🏴󠁧󠁢󠁳󠁣󠁴󠁿 Adam CARSON

Skotsk angriper som kom til Newton Heath i 1892 og spilte i klubbens historiske første ligakamp, mot Blackburn Rovers på Ewood Park.

Carson, som før overgangen fra Glasgow Thistle, ble kåret til banens beste spiller i et skotsk prestisjeoppgjør skrev under for Heathens på vilkår som sikret ham £3 i uken gjennom sesongen og £2 utenom sesongen. I tillegg kunne han stikke £10 i lommen bare for å sette signaturen sin på kontrakten.

Kalasseier mot Wolves

I den allerede nevnte ligaåpningen mot Blackburn, ble Carson satt opp som Heathens indre-venstre. Denne posisjonen beholdt han i de tolv første ligarundene, uten at det hjalp den sylferske ligaklubben i nevneverdig grad. Det ble nemlig notert kun én seier, men den ga til gjengjeld gjenlyd: Wolverhampton Wanderers ble knust hele 10-1 på North Road, et resultat som den dag i dag fortsatt er gjeldende ligarekord for Newton Heath/Manchester United. Selv sto Carson for en av Heathens’ fulltreffere i dette oppgjøret.

Mistet plassen og dro videre

Etter 1-3 mot Notts County en knapp måned senere, mistet imidlertid Carson plassen sin til Thomas Fitzsimmons. Han vant den heller aldri tilbake. I det hele tatt ble det bare én opptreden til på ham, da som ytre-venstre i 2-0-tapet for Wolverhampton, klubben som to måneder tidigere var blitt sendt hjem med 1-10 i bagasjen.

Få måneder senere, i mars 1893, forlot Adam Carson Newton Heath til fordel for den ferske byrivalen Ardwick [som året etter tok navnet Manchester City]. Her ble han værende i et knapt år før han endte opp med noen få lite produktive måneder i Liverpool.

– Prøv heller med langpasninger!

I november 1892, etter å ha sett Heathens spille 4-4 mot Blackburn Rovers, skrev avisen Manchester Evening Mail følgende om det den mente kunne være noe av årsaken til at Adam Carson [og hans landsmann og lagkamerat William Mathieson] ikke lyktes i Newton Heath:

«Carson og Mathieson har begge strålende teknikk, men av og til glemmer de at det finnes en ving også på motsatt side. To lettvektere, som de jo er, ville nok gjort det bedre om de forsøkte seg med lange fremfor korte pasninger».