– Matic bør vurderes bak Pogba og McTominay

Av Øyvind Eide

Sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.

Du kan følge Øyvind Eide og diskutere taktikk på Twitter her.

Harry Maguire er en dyr mann, i dobbel forstand.

Prislappen er en ting, men nå begynner det å koste poeng også. Jeg viste involveringene hans i forrige analyse, da han i forkant av målet til Wolves gjør en klønete manøver. Denne gang burde han vært den sjefen han ble kjøpt inn for å være i dette forsvaret.

Strykkarakter på grunnprinsipper i forsvar

Press-sikring er noe av det første man lærer i forsvarsspill. Én er i duell, én er i sikring. I denne situasjonen er det riktignok flere ting som går galt, men Maguire er mannen vi burde kunne stole på.

BILDET VISER 32.24: Ball er hos keeper, og backleddet er spredt over nesten hele banebredden. Leddet må være 8-10 meter smalere, men kan godt fortsette å ligge mellom motspillere for å rekke flere veier. Stopperne har en spiller mellom seg, så avstanden mellom stopperne er altfor stor.

BILDET VISER 32.28: Nå er ballen i luften. Duellen kommer hos høyre midtstopper; da skal høyreback og venstre midtstopper inn og ned for å sikre. Det skjer ikke. Wan-Bissaka stopper, og Maguire burde falt hurtigere ned og vært mye tettere på duellen. Det kommer også et løp mellom stopperne som han burde være nære nok til å plukke opp.

BILDET VISER 32.32: I åtte sekunder får denne spilleren som nå løper mot mål, lov til å ligge komfortabelt alene. Maguire burde på denne tiden hatt full kontroll, men er i stedet mange meter unna.

Gammel ringrev har forberedt seg godt

Crystal Palace-manager Roy Hogdson hadde gjort hjemmeleksen sin; stenge mellomrom og kjøre kontringer.

Palace kom i 4-5-1, med knalllavt press. Et slikt type press er vanskelig å møte, for det er så korte avstander i laget.

Mot et slikt lag ville jeg hatt en plan med disse momentene:

1. Skudd fra distanse

Hvis man greier å fyre av noen langskudd, så må nødvendigvis forsvaret ut for å støte. Dette skaper rom for stikkpasninger bak den som går i skuddet.

2. Langball inn i 16 meteren

Dette litt «utskjelte» prinsippet er effektivt om det brukes på rett måte. I en periode i kampen kan ett lag slå langpasninger mot duell inni motstanders 16-meter når laget ligger så lavt som Palace gjorde. Ingen trener vil stå å se på at det oppstår mange situasjoner innenfor egen 16, og vil derfor løfte laget litt for å presse ballfører. Dette skaper rom da forsvarslaget flytter seg frem.

3. Innlegg

Litt det samme som forrige punkt. Selv om Palace har mange spillere der, så kan man være posisjonert for å vinne andreball, for så å skape sjanser.

BILDET VISER: Eksempel på innleggssituasjon der United har tre mot én på bakre stolpe. Ofte hadde Palace problemer med å ta ut folk i boksen. Dette ender med en målsjanse; skudd som blir blokkert på bakre.

4. Back i angrep

Utrolig viktig når lag ligger så lavt, å få med back i angrep. På denne måten kan laget skape flere innlegg, men også kanskje direkte gjennombrudd.

5. Kontre på kontring

Mot så dype lag så må man bruke de mulighetene som finnes til å angripe dem i ubalanse. Altså når de ikke har like mange spillere på plass i forsvar. Uniteds mål kommer på denne måten; Pogba bryter en kontring for Palace, da er det masse plass for United å rulle opp angrepet på.

6. Dybdeløp

Spesielt etter vending av spill så var det plass i rom to til et løp, altså rommet mellom stopper og back. Dette rommet kan være vanskelig å forsvare, spesielt om løpet kommer fra midten. Og etter vending er ikke alltid forsvarslagets midtbane i posisjon til å følge slike løp.

Situasjonen forut for straffen var et eksempel på et slikt dybdeløp.

BILDET VISER: Det er plass mellom stopper og back, og McTominay søker etter å utnytte det. Disse løpene bryter opp forsvarsrekkene.

BILDET VISER: Ingen følger løpet fra midten og det er plass både mellom stoppere og mellom stopper og back. Sekundet senere blir det straffe.

Fra helt til syndebukk på fire minutter

Pogba sin rolle i dette laget er omdiskutert, og definitivt et stort nok tema verd en egen analyse. I løpet av fire minutter på slutten av kampen blir han meget sentral.

BILDET VISER: Her er et godt eksempel på prinsippet «kontring på kontring». Pogba bryter kontringen til Palace. Da har Palace sendt tre mann i angrep, og det er plass mellom ledd, og mellom spillere. Disse fasene må United benytte seg av så ofte som mulig.

BILDET VISER: Det er en stor prestasjon av Pogba i forkant av scoringen; først vinne ball gunstig, så servere en pasning til spiss når han er i ubalanse og presset.

BILDET VISER: Palace er i ubalanse, siden de var på vei fremover. United får plass til opprulling, og ballen ender hos James som scorer. Vi ser også back i angrep, som gjorde at forsvareren som presset James, ikke turte være tett nok, i tilfelle pasning ut til Young.

Men:

Et viktig prinsipp når man spiller mot så lave lag er; unngå balltap i front av presseledd.

Når trenere bygger en offensiv spillestil så har de alltid én tanke i bakhodet; hvor kommer vi til å miste ball? Ut i fra det spørsmålet så kan de ta høyde for balltap i «forutsigbare» områder ved å posisjonere spillere som kan gjenvinne og ta hånd om kontringspunkter. Ett prinsipp bryter denne forutsigbarheten, nemlig balltap i front av presseledd.

BILDET VISER: Ett balltap i front av presseledd setter hele laget sjakkmatt. Her har Pogba rotet seg bort i midtbanefemmeren til Palace. Dette tar United med buksa nede, og forsvarerne får nå en meget vanskelig oppgave. Kontringen ender i scoring.

Konklusjon

Med tap her er ikke alt bekmørkt.

Det er to straffebom på to kamper som definitivt ville endret kampbildene i de to kampene, og kanskje gitt 9 poeng nå. Det som bekymrer meg mest er de enkle feilene som gjøres. Og United blir straffet knallhardt! Selv lag som Crystal Palace vil utnytte svak organisering i bakre ledd og dumme balltap midt i banen. Forrige kamp var det også enkle blemmer.

Skaper United nok sjanser?

De skaper nok til å vinne mot Wolves, og de skaper mer enn nok for å vinne mot Palace.

Jeg synes matchplanen mot Wolves var helt grei. Jeg synes matchplanen mot Palace er helt grei, men skulle gjerne sett mer av de momentene jeg påpeker over.

Vi må ikke glemme at Ferguson hadde mange kamper der de vant med ett mål, og ikke nødvendigvis skapte masse sjanser og stor underholdning. Men det er en vesentlig forskjell fra den tiden og nå; Ferguson var flinkere til å eliminere slike feil som vi har sett de to siste kampene.

Det å eliminere enkle feil er også en ferdighet.

I tillegg ønsker jeg meg at Pogba og McTominay kan få gå mer på dybdeløp. Kanskje det må vurderes Matic som sentral midtbane bak Pogba og McTominay? Det betyr i så fall ut med Lingard.

Jeg tror det hadde gitt mer tyngde og gjennombruddskraft i laget. Av det vi vet Pogba kan, så burde han vært høyere i banen. Og med løpskraften til McTominay så kan han være en konstant trussel på dybdeløp.