Jimmy COLLINSON

Målfarlig og svært populær lokal spiller som tilbrakte seks sesonger på Bank Street. 

Til tross for at han utviste uvanlige offensive kvaliteter – eller kanskje nettopp fordi han gjorde mer nytte for seg fremover på banen enn bakover, klarte unge Jimmy Collinson aldri helt å spille seg til fast plass i Alf Albuts forsvarsrekke.

Med Harry Staffords ankomst i  mars 1896 forsvant alle muligheter til fortsatt spill på høyrebacken, og Collinson, som hadde fått en god del erfaring fra reservelaget, ble nå fast inventar – helt frem til januar 1898. Da, etter nær ti måneders fravær fra førstelaget, fikk han igjen sjansen for Alf Albuts lag. Men ikke i høyrebackposisjon.

Fra forsvar til angrep

På reservelaget hadde nemlig Collinson blitt konvert til å spille indre-høyre, og det var i denne rollen han heretter, med noen få unntak som forsvarsspiller i «nødssituasjoner», opererte for klubbens fremste lag.

Og som indre-høyre ble Collinson kjent som en målfarlig angriper. Det var fra denne posisjonen han satte inn majoriteten av sine totalt 17 scoringer for Newton Heath.

I hans to siste sesonger ble det likevel færre opptredener for førstelaget og desto flere for reservene. Det medførte at han forlot Bank Street om sommeren i 1901, før han i oktober skrev under for bydelsklubben Stalybridge Rovers.

Etter å ha avsluttet fotballkarrieren i 1904, tok Jimmy Collinson opp et yrke som glassblåser, en jobb han bedrev helt til han i 1940 ble syk og mistet den. 

Begikk selvmord

Like etter, i mars samme år, i en alder av 64-65 år, valgte den tidligere Newton Heath-spilleren å avslutte livet. I sitt avskjedsbrev til sine barn skrev han:
«Før jeg blir til byrde for noen, tenker jeg at dette er det beste jeg kan gjøre.  Farvel, og måtte Gud velsigne dere alle».