Mata gjorde som Ødegaard

Det norske stortalentet Martin Ødegaard velger ifølge alle verdens medier Real Madrid som sin nye klubb, og drar dit i en alder av 16.

Det kanskje ikke alle vet er at United-stjernen Juan Mata gjorde samme karrierevalg da han ble sett på som et spansk stortalent. Mata gjorde også sine saker bra på de lavere nivåene i klubben, og på reservelaget, men til slutt valgte Real Madrid internasjonale stjerner heller enn egne, store talenter.

Denne saken stod for første gang på trykk i medlemsmagasinet United-Supporteren – like etter at Mata hadde skrevet under for United for snaut ett år siden. Da ble han Uniteds rekordkjøp – selv om den utmerkelsen nå tilhører Angel Di Maria.

 Rekordkjøpets historie

Av: Dag Langerød

Få har vunnet like mye som Ryan Giggs, men Juan Mata er faktisk i samme klasse.

26 ganger har Ryan Giggs kunne juble for store trofeer som United-spiller. Det er blitt 13 seriegull, to Champions League-titler, fire FA-cuper, fire ligacuper, seier i klubb-VM, den europeiske supercupen og Interkontinental-cupen. Han er selve kongen av titler fra Premier League.

Men la det være helt klart at Uniteds nye rekordkjøp også er en vinner.

Da Giggs var 25 år hadde han vunnet åtte store trofeer.

Mata er 25 nå (26 nå, jou.anm), og står også med åtte store triumfer.

Han har vunnet Champions League, Europa League, FA-cupen, den spanske cupen, U19-EM, U21-EM, fotball-EM og ikke minst fotball-VM.

Så er det bare å håpe at spanjolen får en like fantastisk karriere på Old Trafford som den Giggs har hatt.

– En vanskelig avgjørelse

For 25 år siden var det svært få som visste hvem lille Juan Manuel Mata Garcia var, og det var ingen som tenkte på at den Burgos-fødte gutten skulle bli tidenes rekordkjøp i Manchester United. Den gangen var Lajos Detari (hvem husker ham?) verdens dyreste spiller da han gikk fra Eintracht Frankfurt til Olympiakos for om lag sju millioner pund.

Pappa Mata – som lille Juan Manuel er oppkalt etter – sørget imidlertid for at sønnen fikk fotballen inn med morsmelka. Han spilte selv på nest øverste og lavere nivå i Spania, og familien flyttet rundt i Spania de første årene ettersom faren byttet klubber.

Lille Juanin viste tidlig talent, både på skolen og på fotballbanen, men som 12-åring ble det hele mer alvorlig da faren tok ham med på trening hos Real Oviedo. Det betydde bedre trenere, mer trening og større satsing.

Med gode resultater.

Mata junior scoret over 100 mål på tre år i Oviedo, og storklubbene fattet interesse. Det spanske fotballforbundet hørte om den lille gutten i nord, og 14 år gammel ble han kalt opp til det spanske U16-landslaget.

Juanin måtte ta en avgjørelse han fortsatt karakteriserer som en av de vanskeligste i livet. Skulle han forlate familien til fordel for Real Madrid eller velge det trygge i Oviedo?

Han valgte det utrygge.

Den første tittelen

På Real Madrids akademi, La Fabrica, fortsatte fremgangen. Han gikk først gradene fra Cadete-laget til Juvenil C til Juvenil A og i sitt siste år på juniornivå ble han matchvinner i Cope de Campeones-finalen mot Real Valladolid – turneringen som avgjør hvem som er Spanias beste juniorlag.

Han fikk også oppleve sin første mesterskaps-suksess, da han scoret fire mål da det spanske U19-landslaget gikk til topps i U19-EM. Med 12 mål på 13 U19-kamper er United-spilleren fortsatt også tidenes toppscorer for det spanske U19-landslaget.

Real likte det de så, og flyttet 18 år gamle Juan rett fra juniornivå til B-laget Real Madrid Castilla i Segunda Division – nest øverste nivå i Spania.

I en 10er-rolle rett bak nåværende Manchester City-spiss Alvaro Negredo (nå utlånt til Valencia, jou.anm) koste Mata seg. Han scoret 10 mål i Segunda Division, og utmerket seg selv om sesongen endte med nedrykk.

Drømmen om ny mesterskaps-suksess, i U20-VM, brast imidlertid da Tsjekkia ble for sterke i VM-kvartfinalen. Matas utlikning i ekstraomgangene sikret straffekonkurranse, og i straffekonkurransen scoret han også. To andre spanjoler bommet imidlertid på sine forsøk, og dermed røk Spania ut.

Negativt fra Real

Det spørsmålet stilte også Mata og faren.

Faren hadde avsluttet fotballkarrieren og blitt FIFA-lisensiert agent. Nå tok han hovedrollen i sønnens videre karriere, og fra deres side handlet det ikke om Real hadde plass til en unggutt. Det handlet om sønnen faktisk ville få sjanser i Real Madrid. Andre klubber var nemlig interesserte, og lokket med interessante tilbud.

Fabio Capello var Real-manager og kom til å få sparken i løpet av kort tid. Pedrag Mijatovic var sportsdirektør og kanskje hjalp det ikke at B-lagstrener Michael hadde sønnen sin Adrian på samme lag. Det er uvisst hvem som tok avgjørelsen, men Real Madrid kunne ikke gi far og sønn den forsikringen de ønsket.

Dermed måtte det et klubbskifte til, og i mars 2007, én måned før han fylte 19, skrev han under for Valencia.

Samme sommer feiret han overgangen ved å storspille i EM-kvalifiseringen for det spanske U19-landslaget. Han scoret fem mål på tre kamper, hvorav ett på Fredrikstad Stadion da Norge ble slått 5-2.

Det nye fotball-livet i Valencia startet imidlertid ikke bra.

Silva, Villa og Mata

Trener Quique Flores satset på de etablerte stjernene og lot Mata smake benketilværelsen. Det så ikke helt lyst ut, men så kom smellene for Valencia. Uten Mata. Først et 0-2-tap for Rosenborg på Lerkendal og så 0-3 mot Sevilla. Flores ble sparket, Ronald Koeman kom inn og med nederlenderen ved roret snudde alt.

Koeman så det andre hadde sett i Mata, begynte å matche ham sammen med David Silva, David Villa, Joaquin og de andre stjernene. Først forsiktig. Så mer og mer.  Og det hjalp.

1. januar 2008 scoret han sitt første Valencia-mål da han puttet det avgjørende bortemålet i Copa del Rey-kvartfinalen mot Atletico Madrid. Så scoret han to mål i returkampen mot Barcelona i semifinalen og det viktige 1-0-målet på vei til en 3-1-seier i finalen mot Getafe.

La Liga-sesongen ble etter hvert en kamp om å unngå nedrykk fra La Liga, men etter fire seirer på de fem siste kampene så kunne Mata og Valencia puste lettet ut.

Mata hadde også gjort sin del av jobben etter fem mål på 17 kamper fra start.

To uker før han rundet 20 hadde han vunnet sitt første store klubbtrofé med finaleseieren i cupen – det andre store i karrieren. Det var imidlertid bare en begynnelse – akkurat som med Mata selv. Han kom til å gå fra betegnelsen stortalent til stjerne i løpet av de neste 12 månedene.

Sesongen etter, 20 år gammel, dunket han nemlig inn 13 mål og serverte 14 målgivende pasninger på totalt 39 kamper. Han scoret blant annet i en 4-0-seier borte mot Rosenborg, og spilte også i en 1-1-kamp mot FC København, og det var bare Barcelonas Xavi som serverte flere målgivende enn ham i hele La Liga.

Inn på A-landslaget

Mediene var imponert. Det var også A-landslagstrener Vicente del Bosque, og én måned før han fylte 21 år kom debuten i en VM-kvalifiseringskamp mot Tyrkia.

Han fikk nye sjanser i prøve-VM i Sør-Afrika like etter bursdagen sin, fortsatte med tre mål på bare 85 minutters spilletid fordelt på tre VM-kvalifiseringskamper sesongen før VM-sluttspillet, og ble belønnet med en plass i VM-troppen.

Mata ble aldri sentral i VM-sluttspillet, det ble med 20 minutters spill i en gruppespillskamp mot Honduras, men han ble verdensmester etter at Spania slo Robin van Persies Nederland etter en Andres Iniesta-scoring fire minutter før full tid i ekstraomgangene.

Uansett om kampen om fast plass i den spanske førstelleveren var ekstrem tøff, var Mata allerede blitt en stjerne på klubblaget.

Etter nevnte 13 mål og 14 målgivende i sin første hele sesong i Valencia, fulgte han opp med 16 mål og sju målgivende på 44 kamper i VM-sesongen 2010 og ni mål og 15 målgivende i 2010/11-sesongen – som 22-åring. Samme sesong var det i La Liga bare Real Madrids Mesut Özil som skapte flere sjanser etter åpent spill enn Mata.

I løpet av fire sesonger i Valencia, for klubb- og landslag viser statistikken 46 mål og 37 kamper og 143 kamper fra start.

Valencia var imidlertid i økonomiske problemer.

Trengte Mata-pengene

Pappa Mata fikset en avtale som både sønnen, Valencia og Chelsea kunne leve med, og resten har – inntil Jose Mourinho dro tilbake til Chelsea – vært et eneste stort eventyr for Mata.

Nei, Premier League klarte han ikke å vinne med Chelsea, men han ble kåret til lagets beste spiller da de vant Champions League og FA-cupen i debutsesongen og Europa League året etter. Han la pasningen til Didier Drogbas utlikning helt på tampen av Champions League-finalen mot Bayern, selv om han fort kunne blitt syndebukk da han bommet på lagets første straffe i straffekonkurransen.

En vanvittig debutsesong i Chelsea ga Champions League-trofeet og FA-cuptrofeet, og i fotball-EM i Polen og Ukraina ble det en tredje tittel. Mata fikk bare fire minutter med spilletid i hele turneringen, men de fire minuttene kom i finalen, og han fikk æren av å sette punktum med 4-0-scoringen minuttet etter at han kom innpå på slutten av kampen.

Han var egentlig aldri skadet, spilte hele tiden og i løpet av 114 kamper på to år i Chelsea scoret han 37 mål og serverte 51 målgivende pasninger. Han senket United på Old Trafford, og da David de Gea leverte sesongens beste redning oppe i krysset i en vanvittig 3-3-kamp på Old Trafford så var det etter et frispark fra Matas fot.

Selv under Mourinho skapte Mata i snitt dobbelt så mange sjanser per kamp som Oscar, Willian og André Schürrle. Han traff også bedre med pasningene enn den trioen, men han taklet og bidro mindre defensivt enn de tre.  Dermed fikk United sjansen til å sikre seg en av Europas mest kreative spillere fra en rival midt under pågående sesong.