 2. omgang på de to eneste sjansene de skapte etter pause, selv om de selvsagt da allerede ledet 2-0 og det bare understreker at de var bedre enn oss foran begge mål.

Det kunne også hjulpet om David Luiz hadde blitt korrekt utvist.

Kampen viste imidlertid igjen at vi sliter mot de beste.

1-2-tap mot City, 0-0 mot Liverpool og 0-4 mot Chelsea er kampene mot topplagene så langt, og offensivt har vi egentlig falt helt gjennom mot alle.

Vi elsker alle Rashford, men han sliter i kantrollen sin når United fremstår som dette. Hans fremste egenskaper er ikke å hjelpe backen defensivt.

Når United fremstår som mot Liverpool og Chelsea så er man avhengig av at noen klarer å heve seg over det middelmådige fremover på banen, men Zlatans avslutninger gikk søndag (igjen) over eller ble reddet, Jesse Lingard klarte ikke å løpe Chelsea i stykker, Marouane Fellaini spilte en av sine svakere kamper for sesongen og Paul Pogba skuffet stort. Igjen. Anthony Martial imponerte heller ikke da han kom innpå.

Defensivt var det ille mot Chelsea, men det har tross alt ikke vært så ille defensivt tidligere i sesongen. Selv ikke da vi ble overkjørt av City.

Sånn sett var dette helt klart unntaket heller enn regelen defensivt.

Offensivt har vi imidlertid slitt i flere kamper denne sesongen.

Én ting var denne ukas kamper mot Chelsea og Liverpool, men sannheten er jo også at vi først fikk kontroll mot Bournemough i ligaåpningen da vi scoret på vår første sjanse der, at kampen mot Southampton også vippet ganske lenge, at vi slet også mot Hull, at vi skapte altfor lite mot Watford, at vi lenge ikke fikk til noe mot City og at vi ikke hadde skapt en sjanse før vi tok ledelsen mot Leicester etter 22 minutter.

Det er urovekkende at vi ikke har fått i gang Anthony Martial eller Henrikh Mkhitaryan. Det er også urovekkende at Zlatan bommer på alle sjansene sine for tiden, og at vi sliter med balansen mot de beste. Altså; at vi ikke har funnet oppskriften til et mer velfungerende forsvarsspill samtidig som vi også har en bra offensiv.

Spillerne må selvsagt ta sin del av skylda for egen form – eller mangel på den – men prestasjonene, individuelt og lagmessig, og bruken av eller vrakingen av spillere peker selvsagt tilbake på Jose Mourinho.

14 poeng av 27 mulige er selvsagt altfor, altfor dårlig med de ambisjonene vi måtte ha lov til å ha før denne sesongen, og vi har stort sett fått som fortjent.

Tapene mot City, Watford og Chelsea har i alle fall vært fortjente.

Samtidig fortjente vi også å slå Bournemouth, Southampton, Hull og Leicester, og poengdelingen mot Liverpool var også fortjent i mine øyne.

Vi hadde imidlertid fortjent tre poeng også mot Stoke, så hittil sitter vi igjen med to poeng mindre enn det vi hadde fortjent. Det er faktisk en del av historien det også, selv om det ikke vises på tabellen.

Jeg er spent før onsdagens kamp mot City, om Mourinho blir satt på plass av Guardiola én gang til, og det på hjemmebane, eller om han han klarer å justere mot et City som også sliter. I alle fall resultatmessig.

Men:

Uansett hvor mørkt det lenge var mot City og i hele kampen mot Chelsea eller hvor lite vi skapte mot Liverpool så er avstanden opp «bare» seks poeng. Det kunne vært atskillig verre.

Nå venter Burnley hjemme og Swansea borte, før det er to hjemmekamper mot Arsenal og West Ham, før Everton borte og Tottenham hjemme venter i starten av desember.

Noen vil forsøke å hevde eller påstå at gull er umulig eller at vi er for dårlige eller ditt eller datt.

Selv ser jeg utfordringer i slik vi fremstår, spesielt tenker jeg da på tempo i deler av spillet og at noen av våre mulige «verdensstjerner» overhodet ikke er i gang.

Det er imidlertid svært tidlig å fastslå noe som helst, og det er i alle fall altfor tidlig å konkludere etter denne ene kampen. Det er nemlig ikke slik at den føyer seg inn i en rekke av liknende kamper. Om to runder er vi kanskje bare tre poeng bak teten? I desember kan vi være langt inne i en ubeseiret rekke med kamper og er kanskje en soleklar tittelkandidat.

For å ta en liten sammenlikning: Forrige gang vi ble ydmyket på samme måte var 3-0-tapet borte mot Arsenal forrige sesong. Det skjedde tidlig i oktober, men seks uker senere ledet United ligaen.

Vi må imidlertid bli bedre.

Noe annet er det ikke mulig å si etter det som var en helsvart aften på Stamford Bridge.

Samtidig tar ikke denne kampen bort det som var en bra bra lagmessig prestasjon defensivt mot Liverpool. Den tar ikke bort at vi faktisk kjørte over Stoke ganske kraftig, selv om det bare endte 1-1, eller at vi etter hvert herjet mot Leicester i kampen før der. For å ta de siste kampene i Premier League før denne.

Personlig synes jeg også det er trist å se hvordan noen United-fans benytter denne – og et hvert negativt resultat – til å skyve frem syndebukker.

Nei, Chris Smalling var ikke bra, men i sannhetens navn var det vel egentlig bare Ander Herrera som kunne gå av banen med hodet hevet etter denne prestasjonen. Det betyr, slik jeg ser det, at det blir feil å korsfeste enkeltspillere som Blind, Fellaini, Pogba, Smalling, Zlatan, Lingard eller hvem som helst. Vi bommet individuelt og som lag, fra nesten første spark på ballen.

Er det mulig å være gode defensivt eller som lag med Blind eller Fellaini eller Pogba eller Zlatan eller Lingard? Selvsagt.

Personlig misliker jeg syndebukk-jakten voldsomt, spesielt siden det ikke er slik at de vi har i bakhånd nødvendigvis er bedre. Vi kunne byttet ut alle som startet mot Chelsea med andre, men fort fått samme resultat. Det er ikke slik at vi har «sikkert gull» sittende på benken.

Så er det selvsagt greit å mene at United bør spille på den eller den måten for å lykkes, eller at man må bruke en spesiell type spillere, men foreløpig er det ikke slik at én type valg har vist seg som enormt mye bedre enn det som faktisk brukes. Det er ikke slik at vi er voldsomt mye bedre uten Fellaini eller med Shaw eller uten Lingard, for å nevne noen.

Kunne de fleste vært bedre mot Chelsea? Ja.

Kan det være sant at vi rett og slett ikke har gode nok spillere, sammenliknet med et par av de andre lagene? Ja.

Kan det være at de vi har faktisk er mer enn gode nok med et par små justeringer og bare 1-2 nøkkelspillere i bedre form? Ja.

Er det grunn til bekymring? Ja.

Så dette er sammensatt.

Det er grunn til bekymring at vi, sammenliknet med rivalene våre, ikke har vært nærme nok toppnivået vårt. Fordi det i øyeblikket er for få av våre offensive spillere som virker å være i form og fordi vi mot Chelsea plutselig sviktet både defensivt og som lagenhet.

Samtidig gjentar jeg at dette var 90 dårlige minutter etter en del positive kamper.

Det var nemlig positivt å se at vi kunne nøytralisere Liverpool, at vi stort sett kjørte over Stoke og før det faktisk også scoret mange mot Leicester. I samme periode har vi også vunnet to kamper i Europa League og en i ligacupen.

Så er glasset halvfullt eller halvtomt for deg? Noen vil poengtere at United nå kun har vunnet én av de siste seks i Premier League, noe som er sannheten, mens andre kan si at søndagens kamp var Uniteds første tap på sju kamper. Det er like sant.

Vi har en del utfordringer, jeg skulle veldig gjerne ønske at denne saken hadde handlet om en fin 2-1-seier på brua, men det er altfor tidlig å krisemaksimere. Det er altfor tidlig å avskrive dette United-laget. Det er tross alt bare seks poeng opp, vi har fortsatt ikke spilt 10 ligakamper, sesongen er bare litt over to måneder gammel og selv om det akkurat nå kan være vanskelig å huske på eller godta det, så har faktisk ikke alt vært elendighet.

Ikke glem det, selv om denne mandagen var av det triste slaget.