Managerkarriere: Manchester U, 8. juni 1969-29. des. 1970; Aris Saloniki (Hellas), 1971-1973; Panaraiki Patras (Hellas), 1973-1974; York City, 1975-1977; Hull City, 1978-1979.
Spillerkarriere: Se under spillerseksjonen
Med alle odds imot
Wilfred McGuinness ble fÞdt til Ä vÊre leder. Allerede som svÊrt ung fikk han bruk for disse egenskapene pÄ fotballbanen. Enten han spilte for skolelag, kretslag, eller endog representerte England pÄ skoleguttlandslaget, ble han nesten bestandig valgt til lagets kaptein. Det var de samme egenskapene som senere skaffet ham jobb som manager for Englands stÞrste klubb.
I april 1969, da den bare 31 Ă„r gamle Wilf McGuinness ble utpekt som manager Sir Matt Busbys etterfĂžlger, var det flere som lĂžftet pĂ„ Ăžyenbrynene. Kronprinsen var jo yngre enn flere av spillerne han skulle lede. McGuinness var helt uerfaren som manager, men fikk oppgaven med Ă„ viderefĂžre arven fra en legende. Kritikerne mente at det var bĂ„de urettferdig og uklokt Ă„ legge en slik bĂžr pĂ„ McGuinnessâ unge skuldre. Sett i ettertid er det da ogsĂ„ fristende Ă„ gi dem rett.
Busby Babe
Annonse
Wilf McGuinness var ingen nykommer da han ble ansatt som sportslig ansvarlig for Manchester United. Han kom til klubben allerede som 15-Äring, i januar 1953, med et brennende Þnske om Ä bli profesjonell fotballspiller. Her sanket han vinnermedaljer i juniorcupen tre Är pÄ rappen, og fikk sin ligadebut sytten dager fÞr sin 18-Ärsdag. Men egentlig var ikke McGuinness noe utpreget fotballtalent. Han var imidlertid utstyrt med en voldsom vilje, og vilje kan som kjent kompensere for de fleste utilstrekkeligheter. PÄ fotballbanen mÄtte han fÞrst og fremst konkurrere med Duncan Edwards om en plass pÄ laget, og da sier det seg selv at unge Wilf fikk problemer med spilletiden. Han mÄtte bare vÊre tÄlmodig.
Landslaget kaller
McGuinness var ikke med da mange av hans lagkamerater og beste venner ble utslettet pĂ„ rullebanen i MĂŒnchen i 1958. Livet mĂ„tte uansett gĂ„ videre, og i 1958/59-sesongen slo den energiske midtbanemotoren omsider til for fullt. Selv landslagssjef Walter Winterbottom, med fortid som United-spiller, lot seg imponere. Dermed var veien kort til landslagsspill for England.
Brakk beinet
Dessverre skulle fremgangen fÄ en brÄ slutt. I en reservelagskamp mot Stoke City i desember 1959 mÞtte 22 Är gamle McGuinness sin skjebne som fotballspiller. I tilsynelatende hverdagslig kamp om ballen, pÄdro den ferske landslagsspilleren seg et komplisert benbrudd, sÄ alvorlig at fotballkarrieren mÄtte innstilles for godt. Legenes dom var naturligvis et hardt slag for den unge mannen, som imidlertid nektet Ä gi opp fotballen. Da United ga ham muligheten til en ny karriere ved Ä tilby ham treneransvaret for klubbens ungdomslag, grep han derfor sjansen med begjÊr.
Og McGuinnessâ arbeid med klubbens yngre hĂžstet mange lovord. Ryktet om den lovende treneren nĂ„dde ogsĂ„ landslagsledelsen, som bestemte seg for Ă„ kikke nĂŠrmere pĂ„ metodene hans. Dette fĂžrte i sin tur til at McGuinness, bare 25 Ă„r gammel, ble ansatt som trener for Englands ungdomslandslag. Parallelt med landslagsjobben fortsatte han sitt daglige virke pĂ„ Old Trafford â helt frem til den 8. juni 1969.
Annonse
Ikke helt manager
Det var den dagen han offisielt overtok ansvaret for Uniteds fĂžrstelag etter Sir Matt Busby, som flyttet lenger bort i gangen og tok tittelen General Manager. Men til tross for utnevnelsen ble McGuinness i realiteten plassert i managerstolen pĂ„ nĂ„de og med begrenset ansvar, som en slags lĂŠregutt. Han ble ikke engang titulert som «manager», men mĂ„tte nĂžye seg med «Team Coach» â sjefstrener. Det kan umulig ha vĂŠrt noen enkel overgang for 31-Ă„ringen, for at «den gamle» fulgte nĂžye med bak gardinene, er det ingen tvil om.
Problemfylt Ă„pning
Og den nye «sjefen» fikk en verst tenkelig start pĂ„ sin nye karriere. Poengdeling med Crystal Palace ble etterfulgt av tre strake nederlag. Sesongen var bare tre uker gammel, men McGuinness begynte allerede Ă„ fĂžle presset. Midtstopper Ian Ure ble hentet fra Arsenal for Ă„ tette igjen hullene bak, men egentlig var det Sir Matt som sto bak avgjĂžrelsen om Ă„ kjĂžpe inn den skotske veteranen. Slik situasjonen hadde utviklet seg var McGuinness imidlertid bare lettet over Ă„ fĂ„ litt bistand. KjĂžpet av Ure skulle for Ăžvrig vise seg Ă„ bli det eneste i lĂžpet av McGuinnessâ regjeringstid.
Ian Ures inntreden gjorde susen, og bidro til at United gikk ubeseiret gjennom de neste ti kampene. Riktignok ble det ikke full pott fĂžr i syvende ligarunde, da Sunderland ble beseiret med 3-1, men denne gevinsten skulle vise seg som et lite vendepunkt for den ferske sjefstreneren. Resultatmessig fikk laget, om ikke en kraftig, sĂ„ i hvert fall en oppsving det gikk an Ă„ leve med. Bortsett fra stygge 0-4 for Manchester City pĂ„ Maine Road i november, var der mye Ă„ glede seg over. I FA-cupen leverte laget bedre innsats enn pĂ„ mange Ă„r. McGuinnessâ menn nĂ„dde semifinalen, men mĂ„tte etter to mĂ„llĂžse oppgjĂžr mot Leeds gi tapt 0-1 i 2. omkamp. I ligaen endte rĂždtrĂžyene pĂ„ 8. plass â opp tre posisjoner fra Ă„ret fĂžr.
Forfremmelse og lÞnnspÄlegg
At klubbledelsen var fornÞyd med innsatsen ble synliggjort ved at Wilf McGuinness ble belÞnnet med «opprykk». Han ble formelt utnevnt til «Team Manager», overlatt fullt ansvar for spillergruppen. Han ble ogsÄ bevilget en ÄrslÞnn pÄ 4 000 pund (!). Akkurat som den gang da han storspilte pÄ Uniteds midtbane og ble belÞnnet med 2 landskamper for England, sÄ fremtiden lys ut for Wilf McGuinness.
Men han skulle snart fÄ erfare at manageryrket er enda mer uforutsigbart enn en spillerkarriere. Som Äret fÞr var sesongstarten svak. SÄ langt var alt ved det gamle.
Annonse
Det store problemet var at, i motsetning til Ă„ret fĂžr, viste ikke resultatene ut over hĂžsten noen tegn til bedring.
Degradert og ydmyket
TÄlmodigheten hos de hÞye herrer pÄ Old Trafford ble nÄ satt pÄ alvorlig prÞve, og 2. juledag 1970 var den brukt helt opp.
4-4 mot Derby pÄ Baseball Ground var den siste drÄpen i en serie som hadde resultert i 1-4 mot Manchester City, 1-3 mot Arsenal, og utslÄtt av 3. divisjonsklubben Aston Villa (1-1 og 1-2) over to kamper i Ligacupens semifinale. Dette var langt mer enn klubbledelsen kunne tÄle. Det var rett og slett ingen vei utenom; Wilf McGuinness mÄtte rydde kontoret. Isteden tok Sir Matt Busby igjen over styringen, denne gang pÄ midlertidig basis inntil en ny manager ble funnet. Det skulle i praksis vise seg Ä bli for resten av sesongen.
Farvel til Old Trafford
Som om ikke oppsigelsen hadde vÊrt ydmykende nok for Wilf McGuinness, ble det ikke bedre av at han «som plaster pÄ sÄret» ble degradert til trener for reservelaget. En allerede bitter pille var blitt enda vanskeligere Ä svelge, og to mÄneder senere valgte McGuinness Ä forlate Old Trafford. Han pakken kofferten og dro til Hellas for Ä starte pÄ nytt.
I retrospekt: DĂ„rlig timet ansettelse
Svaret pÄ hvorfor Wilf McGuinness ikke lyktes som manager for Manchester United, er naturligvis sammensatt. Likevel hadde nok kritikerne mye rett i sine innvendinger allerede ved ansettelsen. Delvis var det nok summen av deres argumenter som fÞrte til manglende respekt fra de eldste i spillergruppen. Disse sÄ pÄ McGuinness mer som en jypling enn som sjef.
I tillegg kunne nok tidspunktet for ansettelsen knapt ha vĂŠrt dĂ„rligere timet. Flere av klubbens berĂžmte spillere hadde sett sine beste dager, og et generasjonsskifte var pĂ„ gang. OgsĂ„ Sir Matt mĂ„ bĂŠre en stor del av ansvaret for fadesen. Ved Ă„ blande seg inn der han kanskje burde ha holdt seg borte, bidro han ikke til mye arbeidsro for sin etterfĂžlger. Men, i utgangspunktet var nok hele oppgaven for overveldende for den unge, urutinerte sjefen â akkurat slik skeptikerne hadde advart mot.
