– Jeg visste at vi slet, men da mamma vannet ut melken skjønte jeg at det var over

The Players’ Tribune er et nettsted hvor stadig flere toppidrettsutøvere forteller sine historier i førsteperson.

I forkant av VM delte Romelu Lukaku, som mandag scoret to mål i premieren mot Panama, sine historier fra oppveksten.

Som tidligere fortalt her på united.no hadde den belgiske 24-åringen en barndom og ungdomstid preget av både fattigdom og rasisme.

ANBEFALT: – Lukaku scoret på heading fra 15 (!) meter

– Vi var blakke

– Jeg husker øyeblikket da jeg forsto at vi var blakke. Jeg kan fortsatt se for meg blikket til moren min da hun sto foran kjøleskapet, forteller Lukaku i artikkelen.

– Jeg var seks år gammel og var hjemom for å spise lunsj i friminuttet vårt. Menyen var den samme hver eneste dag: brød og melk. Når du er et barn, tenker du ikke på det, men det var det eneste vi hadde råd til.

– En dag jeg kom hjem, sto moren min med en melkekartong ved kjøleskapet, men denne gangen drev hun og blandet den med noe. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Hun ga meg lunsjen min og smilte som om alt var normalt, men jeg skjønte umiddelbart at noe var på ferde.

– Hun hadde blandet vann i melken. Pengene våre holdt ikke ut uken. Vi var blakke. Ikke fattige, men blakke.

Løfte til bestefar

Faren til Romelu, Roger, var også profesjonell fotballspiller, men i artikkelen forteller United-stjernen at pengene fra hans karriere forsvant raskt.

Lukaku skriver videre at TV-signalene var det første som forsvant. Deretter elektrisiteten og varmtvannet. Det gikk så langt at Lukakus mor måtte «låne» brød av det lokale bakeriet og betale tilbake senere.

– Jeg visste at vi slet, men da hun blandet vann i melken skjønte jeg at det var over, hvis du skjønner hva jeg mener? Dette var livet vårt.

Som seksåring ga Romelu Lukaku et løfte til seg selv og Gud. Han skulle ta vare på moren sin og satte seg et mål om å debutere for Anderlecht innen han var 16 år.

Senere ga han det samme løftet til sin bestefar.

– Hver eneste kamp var en finale

I artikkelen forklarer den belgiske United-spissen hvordan den tøffe bakgrunnen hjalp ham gjennom utfordringene han støtte på både i lokalfotballen og på nasjonalt plan.

– Hver eneste kamp jeg spilte var en finale. Da jeg spilte i parken var det en finale. Da jeg spilte i barnehagen var det en finale. Jeg var dødsseriøs.

16 år og 11 dager gammel debuterte Lukaku for Anderlecht.

Den dag i dag drømmer han om at han kunne snakket med bestefaren sin en siste dag.

– Da kunne jeg fortalt ham at alt er i orden og at datteren hans har det bra. Ingen rotter i leiligheten. Ingen som sover på gulvet. Ikke mer stress. Vi har det godt nok.

– Ingen som må sjekke ID’en vår. De kjenner navnet vårt.