Toppbildet er hentet fra National Football Museum.
Det er Halloween, og over hele verden kler barn og voksne seg ut for moro skyld – eller for å sanke godteri hos naboene. Kanskje begge deler.
I mangel av gode spøkelseshistorier, eller ønske om å publisere alle «skrekkskadene og skrekkjøpene til United», har vi vi gjort det nest-beste.
Vi har nemlig funnet frem et spøkelse som har spilt for Manchester United!
Annonse
Møt Charlie Roberts, også kjent som «spøkelset», grunnet sin bleke hud. Roberts ble født i Herrens år 1883, og ble signert av Manchester United 21 år senere, fra Grimsby.
«The Ghost» debuterte for United samme år, i en 2-0-seier mot Burton.
Fra gruvearbeider til United-kapein
Roberts ledet United til klubbens tre første store mesterskap (ligaen i 1908 og 1911) og FA-cupen (1909). Charlie Roberts er en av Uniteds store kapteiner, og klubbens første landslagsspiller for England. Roberts var også en av stifterne av Spillerforeningen (PFA).
Men lenge før han kom så langt, startet unge Roberts sin yrkeskarriere i en helt annen gate – langt nede i jordens indre. Som sønn av en gruvearbeider var det bare naturlig at han fulgte i farens fotspor.
Det var bare det at den unge snart innså at livet i trange, varme og dårlig ventilerte underjordiske ganger ikke var noe for ham. På den annen side; i 1890-årenes England var alternativene få.
Charlie Roberts var imidlertid blant de heldige, for han var utstyrt med fotballtalent. Det skulle bli redningen som hjalp ham opp og ut i dagslyset.
Merk: Ikke bare er «spøkelset» regnet som en av Uniteds største kapteiner gjennom tidene, han var også den aller første til å bære kapteinsbindet på Old Trafford.
Nei, heller ikke nå prøver vi å selge deg en spøkelseshistorie.
Sannheten er, at Roberts faktisk besøker United-anleggene regelmessig den dag i dag.
På Uniteds kvinnelag finner vi nemlig Lucy Roberts, som er tippoldebarnet til Charlie Roberts.
Lucy var én av syv spillere som valgte å forlate Liverpool til fordel for United da laget ble startet opp før denne sesongen, og vi velger å tro at nettopp det ville satt et aldri så lite smil på tippoldefaren.
