Skandalen i Buenos Aires

25. september 1968: Foran 55.000 elleville hjemmefans, entrer europamester Manchester United La Bombonera; Boca Juniors’ berømte og beryktede hjemmearena i den argentinske hovedstaden Buenos Aires.

Bak engelskmennenes langtur ligger håpet om å vinne The Intercontinental Cup og bli utropt til verdens beste klubblag. Men for å nå dette målet må rødtrøyene sørge for å sette på plass det søramerikanske mesterlaget Estudiantes de La Plata over to kamper. Først her, og siden – om tre uker – hjemme på Old Trafford.

United-spillerne vet godt at de står overfor en formidabel oppgave, ikke minst som følge av et særdeles fiendtlig forhold mellom fotballfans i de to involverte klubbenes respektive nasjoner.

Det hele startet to år tidligere, under VM-sluttspillet i England i 1966. Vertsnasjonen og Argentina møttes i kvartfinalen, en kamp som utviklet seg til å bli den rene farsen. England vant til slutt 1-0 og sendte sine motstandere ut av turneringen, men hjemmefansens glede over resultatet ble delvis overskygget av oppstyret rundt det argentinske lagets brutale fremferd.

«Animals!»

 Den engelske landslagsmanageren, Alf Ramsey, var som ventet særdeles kritisk til de langveisfarendes oppførsel, og gikk etter kampen så langt som til å karakterisere de argentinske spillerne som «dyr». Det var en uttalelse som ikke ble tatt nådig opp på den andre siden av Atlanteren. 

Nå, to år senere, og med Manchester United på besøk i Buenos Aires, hadde argentinere med såret stolthet endelig fått anledning til å ta til motmæle. Og, ikke helt uventet, det var slett ikke bare skuelystne på tribunene som skulle gi uttrykk for mishag med den engelske tilstedeværelsen. 

Helt fra den paraguyanske dommeren Hugo Sosa Miranda blåste igang oppgjøret, og like til samme mann satte sluttstrek etter 90 minutter, var gressmatten på La Bombonera åsted for det som nærmest må kunne kalles en orgie i fotballvold. Hjemmelaget benyttet seg av ethvert tjuvtriks som kunne skaffe dem psykologiske fordeler, tilsynelatende med blankofullmakt fra mannen i sort.

 Nedsparket, nedslått – og utvist!

Spytteklyser, springskaller, lugging og nedsparkinger fikk gå ustraffet hen, noe som først og fremst gikk ut over Bobby Charlton, Denis Law og Nobby Stiles.

Førstnevnte måtte sys på leggen etter ublide møter med vertenes knotter, mens kollega Law ved flere anledninger nesten fikk revet krøllene av seg. Likevel gikk det hele aller verst ut over Nobby Stiles.

Ikke bare måtte United egen «hard man» tåle argentinske pannebrasker og ditto albuer i fjeset, slik at han etterpå nærmest så ut som en ballong fra nesen og opp. Nei, voldsofferet måtte også finne seg i å få marsjordre. Ikke fordi han tok igjen mot overgriperne, men fordi han protesterte da linjemannen vinket ham av for offside!

Det var som lagkamerat David Sadler sa det etter kampen:

- Nobby var fantastisk. Han vendte ryggen til og spaserte bort fra alt som skjedde. Han ble slått, dyttet og sparket, og deretter sendt av banen for å ha gått i offside!

United-manager Sir Matt Busby var heller ikke imponert:

- Spillerne satte livet på spill om de holdt på ballen. Det hele var en stor skam.

P.S.: Estudiantes vant kampen 1-0. 

Uavgjort og dobbeltutvisning på Old Trafford

I returmøtet hjemme i Manchester tre uker senere, endte det 1-1 etter Estudiantes-scoring allerede etter syv minutter. Målet ble for øvrig satt inn av gjestenes Juan Ramón Verón, far til senere United-spiller Juan Sebastián Verón. 

Senere skulle det bli en eksplosiv slutt på oppgjøret da George Best og gjestenes José Hugo Medina begge ble sendt av banen; Best for å ha slått sin motstander i ansiktet. 

Minuttet senere fikk vi så endelig en United-scoring da Willie Morgan utnyttet et frispark fra Paddy Crerand, men det var for sent for vertene.