26. april 1992: «You’ll never win the League, You’ll never win the League». Fra Anfields The Kop ville skadefroen ingen ende ta. Laget deres hadde nettopp vunnet 2-0 over Manchester United og sikret Merseyside-klubben dens 19. ligamesterskap! Nei, vent litt, det kan da ikke stemme…. Hm… Nei, forresten, de hadde nettopp sikret seg 6. plassen; sånn var det.
De kolossale jubelscenene som utspilte seg foran våre triste øyne hadde egentlig ikke så veldig mye med 2-0-seieren å gjøre. Derimot skyldtes de det faktum at Manchester United med dette nederlaget definitivt var ute av kampen om mesterskapet. Det gikk isteden til Leeds, som tidligere på dagen hadde beseiret Sheffield United 3-2 i en dramatisk kamp på Bramall Lane.
For en United-fan var det i det hele tatt en svart dag på Merseyside, der vi, antakeligvis for første og siste gang, festet lit til scousere. Lenge etter kampslutt fortsatte de nemlig sin sang: «You’ll never win the League», og nå trodde vi faktisk på dem. Det var gått 25 lange år siden sist, men denne våren var alt klappet og klart – inntil verden raste i grus på selve oppløpssiden.
349 dager senere…
Annonse
10. april 1993: Før hjemmemøtet med Sheffield Wednesday sto kampen om historiens første Premier League-trofé mellom tre klubber – Aston Villa, Manchester United og Norwich. Med henholdsvis 67, 66 og 65 poeng, lå de som perler på en snor i toppen av tabellen, milevis foran resten av feltet. En fantastisk sesong var imidlertid i ferd med å gå i stå for «kanarifuglene». Dagen før, på langfredag, hadde de tapt hele 1-5 mot Tottenham. De hadde også spilt to kamper mer enn tetduoen. Påskeaften lå dermed alt til rette for at kandidattrioen ville bli redusert til en duo. Mens United hadde Wednesday på besøk, tok Aston Villa imot Coventry. For å gjøre en lang historie litt kortere, så avga Villa to poeng etter et målløst oppgjør foran egne fans. Resultatet betød at United, med syv ligarunder igjen å spille, hadde en gyllen sjanse til å overta lederrollen.
Straffespark!
På Old Trafford var det nervøs stemning, ikke bare på tribunene, men også blant Uniteds spillere ute på gressteppet. Etter 64 minutters spill stormet så gjestenes Chris Waddle inn i feltet. Der ble han klippet ned av Paul Ince. Linjemann John Hilditch, som nettopp hadde overtatt fløyten etter en skadet Mike Peck, nølte ikke, og pekte på 11-metersmerket. John Sheridan, selverklært United-fan og tidligere fast inventar på Stretford End, banket inn 1-0 til gjestene, og Old Trafford sank sammen. Skulle det skjære seg i år igjen?
Men fortsatt var det 25 minutter igjen av ordinær tid. Og så skulle det naturligvis legges til mange minutter etter skaden på dommer Peck.
Bruce x 2
Tomålsscorer Steve Bruce banet veien for Uniteds første ligatrofé på 26 år.
Den nervøse stemningen vedvarte. Idet oppgjøret gikk mot slutten var det heller ikke så mye som tydet på endring i målprotokollen. United presset og presset, men Wednesday-forsvaret, med blant andre ex-Red Viv Anderson på plass, holdt unna. Og, alt som gikk forsvaret forbi tok Englands landslagskeeper Chris Woods, seg av. Situasjonen virket håpløs. Men så, med under fem minutter igjen på uret, skjedde det som skulle endre alt. Kaptein Steve Bruce fikk kjempetreff med sin heading, og selv Woods måtte kapitulere! Taket reiste seg! Riktignok ville Villa fortsatt være ligaleder, men avstanden mellom klubbene ville i det minste være uendret. Steve Bruce var imidlertid ennå ikke fornøyd. Han ville ha mer – og fikk det! Seks minutter på overtid var han tilbake på plass i Wednesday-feltet. Da stoppermakker Gary Pallister la inn fra høyre, stusset ballen i et gjestehode og dalte ned i Brucies område. Igjen satte han hodet til lærkulen, og styrte den utagbart inn en utspilt keepers venstre hjørne. United var Premier Leagues nye lederlag, og den ledelsen ga klubben aldri fra seg.
Det var seks kamper igjen av sesongen. United vant samtlige, og sikret seg et suverent ligamesterskap – 10 poeng foran Aston Villa.
Manchester United 2-1 (0-0) Sheffield Wednesday
Annonse
Premier League, 10. april 1993 Old Trafford, 40.102 tilskuere Dommer: Mike Peck (John Hilditch, 64.)
65. min.: 0-1 Sheridan (str.) 86. min.: 1-1 Bruce 90+6 min.: 2-1 Bruce
United: Peter Schmeichel, Paul Parker (Bryan Robson, 68.), Steve Bruce, Gary Pallister, Denis Irwin, Brian McClair, Paul Ince, Lee Sharpe, Ryan Giggs, Eric Cantona, Mark Hughes.
