Reisebrev fra Midtjylland

I dette innlegget skriver Oli Winton om turen til Danmark og tapet der.

Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komité-medlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter/klubb-relasjon og billettspørsmål.

Om tapet mot Midtjylland – fra en reisende fan

Av: Oli Winton

Da vi landet på Billund flyplass torsdag morgen så spurte vi sjåføren vår hva det var vi burde få med oss i Herning.

– Ingenting. Absolutt ingenting, lød svaret.

Først trodde vi at svaret bare var en dårlig vits, men det var det ikke. Selv om innbyggerne i Herning var hyggelige nok, så er ikke Herning akkurat det mest spennende stedet på denne planeten. Turen handlet derfor mest om kampen.

carDanmark er imidlertid et herlig land, og hver gang United spiller der så er velkomsten genuin og varm, og Herning var ikke noe unntak. På veien inn til byen så vi en rekke annonser og bannere som bygget opp om kampen. Det var så stor spenning rundt det som skulle skje at danske fans hadde kontaktet meg i forkant av kampen for å spørre om når laget kom til å lande, hvor de skulle bo og hvordan de skulle klare å få et lite glimt av United-spillerne når de ikke hadde billett.

Det var selvsagt spesielt spennende for de danskene som følger United rundt omkring, som Casper Heiselberg, som har vært i Brügge, Eindhoven og Wolfsburg tidligere denne sesongen, i tillegg til turer til Old Trafford.

United bodde på Hotel Eyde, i sentrum av det som er en liten by, og standarden var langt fra den luksusen de er vant til. Dette var ikke Ritz Carlton eller Four Seasons, men i stedet et Best Western-hotell.

ScamdinaviaSpillerne holdt seg imidlertid unna søkelyset på kampdagen da fansen samlet seg i sentrum, og spesielt på en irsk pub et par kvartaler unna spillerhotellet. Et par kvartaler unna der igjen delte Uniteds billettkontor (strengt) ut sine billetter til de som var heldige nok til å være blant de 800 som fikk billett. Vi måtte vise frem passene våre, men i retur fikk vi kampbilletter.

Selv om selve turneringen, Europa League, ikke er den mest prestisjetunge så ankom United med en rekke av sine største personligheter. Fra styret kom Sir Bobby Charlton med kona, David Gill var med for å pleie FIFA-kontakter, Mike Edelson, som var mannen som i sin tid erstattet Sir Matt Busby i styret, var med, og selvsagt også Ed Woodward. Med på flyet var også Paddy Crerand, som jobber for MUTV, og Gary Pallister. Samtalene mellom disse er ikke så ulike de supporterne har. Det handler om klubbens fremtid og prestasjonene som vises nå for tiden, og klubbens ledere, på alle nivåer, er frustrerte over situasjonen. Likevel skjer det altså ingenting.

Etter å ha tilbragt det meste av dagen på hotellets restaurant og bar så reiste vi til arenaen med bussene som var satt opp for å frakte bortesupporterne. Det var en kort tur, det gikk enkelt å komme seg forbi billettsjekken og snart begynte den lille borteseksjonen å fylle seg opp.

Med tanke på hvor vennskapelig alt var, så var det trist å se at stålbarrierer og nett blokkerte sikten vår til banen.

Det var enda mer irriterende at de lokale myndighetene bestemte seg for at vi United-fans måtte vente i arenaen etter kampen, siden dette ikke var blitt meddelt på forhånd. Det betydde at United-fans risikerte å gå glipp av togavgangene sine til København, noe som var fullstendig unødvendig siden vi alle kunne vært avgårde før hjemmefansen var ferdige med å feire seieren.

Til slutt viste det seg likevel at stålbarrierene var en enkel match for supporterne. De klarte å åpne dem, og dermed fikk United-fansen dra avgårde lenge før det de lokale myndighetene hadde ønsket seg.

Kampen er det liten grunn til å snakke om.

Dette var verre enn DET tapet mot Olympiakos (under David Moyes) og verre enn det ydmykende tapet mot MK Dons forrige sesong. Det førte til at Van Gaal nå, statistisk, er Uniteds verste manager i nyere historie. Det var også et slag i ansiktet til alle United-fans som hadde betalt en formue – inkludert billettprisen på 71 pund – for å komme seg til Danmark og se en slik prestasjon.

Reaksjonene var også utelukkende negative.

midt56Noen var rasende, men mange er uansett for lengst over det slik situasjonen er nå. Mange ler bare hoderystende av hvor ille ting faktisk er.

Det som ikke er fullt så morsomt er at Van Gaal overlevde også denne prestasjonen, at ingenting endrer seg og at vi glir stadig lengre unna en mulig 4. plass eller muligheten til å vinne en cup. Jo da, United kan fort slå Midtjylland hjemme i returkampen og avansere i Europa League, men det vil kun glatte over den frustrasjonen og det forfallet klubben er inne i. En seier i returkampen vil i alle fall ikke være et tegn på at bedre tider er like om hjørnet.

Uten en ny manager så vil nedturen bare fortsette.

United fløy hjem umiddelbart etter kampen, og etter det jeg hørte var det en flytur med svært lavt lydnivå (ingen sa noe). De av oss supportere som var igjen i Herning fortsatte å (over)analysere kampen før vi dro hjem dagen etter.

Det som nå venter er en bortekamp mot Shrewsbury, en kamp som helt klart bør vinnes, men som med vår nåværende form kan ende i en ny ydmykelse. Så venter Midtjylland igjen, hvor vi må rette opp det som gikk galt i den første kampen, men det er ikke sikkert at det blir problemfritt.

Samtidig, som jeg har skrevet tidligere, så skjer dette altså mens vi fans venter på å få spørsmål om vi vil fornye sesongkortene våre…