Gordon McQUEEN

Forsvarer
Født: 26. juni 1952, i Kilbirnie, Skottland
Nasjonalitet: Skotsk
Høyde: 192 cm
Fra: Leeds, 9. feb. 1978, £495.000
Debut: Div. 1, 25. feb. 1978, Liverpool (b) 1-3
Siste kamp: Div. 1, 12. jan. 1985; Coventry (h) 0-1
FA-cupvinner: 1983
Før United: St. Mirren, Leeds
Til: Seiko HK, aug. 1985, gratis
Landskamper/mål: Skottland 30/5

Høyreist, hodesterk og målfarlig midtstopper som ble hentet til United fra Leeds i februar 1978. Den skotske landslagsspilleren var med på laget som vant FA-cupen i 1983.

Da manager Dave Sexton midtveis i 1977/78-sesongen besluttet å forsterke laget sitt med en spiss og en forsvarsspiller, bestemte han seg likegodt for å hente dem i samme salgsbod.

Han tok den korte turen over Penninene til erkerivalene fra Leeds. Der bak portene på Elland Road, fant han nøyaktig det han var ute etter. Spissen Joe Jordan og senterhalf Gordon McQueen var begge skotske landslagsspillere, og Sexton betalte til sammen £850.000 for retten til å ta dem med tilbake til Manchester.
Mens Jordan var tilgjengelig med tilnærmet øyeblikkelig virkning, måtte imidlertid Sexton vente en hel måned før også McQueens overgang var formelt i orden.

Taktisk naiv…

Sammen med kaptein Martin Buchan, skulle den lange, lyshårete, men taktisk noe suspekte nykommeren, snart danne et solid midtstopperpar for Manchester United. Buchan var den erfarne og autoritære som holdt igjen når McQueen ble vel ivrig i tjenesten og bega seg ut på lange løpeturer som etterlot store rom for motstandernes angripere. Det var eskapader som resulterte i mang en skyllebøtte fra kaptein Buchan.

…men effektiv begge veier

Men McQueen var også en effektiv spiller – og gjerne også en matchvinner. Hans gode fysikk og hodestyrke var god å ha når det stormet som verst rundt ørene. Ditto verdifull var han når han brøytet seg vei på motsatt side av banen og stanget inn det som ofte viste seg som avgjørende scoringer. I løpet av 229 obligatoriske kamper i en syv år lang Old Trafford-karriere, noterte han seg på scoringslisten 26 ganger. Slett ikke verst for en midtstopper.

Nederlag — og triumf

Det var også McQueen som satte inn 1-2-målet fire minutter før slutt og innledet opphentingen av Arsenals 2-0-ledelse under FA-cupfinalen i 1979. Nå hjalp verken det, eller Sammy McIlroys utlikning to minutter senere, stort. For, mens United jublet over å ha reddet ekstraomganger, ble laget tatt skikkelig ved nesen da londonerne sekunder senere sikret seg FA-cuptroféet ved å kontre inn sitt tredje mål for dagen.
For McQueen og lagkameratene var disse sluttsekundene på Wembley i 1979 en sjokkartet opplevelse det tok dem lang tid å komme over. Ikke minst fordi sjansen til å vinne sølvtøy som United-spiller i denne perioden var tilnærmet minimal.

Nye tilbakeslag

Ligamesterskapet, for eksempel, var ennå langt utenfor lagets kapasitet og rekkevidde. I 1980/81 holdt McQueen & co. riktignok lenge følge med Liverpool, men måtte til slutt ta til takke med andreplassen. Da var cupspill mer i rødtrøyenes gate; og våren 1983 bød det seg plutselig to muligheter til heder og ære.
Først ut var Ligacupfinalen mot Liverpool den 26. april. Norman Whiteside tente håpet med sitt ledermål etter bare tolv minutter, men scouserne kom tilbake og sikret seg til slutt seieren etter ekstraomganger. At Gordon McQueen underveis var blitt meiet ned av Liverpool-keeper Bruce Grobbelaar uten reaksjon fra dommertrioen, gjorde nederlaget enda surere å svelge enn det normalt ville ha vært.

Revansjen

Men Gordon McQueen skulle få sin oppreisning. På dagen to måneder etter det bitre finaletapet kunne han omsider gi slipp på alle hemninger og juble over endelig å ha sikret seg en vinnermedalje. Det skjedde etter at han var med på å plukke fjærene av «måkene» fra Brighton & Hove Albion i FA-cupfinalens omkamp. «The Seagulls» ble fullstendig utspilt og påført et sviende 4-0-nederlag; noe som må ha føltes som en ekstra stein til byrden etter vårens nedrykk fra eliten.

Til tross for de overbevisende sluttsifrene satt Uniteds store triumf egentlig langt inne. Fem dager tidligere kunne det nemlig ha gått riktig ille da de nederlagsdømte fra sydkysten nær hadde sørget for sensasjon. På stillingen 2-2 like før dommeren skulle blåse av 2. ekstraomgang, holdt nemlig Brighton på å avgjøre finalen til egen fordel. Kun en våken og heldig Gary Bailey sto i veien, da han med et tigersprang reddet sine lagkamerater fra den store ydmykelsen. Premien var altså en ny vinnersjanse gjennom omkamp, en sjanse rødtrøyene visste å ta godt vare på.

Skadeplaget

McQueens par siste sesonger på Old Trafford ble dessverre preget av mange skader. I januar 1984 pådro han seg en stygg smell på Anfield, og måtte se resten av sesongen, samt store deler av den neste, fra sidelinjen. Ingen heldig situasjon for en storvokst mann som allerede hadde passert de 30 med god margin.
Han kom da heller ikke tilbake som den spilleren han hadde vært. Varemerket hans, de lange klyvene, var der fortsatt, men takten i dem var merkbart lavere enn før.
Ligamøtet med Coventry på Old Trafford i januar 1985 var McQueens 229. opptreden i United-trøyen. Den skulle også bli hans siste. Resten av sesongen ble han henvist til reservelaget.

Samme sommer ble Gordon McQueen innvilget «free transfer» etter eget ønske.

Alvorlig syk

Like etter tok han fotballstøvlene under armen og forlot Manchester til fordel for det ukjente – jobben som spillende manager i Hong Kong-klubben Seiko. Det ble ingen suksess. Tvert imot. Kort tid etter ankomsten ble McQueen alvorlig syk, rammet av E-coli. I fem måneder ble han liggende på sykehuset i den daværende britiske kronkolonien. Sykdommen holdt på å ta livet av ham, men også knekke ham økonomisk. Han var nemlig ikke forsikret.

Trenerkarriere

I 1987 satte Gordon McQueen kursen tilbake mot hjemlige breddegrader, hvor han tok jobb som manager på deltid i skotske Airdrieonians. Det skulle imidlertid vise seg at manageryrket ikke appellerte til den tidligere midtstopperen. Det gjorde heller ikke neste karriereforsøk, som fotballekspert på skotsk tv.
Men, da tidligere lagkamerat i United, Bryan Robson, inviterte ham til Middlesbrough, først som trener for reservene og deretter som førstelagstrener, hadde McQueens funnet sin gate.

Kroppen sier nei

Han forble trofast mot Boro helt frem til 2001. Da fratrådte Robson jobben som manager, og samtidig tok McQueen beslutningen om å gi opp treneryrket. Gamle skader tæret på, og kroppen ville ikke lenger samarbeide. Blant annet ble han, etter seks operasjoner på den ene ankelen, tvunget til å få den erstattet med en kunstig.

Sportsjournalist

Med treneryrket som tilbakelagt kapitel, begynte McQueen et nytt liv som sportsjournalist i Sky Sports og senere i Manchester Uniteds egen tv-kanal MUTV.
I de senere år har han gjenopptatt forbindelsen med Middlesbrough, hvor han har virket som talentspeider.

  • I oktober 2011 ble den gamle kjempen diagnostisert med kreft i strupehodet og overført til behandling på James Cook University Hospital i Middlesbrough.
Sesong Totalt Liga FA LC EC Andre
1977/78 14-0-1 14-0-1 0-0-0 0-0-0 0-0-0 0-0-0
1978/79 47-0-7 36-0-6 9-0-1 2-0-0 0-0-0 0-0-0
1979/80 37-0-9 33-0-9 2-0-0 2-0-0 0-0-0 0-0-0
1980/81 13-0-2 11-0-2 2-0-0 0-0-0 0-0-0 0-0-0
1981/82 21-0-0 21-0-0 0-0-0 0-0-0 0-0-0 0-0-0
1982/83 53-0-3 37-0-0 7-0-0 8-0-3 1-0-0 0-0-0
1983/84 29-0-2 20-0-1 0-0-0 4-0-1 4-0-0 1-0-0
1984/85 15-0-2 12-0-1 1-0-1 0-0-0 2-0-0 0-0-0
Totalt: 229-0-26 184-0-20 21-0-2 16-0-4 7-0-0 1-0-0
Tilbake til spilleroversikten


Tilbake til forsiden