Tilgjengelighet: Ifølge hjemmesiden på Blockbuster, Strim og Google Play i Norge. På Google Play i Danmark. Jeg så den på Blockbuster etter å ha betalt 39 kroner for leie.
Tenk deg at Sir Alex Ferguson setter seg ned i stolen rett overfor deg.
Annonse
Så gir han deg 106 minutter av tiden sin, til å fortelle om hvem han er, hva som ligger bak suksessen og ikke minst en masse om United-tiden sin.
Han forteller også om kjærligheten og døden.
Han drar frem noen av notatene sine fra United-tiden, synger litt for deg og begynner å lese opp det som ikke kan kalles annet en et kjærlighetsbrev til kona si – skrevet da han var redd for å dø.
Hvis du har levd bare litt av livet ditt med skotten, eller hvis du er for ung til det, men bare skulle være litt opptatt av hva United egentlig står for, hva vi betyr, ja, da er dette pensum – 106 minutter du aldri kommer til å angre på at du setter av.
Jeg er selv 47 år gammel.
Jeg har levd med United i blodet i cirka 40 av de årene, og Sir Alex har vært en sentral del av livet mitt i 35 år. I løpet av de 106 minuttene stod hårene rett til værs flere ganger, i tillegg til at jeg igjen kjente hvordan noen store klumper vokste i halsen min.
Jeg sier ikke nødvendigvis at «Sir Alex Ferguson – Never Give In» er for alle, men jeg er veldig klar på at den er for alle som virkelig bryr seg om United.
Hvis du kun er opptatt av Paul Pogba, Marcus Rashford, den nye stopperen vi antakeligvis må ha og rykter så er det riktignok kanskje ikke filmen for deg.
Annonse
Men hvis du virkelig bryr deg om United, bakgrunnen vår, hvordan vi ble hva vi er og hva slags verdier som ligger i bunn, da er den det.
Hvis du noen gang har nikket delvis eller helt anerkjennende til ordet «United-DNA» eller har hatt en tanke om hva det uttrykket faktisk betyr, så er dette filmen for deg.
Eller om du kanskje en gang de siste par årene har stilt deg positiv til Ole Gunnar Solskjærs forsøk på å få til det som karakteriseres som «cultural reboot» og også nordmannens forsøk på å finne tilbake til «The United Way», så er dette filmen for deg.
Hårene reiste seg på armene mine allerede to sekunder ut i filmen, da Sir Alex satte seg ned.
I løpet av noen sekunder så skjønte man også at det var en sårbar kjempe som satt foran deg, at det er så mange lag på mannen som skapte United slik vi nå kjenner klubben.
I løpet av bare noen sekunder var vi nemlig tatt med på en på en quiz, men også på døden.
Mye av filmen har nemlig Fergusons hjerneblødning som et utgangspunkt, frykten for å glemme, frykten for å dø, nervøsiteten før comebacket på Old Trafford og du får se bilder og videoer som du aldri før har sett. Alt satt flott sammen og med bruk av alle de virkemidlene du forventer av en ordentlig film, ikke minst musikk.
Det var altså 80 prosent sjanse for at han ikke skulle overleve. Fire andre ble behandlet for hjerneblødning samtidig som Sir Alex.
Annonse
Tre av dem døde.
PÅ PREMIEREN: Slik så Sir Alex ut på premieren i England for et par uker siden.
Men selv om dette er en film om United, så tar det ganske nøyaktig 53 av de 106 minuttene før det handler konkret om United.
Først handler det nemlig om reisen til United, oppveksten, verdiene han tok med seg, de to årene han gikk helt uten å snakke med faren og planene hans om å emigrere til Canada – da skjebnen plutselig ville ha det annerledes.
Du får en ærlig Sir Alex – som innrømmer at han ofte gikk for langt, som ikke alltid nøyaktig husker hvorfor han gjorde alt han gjorde.
Du får åpenbart en Sir Alex presentert slik han selv og familien ønsker at han skal huskes, siden filmen er laget av sønnen Jason, men ikke en gang tar jeg meg i å tenke at dette var konstruert, lettvint, overflatisk eller som en klassisk, kjedelig PR-fortelling for å lage et glansbilde.
I et glansbilde hører man ikke om da han ble kastet i arresten eller banket opp gutten som mobbet broren.
Jeg sitter i stedet med inntrykket av at jeg ble enda mer kjent med mannen som skapte det moderne United, det United som Ole Gunnar Solskjær nå vil skape, basert på de verdiene han plukket med seg fra managerlegenden.
Ryan Giggs er med.
Eric Cantona også, sønnene og kona Cathy er også med, og den ene sønnen var klar på at han sa til faren at «han aldri kom til å lykkes i United», at de måtte dra hjem igjen før «familien ble ødelagt».
Redningen ble, som alle vet, FA-cupen i 1990, en reise som får sin plass i filmen. Akkurat som at vrakingen av Jim Leighton før FAcupfinale-returen gjør det.
Sir Alex visste at han ødela en mann, men står på at avgjørelsen er rett. Så brutalt. Så ærlig.
Annonse
Selv om det tok tid å forme et nytt United, ett som skulle dominere verdensfotballen, så ga heller aldri Sir Alex seg. Til slutt ble Treble-suksessen i 1999 selve kronen på verket. Derav tittelen «Sir Alex Ferguson – Never Give in».
De minuttene i filmen der kameraet kun følger Sir Alex når United utlikner og vinner 99-finalen er magiske.
Først og fremst føles «Sir Alex Ferguson – Never Give In» likevel som en slags kjærlighetshistorie, om verdier, familie, bakgrunnen hans, lidenskapen til fotballen, lidenskapen til ledelse og etter hvert lidenskapen til United.
Det er én ting å lese en av mange gode Sir Alex-bøker, men det er noe annet å høre han snakke direkte til deg (eller mer korrekt: sønnen Jason), på en måte som virker ganske ufiltrert og med de refleksjonene en har hatt når man har vært så nær døden som han var.
Jeg så denne filmen alene da jeg skrev disse linjene, men er ikke i tvil om at jeg må forsøke å overtale både kona og 15-åringen, som begge følger United tett, om at dette er vel verdt 106 minutter.
Jeg er fullstendig klar over at deler av dette kan være for dyptgående for 15-åringen som ikke levde direkte med Fergusons United, men dette føles så viktig og så bra at det 6eren på terningen kjentes helt på sin plass, også selv om United.no ikke hadde vært en United-side.
