🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿 Jack GRUNDY

Angriper som første gang forsøkte seg på Newton Heaths reservelag i april 1895, men uten å etterlate et inntrykk godt nok til å bli tilbudt kontrakt. 

Men Jack Grundy ga ikke opp drømmen av den grunn.

Han skrev isteden under på en treårsavtale med Lancashire League-klubben Halliwell Rovers, hvor han bøttet inn mål. Deretter fulgte Rovers' ligarivaler fra Wigan County, en klubb som virkelig hadde tatt på seg spanderbuksene. De punget ut for både Grundy og hans lagkamerat, den tidligere Heathens-spilleren Richard «Dick» Smith, og som om ikke det var nok hostet de også opp nok til å skaffe seg enda en ex-Heathen-spiller i vingen John Cunningham.

I februar 1900 returnerte nevnte Dick Smith til Bank Street, og to måneder senere fulgte Jack Grundy etter. Det var gått fem år siden han hadde fått avslag, men denne gang gikk det bedre.

God start

Han hadde ankommet på et sent tidspunkt i sesongen, men Grundy fikk likevel debutere for førstelaget i ligaavslutningen. Der svarte han like godt med å score ett av målene i 2-1-seieren over Chesterfield. I tillegg hadde han i løpet av kampen vist nok til å skaffe seg en ettårskontrakt.

Den påfølgende høsten fortsatte Grundy der han hadde sluppet om våren. Han fant nettmaskene i sesongens to første hjemmekamper, og virket å være på god vei til å etablere seg.

Måltørke, over og ut

Men plutselig det helt opp. Grundy, som hadde vært rimelig het på grøten foran motstandernes keepere, klarte ikke lenger å overliste dem. Etter å ha gått målløs av banen i seks kamper, opplevde han allerede før jul å miste plassen sin.

Siden måtte Jack Grundy utelukkende finne seg i å spille reservelagsfotball, en skjebne som førte til at han forlot Bank Street ved sesongslutt. Nok en gang valgte han å følge etter Dick Smith, som allerede i januar hadde pakket kofferten og dratt den korte veien til Bolton Wanderers' Burnden Park.