Mine tanker etter Liverpool

Her er kommentaren til ansvarlig redaktør etter søndagens stygge tap.

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans kommentar etter søndagens tap.

properjob33I kjøleskapet:

Står det en kald en, med navnet «Proper Job». Den var spesielt innkjøpt til anledningen for noen uker siden, og jeg hadde et håp om at jeg når dette skulle skrives satt med den i hånda.

I stedet står den fortsatt der. Kald og uåpnet.

For dette var ingen «Proper job».

Det beste:

Ingenting.

Jeg kunne sagt at jeg synes Rafael startet overbevisende og med selvtillit eller at Wayne Rooney – tross alt – holdt det gående gjennom hele kampen eller at David de Geas redning fra Luis Suarez var herlig, men når man taper fortjent og klart mot Liverpool på hjemmebane så er det ingenting som er veldig bra. Da er alt bare trist.

Det verste:

Det verste er ikke at vi taper mot Liverpool. Det verste er at kampen ble akkurat slik som de fleste av oss fryktet at den skulle bli. At Liverpool var bedre. At vi ikke evnet å true dem, stoppe dem eller å heve spillet vårt mot en slik motstander.

[poll id=»65″]Jeg registrerte i forkant at noen i ulike sosiale medier og fora mente at kampen ikke betydde så mye – slik situasjonen var. Det var jeg totalt uenig i.

For meg var denne kampen ekstremt viktig.

Kan vi virkelig tro på at dette blir bedre? Kan vi slå de andre topplagene i Premier League? Kan vi matche dem centimeter for centimeter også spillemessig? Kunne laget overbevise oss fans om alt dette? Kunne søndagens prestasjon gi oss håp om en 3-0-seier eller bedre mot Olympiakos? Kunne kampen gi oss håp om at vi kan slå City neste uke? Og at vi kunne avslutte sesongen med en lang rekke med seirer? Det var det kampen handlet om.

Men svaret?

Nei, nei, nei, nei, nei, nei og nei!

Det er egentlig ikke mulig å tro at dette endrer seg noe denne sesongen. Hvis det fortsatt er noen av dere der ute som tror det, så er jeg i alle fall imponert.

Ja, det kan bli bedre på lang sikt, men ikke på kort. Vi vil frykte det verste før vi møter City neste uke. Vi vil fortsatt føle oss underlegne mot andre gode lag, og det er bare håpet på mirakler – pluss at Olympiakos vel ikke er blant verdens beste – som kan gi oss håp om en snuoperasjon mot dem. Ja, vi kan vinne en del kamper mot slutten av sesongen, men en lang rekke med seirer? Nei, det klarer i alle fall ikke jeg å tro på.

Og da er situasjonen, i mitt hode, annerledes enn den var før kampen.

Den er mye verre.

Vi er alle enige om at det har vært en svak sesong, men seier mot Arsenal hjemme, uavgjort mot Chelsea og knepne tap mot lag som Everton og Tottenham var fasiten mot de andre gode som har vært på Old Trafford.

Nå var vi dårligere fra første spark på ballen. Liverpool virket – som fryktet – bedre hver gang de angrep. De spilte – som fryktet –  med mer selvtillit og tro, og det var synlig over absolutt hele banen, i bevegelser, tempo, valg og med ball i beina. Vi truer ikke bakrom, ble altfor lett overspilt sentralt og skapte ingenting før vi lå under.

Manchester United v Arsenal - Premier LeagueSpillerne? Van Persie var dårlig. Igjen. Januzaj var dårlig. Igjen. Carrick er milevis unna det han presterte i fjor, og Mata var også dårlig mot Liverpool. En rekke av de andre varierte også veldig underveis, fra bra til dårlig og bare middelmådig. Det som Liverpool fikk til å virke lett var vanskelig for oss. Sånn sett var det klasseforskjell i store deler av spillet. Dessverre.

Overlever David Moyes dette?

Jeg vet faktisk ikke. Når dette skrives er det et kvarter siden kampslutt, og jeg er nesten usikker. Følelsen nå er at jeg bør være på nett. I tilfelle noe skjer.

0-3 hjemme mot Liverpool er uakseptabelt, uansett hvordan du vurderer kampen. Det kunne også vært verre.

Ja, noen av dere mener sikkert at Mark Clattenburg var håpløs, men jeg er egentlig litt uenig. Frem til kampen var avgjort – på 2-0 og et godt stykke ut i 2. omgang – var avgjørelsene greie nok. Jeg vil faktisk mene at den største feilen hans tidlig i kampen var ikke å vise ut Rafael. De to første straffene var også korrekte.

Så er det selvsagt tragisk at Sturridge-filmingen ender med rødt kort da Vidic faktisk ikke var borti ham, men jeg er ikke enig med dem som mener at Glen Johnsons «hands» burde vært straffe. Handsen stoppet ikke et angrep eller et gjennomspill eller noe.Den var utilsiktet.

Jeg blir imidlertid forundret hver gang keepere får bokse utespillere i hodet uten at det reageres.

Men tilbake til Moyes.

Jeg har tidligere i sesongen sagt klart ifra at jeg tror han er sikker nærmest uansett hva som skjer denne sesongen. Nå er jeg usikker. Jeg lurer fælt på om eierne faktisk tør å tro på en endring på lang sikt. Og på kort sikt kan en ny prestasjon som denne ende med exit Champions League og tap også hjemme mot City.

Så hva gjør man? Tror eierne fortsatt på prosjektet og endringene som er i gang på alle nivåer i klubben? Ja, da sitter Moyes selvsagt fjellstøtt. Da handler det bare om å fullføre sesongen så godt som mulig er, og så reorganisere enda mer i sommer.

Jeg må innrømme at det eneste som gjenstår for meg er HÅPET om bedring. Og det er uhyre trist – at håpet er det eneste som gjenstår. Det er ingen hemmelighet at det er veldig mye som har skjedd internt i spillergruppa de siste månedene, og det er vel heller ingen hemmelighet at det er spillere som ikke kommer like godt ut av den prosessen. Med mer opprydding i sommer vil rammebetingelsene for suksess være mer på plass i 2014/2015. Jeg står også på at 8-9 måneder er lite.

Manchester United v Swansea City - FA Cup Third RoundMen David Moyes er ansvarlig for det sportslige.

Det som var mulig å se positivt i høst har vært fraværende i stort sett tre måneder nå. Tre måneder er egentlig ikke veldig lenge, men samtidig er det det. Da kan man selvsagt snakke om at manageren skal ha mer tid enn 8-9 måneder og at vi ikke er som andre klubber, men for noen uker siden påpekte jeg at det er grenser.

0-3-tap hjemme for Liverpool – i en så dårlig sesong som denne – er langt over grensa i seg selv. Spesielt når tapet kommer som det gjør – akkurat som mange kunne forutse og frykte.

Og da lurer jeg på om de ansvarlige klarer å tro på dette like mye som de har gjort frem til nå. Er det Moyes uansett hva som skjer denne sesongen? Hva om vi får et dårlig resultat mot Olympiakos? Eller West Ham? Og ikke minst City?

De av dere som har lest denne spalten vet at jeg er mer optimistisk enn de fleste. Vi ønsker alle bare Uniteds beste, og jeg har håpet og lett etter positive tegn lenge. Men 2014 har vært grusomt. Rett og slett. Den ene nedturen har avløst den andre, og måten vi tapte på mot Liverpool var fryktelig.

Og det er det bare en mann som er ansvarlig for.

Derfor blir jeg ikke lenger overrasket om dette får konsekvenser.

Perspektivet:

Etter to jevne kamper mot Liverpool tidligere i sesongen så taper vi fortjent og klart.

Etter å hatt et godt tak på Liverpool hjemme, så leverer vi vel den dårligste kampen mot dem på veldig lenge.

Etter å ha endt 28 poeng foran Liverpool i 2012/13 så ligger vi nå 14 poeng bak dem.

Etter å holdt nullen mot Arsenal, Crystal Palace og WBA – og scoret fem mål i de tre kampene – så blir vi satt voldsomt på plass.

Vinner Everton hengekampen sin så vil det være fem poeng opp til 6. plassen som gir plass i Europa League neste sesong.

Stoke har tatt 12 poeng mer på hjemmebane enn det vi har klart.

Neste kamp:

Forventning: At alt annet enn et 90 minutters stormløp mot grekernes mål vil være for dårlig.

Tror jeg vi klarer et stormløp? Nei.

Avansement? Vi kan fort score to, men klarer vi å holde nullen? Meget usikker. Dessuten har vi fått så mange på trynet dette kalenderåret at jeg ikke blir overrasket om det blir en ny nedtur.

Helt til slutt:

Avsluttet søndagen med å se Sporting Lisboa slå Porto 1-0 i Portugal. Det var min første hele kamp med William Carvalho. Med «William» på ryggen og et par gusjerøde (kan noe hete det?) fotballsko herjet han på den sentrale midtbanen, og var briljant som ryddegutt på Sportings halvdel. Porto er heller ingen miniputt i Europa. Ser lite portugisisk fotball, men lot meg imponere i denne ene kampen av Carvalho. Les også hva den portugisiske journalisten Tom Kundert fortalte united.no om ham tidligere i uka.