– Ja, han kan bli en United-hit

VICARAGE ROAD: United.no dro til London for å se Uniteds nye kjøp med egne øyne, og ble overbevist.

Publisert Sist oppdatert

WATFORD-CRYSTAL PALACE 2-2:

– Hva skjedde?

Det må Wilfried Zaha ha spurt seg selv etter et kvarter av fredagens kamp.

Watford ledet 2-0, og kantspilleren som United altså kjøpte i januar, men umiddelbart leide tilbake til Crystal Palace, hadde kun vært borti ballen to ganger.

To ganger, altså. På 15 minutter. Først hadde han et mislykket mottak utenfor egen 16-meter etter en corner. Den andre touchen kom da han ble truffet av en svak Watford-pasning.

– Hva er egentlig dette for noe, spurte jeg fra rad 8 blant Watford-fansen.

75 minutter senere hadde jeg fått de svarene jeg ønsket meg.

Hype?

Jeg må innrømme at jeg var spent før kampen. Jeg har sett ham i aksjon noen ganger tidligere, men da mest før han ble ordentlig aktuell for United, og også før han ble kjøpt.

Jeg så ham live i serieåpningen, også det faktisk mot Watford, og da klarte jeg ikke helt å se hva all oppstandelsen var om. En god kamerat er imidlertid Palace-fan, og jeg fikk lysende rapporter om herjingene hans utover høsten.

Etter at Palace og Zaha tapte sine fire første kamper denne sesongen, snudde nemlig alt 1. september. Etterpå spilte Zaha 16 strake kamper for England U21 og Palace uten tap. 14 av kampene ble vunnet. Mye fordi 19-åringen holdt lekestue med Championship-backene.

Landslagstrener Roy Hodgson la også merke til ham, og dermed ble han 14. november tidenes yngste spiller fra Championship som debuterte for Englands A-landslag. Han ble kastet innpå de siste snaue ti minuttene da England tapte 2-4 for et Zlatan Ibrahimovic-inspirert Sverige.

Kanskje ble det for mye?

Formen dalte i alle fall, før den ifølge rapportene har blitt litt bedre igjen nå på nyåret. Samtidig er han blitt United-spiller. Hverdagen er ny. Alt han gjør blir gjenstand for diskusjon. Er han vidunderet United håper han er? Eller er han katta i sekken?

I den første kampen etter overgangen ble han nøytralisert av Huddersfield-back Jack Hunt, og sosiale medier flommet over av et hylekor som ikke kunne forstå hva United så i den nå 20 år gamle kantspilleren fra Londons østkant.

Men jeg så det fredag kveld.

Skapte sjanse på sjanse

Etter to touch på 16 minutter og to baklengs i sekken, snudde nemlig det meste. Kanskje slappet Watford litt av etter ledelsen (som United har gjort litt for ofte denne sesongen). Palace kjempet seg i alle fall inn i kampen igjen. De klarte å utlikne banespillet i siste halvdel av 1. omgang, og etter hvilen var det bare snakk om Palace. De kjørte over Watford etter alle kunstens regler. Synd for meg – som satt på feil side av arenaen.

La det imidlertid være sagt med en gang. Zaha virker for meg ikke å være en spesielt god duellspiller, selv om han ser ok ut fysisk. Han trøkker ikke særlig til i mann til mann-dueller, og det slo meg et par ganger at han vil få kjørt seg mot duellsterke, fysiske Premier League- og Champions League-backer.

Det er imidlertid ikke som duellspiller United har hentet ham.

Det handler om hvordan han kan skade motstanderen.

Og hvis du gir den mannen ballen, rettvendt, så har han et register som er klart nærmere Nani enn Antonio Valencia.

Fra tribuneplass, og uten repriser, så det ut som om han stod bak nesten alt Palace skapte offensivt. Han kan finte med begge bein. Han går like gjerne innover som utover når han utfordrer, og selv om han er glad i å drible så hadde han i alle fall mot Watford også evnen til å legge inn tidlig hvis det var nødvendig.

Han er allerede blitt nevnt som en ny Ronaldo, og når det gjelder finteregister så kan jeg faktisk forstå det. Som allerede skrevet, han finter gjerne med begge bein, og han bruker gjerne begge bein i én og samme finte. Ronaldo klarte nesten ikke å ha ballen uten å leke litt. Spesielt i starten av United-karrieren. Sånn er også Zaha. Han er leken, og han har teknikken til å være det.

Det kan nok bli frustrerende stunder på Old Trafford, når dribleriene hans ikke lykkes.

Men du verden så moro det garantert kommer til å bli når han lykkes.

Jeg aner ikke mye om nivået på backen han møtte, tsjekkiske Daniel Pudil, men sistnevnte har i alle fall drøyt 20 A-landskamper for Tsjekkia så helt håpløst kan det ikke være. Mot en rettvendt Zaha var han imidlertid ganske så sjanseløs.

Jeg ble flere ganger sittende å tenke at den 20-åringen der, det kan bli en perfekt match for United. Jeg så for meg et United som ofte presser motstanderen tilbake på banen. Jeg så for meg et kontringssterkt United. Og jeg så for meg Zaha på høyrekanten. United vil ha evnen til å spille ham opp rettvendt, og jeg vil påstå at finteregisteret og evnen til å passere folk allerede er på et atskillig høyere nivå enn det Antonio Valencia og Ashley Young innehar.

Det er altså utgangspunktet Sir Alex får å jobbe med.

To gule

Mot Watford skiftet han side fra høyre til venstre i 1. omgang, for å komme mer med i spillet. Han tok faktisk en litt mer sentral offensiv rolle på slutten av omgangen. Grepene ga han mer ballkontakt, og kanskje mer selvtillit.

Etter hvilen var han nemlig tilbake på høyrekanten gjennom hele omgangen, men da trengte han heller ikke å skifte siden han gang på gang kom seg forbi motspillerne. Jeg talte at han på egen hånd skapte tre store målsjanser for Palace de siste 45 minuttene. To motspillere fikk også gule kort, etter at de måtte ty til ulovlige midler for å stoppe ham.

– Dette var en ganske bra kamp av ham, oppsummerte Palace-supporterne som ser ham i hver eneste kamp da jeg snakket med dem på toget inn til London sentrum etter kampen.

Ganske bra, altså?

Da må jeg innrømme at jeg gleder meg masse til å se ham veldig bra og fantastisk på Old Trafford neste sesong.

Powered by Labrador CMS