En United-helt med bare to kamper

Denne saken ble først publisert på samme dato i 2014.

Ryan Giggs signerte for Manchester United i 1987, og prøvespilte for klubben allerede i 1986. Han nærmer seg altså 30 år i klubben med stormskritt.

På den tiden har han vært lynving, hengende spiss og sentral midtbanespiller, i tillegg til at han har vikariert i andre posisjoner. Noen husker han kanskje som venstreback borte mot West Ham for noen år siden, og i Champions League-finalen i 1999 startet han som høyreving. Han har vært både spiller, spillende trener, midlertidig spillende manager og nå er han altså assistentmanager under Louis van Gaal.

En imponerende liste, og over imponerende lang tid, men på denne datoen, 27. april,  ble det i 1928 født en mann som også skulle vise seg å få en lang fartstid i Manchester United. Hans navn var Les Olive.

Olive ble, som mange United-menn, født i Salford. I 1942, som 14-åring, gikk unge Les inn i Uniteds rekker. Han hadde ambisjoner på fotballbanen, men jobbet i det administrative, og mest av alt han gjorde han vel det han fikk beskjed om. Ken Ramsden, som også jobbet i klubben i en årrekke, lærte følgende lekse av Olive:

– Han sa til meg at han aldri ville høre meg si at noe ikke var min jobb, fordi uansett hva man blir spurt om så er det jobben din, sier han.

Olives progresjon på fotballbanen var ikke stor nok til at fotballkarrieren ble satset på, og han endte heller bak kontorpulten, selv om han nok gjorde mye mer også. Det var mye å gjøre i United etter krigen, og Old Trafford måtte bygges opp igjen, og United fikk låne Maine Road i mellomtiden, mens begge klubbenes reservelag spilte hos United. Olive åpnet og stengte adgangsportene, han skulle betale dommeren (på den lovlige måten, vel å merke!), og han gjorde en del småjobber, og han skal ha jobbet mye overtid.

Men etter at United flyttet tilbake til Old Trafford ble arbeidsmengden betydelig lettet, og Olive fikk mer tid til å snøre på seg fotballstøvlene. Og Olive hadde talent, så han spilte ganske snart på det som i dagens fotball tilsvarer et reservelag, og han var en svært allsidig herremann også på fotballbanen. Han spilte i alle posisjoner utenom venstre kantspiller, og favorittposisjonene var midtstopper og sideback.

Og når vi sier alle posisjoner utenom venstrekant, så mener vi det. For da det var en liten keeperkrise på førstelaget var Olive mannen Sir Matt Busby gikk til. 11. april 1953 debuterte Les Olive i United-buret borte mot Newcastle, og United vant 2-1. Olive gjorde en god nok figur til at han spilte neste uke også, på Old Trafford mot West Bromwich.

Etter dette spilte aldri Olive igjen for Uniteds førstelag, men han var snart tilbake på venstrebacken på reservenivå.

Olive var assistenten til klubbsekretær Walter Crickmer frem til München-ulykken. Crickmer døde i München, og Olive fikk den tøffe jobben med å ta over sekretærstillingen. Olive leverte mange dødsbudskap til familiemedlemmer av de som døde, og han hadde mistet nære venner selv. Det kan ikke ha vært enkelt.

Men Olive holdt ut. Først i 1988 ga han seg som klubbsekretær, 46 år etter at han først hadde blitt en del av Manchester United. Og det var ikke slutten på hans tid i United. Han fortsatte i United-styret (og han valgte gjerne juniorkamper fremfor førstelagskamper om det var noen form for kollisjon), før rollen hans ble mindre fremtredende etter Glazer-overtakelsen i 2005, og i mai 2006 døde Les Olive av prostatakreft.

Han har kanskje 961 færre kamper for United enn Giggs, men han var likevel en fantastisk United-mann.

Olive var i klubben i en mannsalder, og han gjorde utrolig mye forskjellig. Som Ken Ramsden sa:

– Les gikk selv rundt på kampdager og sjekket at det var toalettpapir på doene og at lyspærene virket.