Taktisk analyse: «Guardiola kom ikke med noe mottrekk»

Øyvind Eide ser på «kampen i kampen» etter den fantastiske oppvisningen mot Manchester City, og forteller hvilket grep Solskjær gjorde i førsteomgang som Guardiola ikke hadde et mottrekk til.

Publisert Sist oppdatert

Av: Øyvind Eide


EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.

Jeg vil se nærmere på en taktisk «kamp i kampen» som varte i ca. 60. minutter, der lagene fikk lignende rom de kunne utnytte: Rommet på utsiden av de to sentrale midtbanespillerne til begge lag.

United fikk mye plass på sin venstre side i angrep. City fikk mye plass bak Rashford. Jeg skal prøve å vise hvordan Solskjær slo Pep i denne duellen.

City presset høyt i 4-2-3-1. Lingard la seg i motsatt vinkel av ballfører, på utsiden av de to sentrale til City. Det gir utfordringer til City av flere grunner. Skal motsatt kant komme ned og dekke rommet? Da må han gi plass til Shaw, eller Fred, hvor de i flere tilfeller kjørte motsatt kant inn på den ene sentrale midtbanespilleren til United. Om den ene sentrale til City skal gå bredere, så åpner det seg rom på midtbanen. God posisjonering av Lingard skaper problemer for City.

Så kan Lingard utfordre rettvendt på backleddet til City. Dette ender med en stor sjanse til Lingard.

Her er i forkant av en stor sjanse til Martial. Nok en gang ligger Lingard utenfor de to sentrale til City.

Men i dette tilfellet så spilles det direkte til Rashford, som snur og vender spillet. Da ser vi også at Martial får masse plass på motsatt side av de to sentrale igjen, når backleddet faller ned grunnet løpet til James.

Sekunder senere: Her ser vi utfordringene City har. United posisjonerer seg meget bra i de små lommene utenfor de sentrale. Her fyrer Martial løs etter en støttepasning fra James.

Ny situasjon, nok en gang er Lingard plassert på utsiden av de sentrale. Dette er i forkant av straffesituasjonen.

Lingard kan nok en gang utfordre rett på backleddet. Forsvarer er redd for bakrommet sitt, og gir plass til Rashford på utsiden hvor han kan få ballen i bena. Dette så vi også i forrige kamp, der jeg i analysen påpeker det samme: Forsvarer blir redd for rommet bak, og gir muligheten for Rashford til å utfordre med ball i bena. I dette tilfellet så fører det til straffe.

Senere i omgangen, så ser vi fortsatt at rommet til Lingard er helt åpent. Citys forsvarer prøver også å få oppmerksomheten over til Lingard. Guardiola kom aldri med noe mottrekk til Solskjærs plassering av Lingard i første omgang. Men Lingard må også få ros. Han har hatt en tøff sesong, med variable prestasjoner. Jeg har selv tatt til ordet for å få ham ut av laget tidligere i høst. Men de siste par kampene har han vist gode takter. Det er fortsatt noe å flikke på når det gjelder spillet hans, men det er absolutt på sin plass å gi honnør til denne mannen.

Så hva med City?

City kunne utnyttet det samme rommet hos United. Rashford spiller kant, det fører med seg en enorm spisskompetanse offensivt. Men samtidig så er det en annen side av den mynten, Rashford får frihet defensivt. Jeg ventet meg et større kjør på siden til Shaw og Rashford. Det kom aldri. Men her ser vi at Rashford er i «kappgangmodus», mens City kan rulle opp angrep på Uniteds venstre side.

Det verste United kunne bli utsatt for er om ballen har vært inne sentralt, slik som på forrige bildet. For da må Fred først inn for å være i overtall rundt ball, også forflytte seg ut i sikring på Shaw, siden Rashford aldri vil komme dit. Slik sett kunne City satt opp mange 1v1-situasjoner. Men de var ikke like på hugget som det jeg fryktet.

Her er United godt etablert. City var veldig opptatt av å angripe med Sterling. Det kan jeg forstå med hans egenskaper. Men United er solide på den siden med en James som orker å jobbe hjem og McTominay som sikrer backen. Hadde City satt Sterling på høyre kant, og vendt spillet oftere, så ville nok kampen sett annerledes ut.

Dette er ikke ment som kritikk til Rashford. Dette er valg som trenere står overfor til hver kamp. Man vinner noe, og taper noe med posisjonering av spillere på banen. Her vurderes gevinsten større enn det man taper ved å la Rashford spille kant. Og i den forbindelse så må Fred få ros. Hans defensive egenskaper er gull verdt på venstre side.

Så hva gjør United med rommet utenfor de sentrale?

Her ser vi City som får masse plass bak Rashford. Fred ser faren og har allerede begynt å bevege seg mot den siden.

Fred kjører hardt i press og nekter City dette rommet. Nå oppstår et annet problem, og det er rommet bak James.

Men James har en enorm kapasitet, og sprinter tilbake og rekker å ødelegge for City.

United var ekstremt disiplinerte og greide stort sett å ha kontroll på disse rommene.

City angriper i hovedsak på to måter:

1. En gjennombruddsside på venstre med farten til Sterling.

2. En «servitør»-side på høyre med De Bruyne.

Løsningene til United var å triple med spillere mot Sterling, med samme sides back, kant og sentral midtbanespiller som går tett i Sterling og tar ut den nærmeste City spilleren i støtte. Sterling liker å spille støttepasninger, for deretter å bruke fart i bakrom.

På andre siden, så fikk Fred en ekstra oppgave med å være tett på De Bruyne.

Konklusjon:

I 2.omgang så overtar City veldig mye av spillet. Dette skyldes flere ting. United gikk blant annen bare med 4 i angrep for det meste. De hadde en 6-4 balanse i angrep. 6 som holder igjen, 4 som angriper. Dette for å sikre ledelsen og ikke ta unødvendig risiko selvfølgelig. Derfor overtar City initiativet med stort overtak. City har sine sjanser til å score flere mål, men det hadde United også.

Kontringene var det fart i, og det var stor aggressivitet i forsvarsspillet. Det er en gjeng som er villig til å løpe mye for laget. Solskjær setter inn en ekstra spiller i backleddet og spiller 5-4-1 siste 7-8 minuttene.

Solskjær og teamet gjorde gode grep underveis, og hadde en bra inngang til kampen. United kunne ledet mer til pause. Noe jeg kanskje kunne ønsket meg var at Pereira kom inn på kant når Martial gikk ut rundt 70. minutt. Da trengte United mer løpskraft på kant defensivt.

Det er et lag som aksepterer at motstander har mye ball, og lever godt med det. United får med seg mye selvtillit inn i den travle julen. Det kan være gull verdt når vi vet det kommer tøffe kamper som byr på andre kampbilder enn dette.

Powered by Labrador CMS