Arthur HENRYS

Arthur Henrys spilte først og fremst Alliance-fotball for Newton Heath, men han fikk også tre offisielle kamper i FA-cupen og like mange i ligaen.

Etter å ha blitt født i Newcastle rundt 1870, innledet han fotballkarrieren i Nottingham i andre halvdel av 1880-årene. Der var han blant annet innom Nottingham Forest, men også flere av byens langt mindre og for lengst avviklede amatørklubber.

Likevel var det fra Gainsborough Trinity i den regionale Midland League at han i august 1891 dukket opp i Manchesters Newton Heath.

Der gjorde han seg fort kjent som en anvendelig spiller som først og fremst opptrådte som venstreving, men også var kapabel til å spille i forsvar, som venstre-/høyrehalf eller senterløper.

God førstesesong

I sin første sesong på North Road scoret han seks ganger på 21 kamper i den uoffisielle League Alliance og bidro i stor grad til at Newton Heath avsluttet sesongen som nummer 2, like bak vinnerne fra Nottingham Forest. De to klubbenes plasseringer fikk betydning i den forstand at Fotballigaen aksepterte dem begge som fullverdige medlemmer av en utvidet 1. divisjon fra og med 1892/93-sesongen.

I tillegg til sine bravader i League Alliance, hadde Arthur Henrys' debutsesong også gitt ham tre kamper i FA-cupen. Der var han i sin offisielle Heathens-debut blant annet med på å vinne 5-1 i historiens første offisielle møte med Ardwick (senere Manchester City).

Kontroverser, suspensjon og farvel

Om Henrys hadde gitt et godt inntrykk i sin første sesong som Heathens-spiller, kan det motsatte sies om oppfølgersesongen. Tidlig på høsten brøt han, for øvrig sammen med klubbkamerat Alf Edge, regelverket i et forsøk på å skaffe seg ulovlig overgang til Nottingham Jardines, en av Henrys' tidligere klubber. 

Saken resulterte i at de to ble suspendert frem til utgangen av oktober. Mens Edge deretter forlot klubben, ble vår mann  avspist med bare tre kamper resten av sesongen. Dette førte igjen til at en misfornøyd Arthur Henrys forlot Newton Heath før sesongen var ferdigspilt. 
Da var han endelig fri til å skifte klubb. Han valgte seg Leicester Fosse (senere City), en klubb som på det tidspunktet var hjemmehørende i Midland League.